Du har alltid visst at du fortjener bedre. Helt siden smør-Fredrik glupset i seg brødskivene sine med både brunost og bringebærsyltetøy i fjerde klasse, har du bannet på at du en dag skal vise verden hvem som egentlig er sjefen. Du har alltid sett ned på proletariatet, på hjulene i maskineriet. Men nå er det du som lager spillereglene. Du er tatt opp i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole. Du smører endelig din egen matpakke, og du skal opp og frem i verden.

Andre skoledag investerer du i en babyblå hesteskjorte som skal bli ditt glidemiddel inn i bærumssosietetens forlokkende lag. Det er med stor skuffelse du får avskjed på grått aksjepapir når alle undergrunnsklubbene på skolen stenger sine dører for deg etter en i overkant drøy trusevits på koropptaket.

Den sosiale fiaskoen bringer de små grå tilbake til et materielt markeringsbehov fra barndommen. Synsnerven overkjøres av flashbacks til smør-Fredrik med syltetøytruten som presser hodet ditt ned i doskåla. Det kan ikke bli sånn igjen.

Et fuktig møte med store B
Du har hørt noen rykter om at Kapitalistisk Rikfolkeparti (KrF) prioriterer opptak etter lommebokstørrelse over evnen til å innta pungshots på Jacob Aall. Her kan du endelig spise bringebær med de store. Du må bare bli rik først, og det fort som fy.

Tankene dine streifer innom både aksjer og obligasjoner, men det virkelige gullet finner du etter en fuktig lørdagskveld med kjøttbanking foran skjermen. Jasmin på live-cam er kåt og vil kle av seg for akkurat deg, men hun tar ikke Vipps. Ditt første møte med kryptovaluta ender i en pulserende runkesamvittighet og en bunnsolid forretningsidé.

Selv om du anser deg selv som dreven på økonomi, står det dårligere til med datakunnskapene dine enn i Fiskeridepartementet. Du har en erindring om den gangen Trude-Britt fra zumbatimen skrøt av sin kolleksjon av nå utdødde dyrearter kjøpt i nettets mørkeste rennestein. Hun svøper deg i blokkjedens krybbe, og innvier deg i kryptovalutaens forgylte verden.

Til tross for din ensomme tilværelse, vet du med deg selv at du er et flokkdyr. Du har ikke baller eller nerver til å bli Gordon Cyber-Gekko uten en medsammensvoren. Valget faller på din mildt nevrotiske og lett påvirkelige romkamerat. Vennskapet har tatt en vending i feil retning etter at han begynte å frekventere norsk Fur-Forum. Krypto kan være sårt trengt næring for bromancen deres, samt en kostnadseffektiv sosialiseringsplattform, da det ligger en åpenbar gevinst i alle pengene dere skal tjene på bitcoins sammen.

LES OGSÅ: Syt og snyt

BitBender
De første dagene tenker du ikke så mye på at du er tjue ganger innom for å sjekke valutakursen, men fastlegen din noterer en uvanlig rykning i det høyre øyet ditt. Du setter XE Valuta Converter på auto-oppdatering og jubler inni deg hver gang Trump truer Rocket Man, siden frykt for dommedag er positivt korrelert med siffrene på saldobalansen din. Du setter opp abonnement på både BitBender og Blockchains&whips, og trekker deg lengre inn i skallet ditt.

Lenge peker pilene i riktig retning, og du justerer pengebruken etter forventet fremtidig inntekt, slik du har lært på NHH. Med dagens kursutvikling er det rimelig å anta at du vil ha 150 millioner kroner innen atten måneder, så du blir den mest spandable distributøren av femtilapper i svette rompesprekker på Bergen Gentlemen’s Club. Det er livssyklushypotesen satt i system.

Men du trenger mer dineros, og er illikvid for øyeblikket. Løsningen får du servert på sølvfat av Hollywood, når mamma tvinger deg med for å se «The Big Short» på kino. Kryptovalutaen har i løpet av dagen falt like brått i kurs som toppolitikere etter #metoo, og du skjønner at det er lurt å selge før bunnen er nådd. Kompisen din ber deg ha is i magen, men som økonomistudent vet du best. Jævla hodler. Du selger alt sporenstreks, så slipper du å tenke mer på det. Bitcoin er ute. Du har oppdaget en ny kryptomyntenhet som i følge en anmeldelse på Yelp skal ha «stort potensiale», og i tillegg er det en søt hund på den. Du investerer alt du eier i dogecoin.

Brennende misantropi
Tre måneder senere er ikke hunden like søt, og du selger deg ut med et mindre tap. Kompensatorisk forteller du familien at du ikke kommer til å kjøpe julegaver til dem i år, fordi du er en nobel ridder som ikke vil gi bort barnearbeid og miljøgifter til dine kjære i høytiden.

Dine høye tanker om din etiske overlegenhet får deg til å glemme kryptovaluta. Du finner roen i gløgg og krampaktig «familiehygge». Telenor har ikke bygget ut 3G i den lille dalen der du bor sammen med dommedagssekten din, og det er ikke før du fet og blid vender grisesnuten tilbake til storbyen at du oppdager at selvfølelsen din ikke er det eneste som har steget i løpet av desember.

Tilbake i Bergen har kompisen din solgt seg ut av dyr krypto med dundrende overskudd og begynt å skrive kryptologiske selvhjelpsbøker til stødig inntekt. Det vil alltid være etterspørsel fra desperate mennesker på jakt etter rask lykke og sosial anerkjennelse, forklarer han. Du smiler og gratulerer ham, men merker at du egentlig hater fyren, og at du hater deg selv for at du ikke klarer å unne ham suksessen. Selvhatet ditt driver deg dypere inn i en misantropisk spiral.

Alt du vet er at han må brytes ned. Stykke for stykke. Du skal lage åtte desimaler av selvbildet hans og selge det til svette menn på det mørke nettet. Du informerer ham om at bitcoin-gruvedrift er en miljøkatastrofe, og at han gjennom å eie bitcoins direkte bidrar til å proppe uskyldige norske tenåringer fulle av syntetisk heroin. Han gjentar at han har solgt seg ut, og et eller annet med at noen må ta jobben med å dra krypto frem i lyset, og at han dessuten donerer penger til Røde Kors. Han er tydeligvis helt blåst.

En stygg Leonardo DiCaprio
Dagene går. Vinter blir til vår, og slapsen legger seg både i gatene og sinnet ditt. Du drømmer om trusekanter bugnende av 50-lapper og Teslaen du aldri fikk kjøpt. Det personlige nummerskiltet ditt med «THX BTC» støver vekk i hjørnet av rommet, under en stadig stigende sjø av forkrøplet toalettpapir. Jasmin vil ikke snakke med deg, og kompisen din er rett som det er på furry-konvensjoner med koalabjørnkostymet sitt og en fet, to-faktor-kodet lommebok. Det kan ikke slutte her.

Du tar opp et forbrukslån og bestemmer deg for å gå inn én siste gang. Kurvene peker jo bare oppover, og alternativkostnaden spytter deg daglig i trynet. Men i det du kjøper, skjer det noe helt utrolig. Folk skriker boble, bankene slår seg i brystet, og Rocket Man skal plutselig bli fredsprisvinner!

Dagen etter investeringen din, forstår du at du har satt alle pengene dine på et synkende skip. Du ser din koloni av lånte midler krympe raskere enn dollarpølsa di i kaldt badevann, og drømmer om en plass i skoene til personen som senket KMS Helge Ingstad. Bitcoins har truffet et isberg, og skotte etter skotte fylles med realitetssjekk og håpløshet. Boblen har sprukket. Satoshi Nakamoto står på broen og gjør honnør mens orkesteret spiller Alexander Rybaks «Fairytale» i prestissimo. Céline Dion fyller hjernebarken din med bly, mens du fortvilt klamrer deg fast til et isflak som stadig krymper som følge av strømforbruket til kinesiske bitcoin-gravemaskiner. Du strekker en fortvilet hånd til kompisen din og trygler om en gresk krisepakke, men señor dinero har ingen sympati for det du har blitt: atter et medlem av proletariatet. Du synker stadig lengre ned i maskinoljen, mens erindringen av en klassereise som gikk feil vei manifesterer seg foran øynene dine. Du har kjøpt på topp, men havnet på bunn. FAEN.

LES OGSÅ: En eksamensperiode fra helvete