Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
29.03.2019
SAMFUNNSTOFF
En fremtid uten arbeid

Våre finske naboer har testet ut inntekt uten betingelser. Er borgerlønn en god idé?

Hva ville du gjort dersom du var sikret en minimumsinntekt uansett hva du brukte tiden din på? Ville du satt deg ned i sofaen og blitt sittende, eller ville du fortsatt med å gå på jobb?

Det har finnene forsøkt å finne ut av. Finland har i løpet av de siste to årene gjennomført forsøk med borgerlønn. Borgerlønn er en universell utbetaling til hele befolkningen, for å sikre at alle har midler nok til å dekke sine grunnleggende behov. Det stilles ingen krav til deg, og eventuell lønn fra arbeid blir lagt på toppen av borgerlønnen.

Ikke la lønnen definere jobben
For noen kan borgerlønn høres ut som et liv i sus og dus, uten bekymringer. Dersom resten fortsetter med å bygge landet, kan vel alle fortsatt vinne? Idealet om at slit og hardt arbeid har en verdi i seg selv er kanskje utdatert? For om økonomien vokser og landet seiler fremover, er det det vel ikke et problem at noen av oss sitter på rumpa?

Anja Askeland er leder for Bien Norge, en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon som ble stiftet for å fremme informasjon om borgerlønn i Norge. Hun peker på at det er noe rart med hvordan vi definerer arbeid. Dersom en hjemmehjelp tar vare på en eldre dame, regnes dette som arbeid. Men dersom mannen hennes gjør den samme jobben, anser man det ikke som arbeid. Slikt arbeid gir ikke rett til pensjon, det betaler ikke lønn, og det inngår ikke i målene våre på økonomiens størrelse og vekst.

Vi må slutte å definere arbeid ut fra en pengetransaksjon, sier Askeland.

Askeland mener at det kun er frie mennesker som kan kvalifisere som reelle deltakere i demokratiet, og at borgerlønnen vil sikre den friheten. Hun tror også vi vil kunne se mer kreativ virksomhet dersom vi ikke lar lønnen definere jobben, og at omsorg vil få en høyere verdi.

Vi trenger et varmere samfunn med mer rom for kunst og kreativitet, sier Askeland.

Vil gi folk makt over egen tid
I teorien kan man argumentere for borgerlønn både fra venstresiden og fra høyresiden i politikken. Fra venstre kan man si det er en måte å sikre et permanent finansielt sikkerhetsnett på. Fra høyre kan man si borgerlønn er en god idé fordi den kan brukes til å krympe velferdsstaten. Ved å samle en rekke byråkratiske velferdstjenester i en enkel og universell utbetaling, vil man kunne redusere utgiftene til administrasjon.

Når du får utbetalt borgerlønn er du fri, fordi den er helt betingelsesløs. Din verdi blir anerkjent uavhengig av hva du gjør. Da vil alle kunne være ansvarlig for sitt eget liv, sier Askeland.

Hun forklarer at med borgerlønn vil alle få makt over sin egen tid.

Folk vil ikke lenger si «jeg må på jobb», de vil si «jeg vil på jobb».

Mathilde Fasting jobber i Civita. Hun trekker frem at de som mottar trygdeytelser i dag utgjør et spekter av mennesker i ulike situasjoner. Hun mener at man med universell borgerlønn lettere vil kunne utnytte arbeidsevnen til disse menneskene. Universelle ordninger sikrer oss mot trygdefeller, fordi man ikke mister stønaden selv om man får seg jobb. Slik vil det lønne seg for alle å gå ut i arbeid.  

LES OGSÅ: Psykosemysteriet 

Teknologien stjeler jobbene våre
Ny teknologi vil trolig øke levestandarden vår, men det kan også føre til store utfordringer på arbeidsmarkedet. I et globalt perspektiv ser vi at flere jobber i den moderne økonomien ikke betaler levedyktige lønninger. Et kanskje enda større problem er at mange av disse jobbene snart kan forsvinne. Borgerlønnen kan bidra til å løse begge disse problemene.

Mekaniseringen av samfunnet vil fristille oss. Men, vi må sikre at vi deler overskuddet, sier Anja Askeland.

Fasting er enig i at fremtidens arbeidsmarked vil kunne gjøre det aktuelt med borgerlønn. Med økonomisk vekst som ikke skaper nok arbeidsplasser, kan det hende vi må se etter nye måter å organisere arbeidslivet på. Hun legger imidlertid til at denne utviklingen fortsatt befinner seg langt frem i tid, og at det i så fall vil være en dramatisk omveltning.

Jeg tror nok vi vil fortsette i vanlige jobber i flere år fremover, sier Fasting.

Kjell Gunnar Salvanes, professor i arbeidsmarkedsøkonomi ved NHH, mener det er grunn til å tro at mange kan miste jobben som et resultat av robotisering. Men i likhet med Fasting peker han på at det også vil oppstå mange nye jobber.

Alt i alt kan det bli slik at like mange vil gå arbeidsledige som nå. Dette er noe man også har sett i forbindelse med tidligere bølger med teknologisk omveltning, sier Salvanes.

Går folk på jobb?
Det finske eksperimentet har tatt utgangspunkt i de arbeidsledige. Mens en gruppe har mottatt borgerlønn, har kontrollgruppen fått vanlig arbeidsledighetstrygd i samme periode. Etter ett år viser dataene ingen forskjeller på sysselsettingen i de to gruppene. Dermed kan man ikke konkludere med at borgerlønn vil føre til at folk setter seg i sofaen og blir sittende. Samtidig kan man heller ikke konkludere med at borgerlønn gjør det lettere å komme ut i arbeid, sammenlignet med vanlig arbeidsledighetstrygd.

Fasting i Civita peker på at det ville vært interessant å se hvordan sysselsettingen hadde blitt påvirket over en lengre tidsperiode. Hun mener at finnene ikke burde ha avsluttet eksperimentet så tidlig, da man kunne fått tydeligere svar.

Jeg tror ikke argumentet om at borgerlønn er pasifiserende holder, sier Fasting.

Professor Salvanes sier seg enig i at eksperimentet var for kortvarig, men er ikke like sikker på konseptet som Fasting. Han forklarer at en innføring av borgerlønn kan få flere til å trekke seg fra arbeidsmarkedet, fordi man er sikret en grunnleggende inntekt selv om man ikke jobber. På den andre siden peker han på at borgerlønn kunne stimulert til entreprenørskap, da den potensielle fallhøyden ikke ville vært like stor.  

Finnene har det bedre
Ett av funnene i det finske eksperimentet er imidlertid at gruppen som mottok borgerlønn meldte om økt livskvalitet og en mindre stressende hverdag. Det er likevel ikke klart om dette er tilstrekkelig for å forsvare en dyr universell ordning.

Fasting i Civita mener at dersom dette er eneste effekt av å innføre borgerlønn, er det vanskelig å argumentere for ordningen. Borgerlønn kan i så tilfelle ikke forsvares. Salvanes er enig, og understreker i tillegg at effekten på livskvalitet var relativ liten.

Hadde norsk borgerlønn blitt for dyrt?
Askeland poengterer at forskjellene i samfunnet øker. Hun mener vi ser en utvikling der pengene finner veien til stadig færre hender.   

Dette er et stort og globalt problem. Pengene fortsetter å gå oppover. For å få økonomien til å fungere, må vi få pengene lengre ned i systemet, sier Askeland.

Fasting ser utfordringene Askeland peker på, men understreker at en borgerlønn som kunne konkurrert med eksisterende ordninger ville blitt svært dyr. Hun tar derfor heller til orde for harmonisering av de ulike behovsprøvde ytelsene. Hun ser ingen grunn til at det skal være så store forskjeller mellom å motta sosialstønad, uføretrygd eller sykepenger.

Da ville vi nærmet oss noe. Ikke en universell ordning, men mindre kategorisering av mennesker. Det ville vært mer oversiktlig, og ført til mindre administrasjonskostnader.

LES OGSÅ: Less is more (money)

 

SAMFUNNSTOFF
En fremtid uten arbeid

Våre finske naboer har testet ut inntekt uten betingelser. Er borgerlønn en god idé?

Hva ville du gjort dersom du var sikret en minimumsinntekt uansett hva du brukte tiden din på? Ville du satt deg ned i sofaen og blitt sittende, eller ville du fortsatt med å gå på jobb?

Det har finnene forsøkt å finne ut av. Finland har i løpet av de siste to årene gjennomført forsøk med borgerlønn. Borgerlønn er en universell utbetaling til hele befolkningen, for å sikre at alle har midler nok til å dekke sine grunnleggende behov. Det stilles ingen krav til deg, og eventuell lønn fra arbeid blir lagt på toppen av borgerlønnen.

Ikke la lønnen definere jobben
For noen kan borgerlønn høres ut som et liv i sus og dus, uten bekymringer. Dersom resten fortsetter med å bygge landet, kan vel alle fortsatt vinne? Idealet om at slit og hardt arbeid har en verdi i seg selv er kanskje utdatert? For om økonomien vokser og landet seiler fremover, er det det vel ikke et problem at noen av oss sitter på rumpa?

Anja Askeland er leder for Bien Norge, en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon som ble stiftet for å fremme informasjon om borgerlønn i Norge. Hun peker på at det er noe rart med hvordan vi definerer arbeid. Dersom en hjemmehjelp tar vare på en eldre dame, regnes dette som arbeid. Men dersom mannen hennes gjør den samme jobben, anser man det ikke som arbeid. Slikt arbeid gir ikke rett til pensjon, det betaler ikke lønn, og det inngår ikke i målene våre på økonomiens størrelse og vekst.

Vi må slutte å definere arbeid ut fra en pengetransaksjon, sier Askeland.

Askeland mener at det kun er frie mennesker som kan kvalifisere som reelle deltakere i demokratiet, og at borgerlønnen vil sikre den friheten. Hun tror også vi vil kunne se mer kreativ virksomhet dersom vi ikke lar lønnen definere jobben, og at omsorg vil få en høyere verdi.

Vi trenger et varmere samfunn med mer rom for kunst og kreativitet, sier Askeland.

Vil gi folk makt over egen tid
I teorien kan man argumentere for borgerlønn både fra venstresiden og fra høyresiden i politikken. Fra venstre kan man si det er en måte å sikre et permanent finansielt sikkerhetsnett på. Fra høyre kan man si borgerlønn er en god idé fordi den kan brukes til å krympe velferdsstaten. Ved å samle en rekke byråkratiske velferdstjenester i en enkel og universell utbetaling, vil man kunne redusere utgiftene til administrasjon.

Når du får utbetalt borgerlønn er du fri, fordi den er helt betingelsesløs. Din verdi blir anerkjent uavhengig av hva du gjør. Da vil alle kunne være ansvarlig for sitt eget liv, sier Askeland.

Hun forklarer at med borgerlønn vil alle få makt over sin egen tid.

Folk vil ikke lenger si «jeg må på jobb», de vil si «jeg vil på jobb».

Mathilde Fasting jobber i Civita. Hun trekker frem at de som mottar trygdeytelser i dag utgjør et spekter av mennesker i ulike situasjoner. Hun mener at man med universell borgerlønn lettere vil kunne utnytte arbeidsevnen til disse menneskene. Universelle ordninger sikrer oss mot trygdefeller, fordi man ikke mister stønaden selv om man får seg jobb. Slik vil det lønne seg for alle å gå ut i arbeid.  

LES OGSÅ: Psykosemysteriet 

Teknologien stjeler jobbene våre
Ny teknologi vil trolig øke levestandarden vår, men det kan også føre til store utfordringer på arbeidsmarkedet. I et globalt perspektiv ser vi at flere jobber i den moderne økonomien ikke betaler levedyktige lønninger. Et kanskje enda større problem er at mange av disse jobbene snart kan forsvinne. Borgerlønnen kan bidra til å løse begge disse problemene.

Mekaniseringen av samfunnet vil fristille oss. Men, vi må sikre at vi deler overskuddet, sier Anja Askeland.

Fasting er enig i at fremtidens arbeidsmarked vil kunne gjøre det aktuelt med borgerlønn. Med økonomisk vekst som ikke skaper nok arbeidsplasser, kan det hende vi må se etter nye måter å organisere arbeidslivet på. Hun legger imidlertid til at denne utviklingen fortsatt befinner seg langt frem i tid, og at det i så fall vil være en dramatisk omveltning.

Jeg tror nok vi vil fortsette i vanlige jobber i flere år fremover, sier Fasting.

Kjell Gunnar Salvanes, professor i arbeidsmarkedsøkonomi ved NHH, mener det er grunn til å tro at mange kan miste jobben som et resultat av robotisering. Men i likhet med Fasting peker han på at det også vil oppstå mange nye jobber.

Alt i alt kan det bli slik at like mange vil gå arbeidsledige som nå. Dette er noe man også har sett i forbindelse med tidligere bølger med teknologisk omveltning, sier Salvanes.

Går folk på jobb?
Det finske eksperimentet har tatt utgangspunkt i de arbeidsledige. Mens en gruppe har mottatt borgerlønn, har kontrollgruppen fått vanlig arbeidsledighetstrygd i samme periode. Etter ett år viser dataene ingen forskjeller på sysselsettingen i de to gruppene. Dermed kan man ikke konkludere med at borgerlønn vil føre til at folk setter seg i sofaen og blir sittende. Samtidig kan man heller ikke konkludere med at borgerlønn gjør det lettere å komme ut i arbeid, sammenlignet med vanlig arbeidsledighetstrygd.

Fasting i Civita peker på at det ville vært interessant å se hvordan sysselsettingen hadde blitt påvirket over en lengre tidsperiode. Hun mener at finnene ikke burde ha avsluttet eksperimentet så tidlig, da man kunne fått tydeligere svar.

Jeg tror ikke argumentet om at borgerlønn er pasifiserende holder, sier Fasting.

Professor Salvanes sier seg enig i at eksperimentet var for kortvarig, men er ikke like sikker på konseptet som Fasting. Han forklarer at en innføring av borgerlønn kan få flere til å trekke seg fra arbeidsmarkedet, fordi man er sikret en grunnleggende inntekt selv om man ikke jobber. På den andre siden peker han på at borgerlønn kunne stimulert til entreprenørskap, da den potensielle fallhøyden ikke ville vært like stor.  

Finnene har det bedre
Ett av funnene i det finske eksperimentet er imidlertid at gruppen som mottok borgerlønn meldte om økt livskvalitet og en mindre stressende hverdag. Det er likevel ikke klart om dette er tilstrekkelig for å forsvare en dyr universell ordning.

Fasting i Civita mener at dersom dette er eneste effekt av å innføre borgerlønn, er det vanskelig å argumentere for ordningen. Borgerlønn kan i så tilfelle ikke forsvares. Salvanes er enig, og understreker i tillegg at effekten på livskvalitet var relativ liten.

Hadde norsk borgerlønn blitt for dyrt?
Askeland poengterer at forskjellene i samfunnet øker. Hun mener vi ser en utvikling der pengene finner veien til stadig færre hender.   

Dette er et stort og globalt problem. Pengene fortsetter å gå oppover. For å få økonomien til å fungere, må vi få pengene lengre ned i systemet, sier Askeland.

Fasting ser utfordringene Askeland peker på, men understreker at en borgerlønn som kunne konkurrert med eksisterende ordninger ville blitt svært dyr. Hun tar derfor heller til orde for harmonisering av de ulike behovsprøvde ytelsene. Hun ser ingen grunn til at det skal være så store forskjeller mellom å motta sosialstønad, uføretrygd eller sykepenger.

Da ville vi nærmet oss noe. Ikke en universell ordning, men mindre kategorisering av mennesker. Det ville vært mer oversiktlig, og ført til mindre administrasjonskostnader.

LES OGSÅ: Less is more (money)

 

Neste artikkel
Blåskjell på budsjett