Fot i Hosen
Etter 41 år har en av de eldste skomakerne i Bergen lagt skopussen på hylla, og slipper nå til en ny spire for å videreføre tradisjonen.
1. april 2019

Stoff fortsetter denne måneden med å besøke de lidenskapelige sjelene som fyller Bergens butikklokaler. I disse dager er det mye fokus på gjenbruk. Likevel er det nok mange som kjenner seg igjen i å kjøpe et par sko, for så å bruke dem nesten hver dag til det ikke er sosialt eller helsemessig akseptabelt å bruke dem mer. Deretter kaster man dem bort og kjøper et nytt par. I våre gjenbrukstider er det viktig å huske at det finnes personer som kan ta i mot våre sårede fotsoldater og vekke dem til live.

Hos Hosen

Stoff møter skomakeren i sin lille butikk og verksted i Vestre Torggate. Når vi entrer lokalet, blir vi møtt med en klassisk liten bjelle som varsler om vår ankomst. Butikkhyllene er fylt med skopuss, koster og sprayer, omkranset av et nostalgisk, vintage møblement. Bak disken finner vi Cathinke Hosen. Hun er skomaker, og åpnet sitt eget verksted for et halvt år siden, i en alder av 27.

Det tar ikke lang tid før man skjønner at man snakker med en som brenner for yrket sitt. Når vi spør om hvordan man finner ut at man vil bli skomaker i våre tider, forteller Cathinke at hun alltid har vært interessert i kreativt arbeid:

Jeg gikk på design og tekstil-linja på videregående, og begynte senere å studere visuell kommunikasjon i Bergen. Etter nesten to år droppet jeg ut, og fant så tilfeldigvis en stilling som skomaker.

Cathinke forteller at hun aldri hadde sett for seg at hun ville ende opp i dette yrket, men at kjærligheten har blomstret opp gjennom arbeidet.

En skomaker holder jo på med mye mer enn bare sko. Jeg fikser jakker, sekker, gitarkasser og alt imellom. Jeg reparerer veldig mye forskjellig for folk, og det er en utrolig god følelse å se at det gir en så øyeblikkelig effekt.

 

Store sko å fylle
Cathinke tok over verkstedet fra skomakerveteranen Svein Åge Moldestad, som har holdt på i Vestre Torggate i 41 år. Hun anerkjenner at det foreligger en forventning om å fortsette den gode tradisjonen som er bygd opp, samt å tilby stamkundene den samme gode servicen og litt til.

Cathinke konkurrerer nemlig også med to andre skomakere i Bergen sentrum. Hun forteller at hun skulle ønske det var litt bedre samhold mellom dem.

Vi er en liten gruppe, men har ikke mye med hverandre å gjøre. Jeg har lyst til å gjøre noe med det, men også å bygge samhold med andre typer lokalbedrifter.

I følge Cathinke reparerer de tre skomakerne opp mot 25 000 par sko hver i året, slik at det absolutt er et stort marked for dette i Bergen. Videre forteller hun at hun legger merke til flere og flere unge som oppsøker tjenestene hennes, nå da det er blitt større kultur for å ta vare på tingene sine. Man skal heller ikke være redd for å ta med seg hullete Adidas-sko, legger Cathinke til. Det foregår store endringer innen skoteknologi, og dagens skomakere må holde seg hyppig oppdaterte på sosiale medier for å få med seg de nyeste endringene, slik at de kan hjelpe de unge med sine utslitte sneaks.

 

Sure føtter
Cathinke elsker det meste med jobben sin, men mener at folk må bli flinkere med hygiene når de skal overlevere skoene sine til butikken. Det er ikke sjeldent hun får inn gjørmete fjellsko og utsvettede fotballsko.

Bare stikk en støvsuger ned i skoene en gang i blant, sier Cathinke og dunker en sko ned i disken. Fra skoen drysser det ned en liten haug med døde hudceller.

Dette er bare småting, sier hun fort, og forteller at de fleste er flinke. Hun vet at det er lett for folk å glemme at sko er et plagg som et hvilket som helst annet. De må vaskes og luftes i blant, de også.

Det gøyeste med jobben må være når jeg får veldig utfordrende prosjekter der jeg må gjøre en skikkelig innsats, for så å kunne gi skoene tilbake til kunden og si at jeg virkelig er fornøyd med arbeidet mitt. Det er veldig gøy å se når de blir overrasket over resultatet.

Skor seg for fremtiden
Det er tydelig at Cathinke Hosen brenner for skomakeri. Bare i løpet av vårt korte besøk fikk vi en haug med råd om hva man bør gjøre for å passe på skoene sine, og det ble klarere for hvert minutt som gikk hvor mye kunnskap Cathinke bærer på. Det er nok mange som kan ha godt av å reise en tur innom sin lokale skomaker for en samtale.

Før vi drar fra den lille butikken, en sko-deodorant rikere, forteller Cathinke at hun er spent på hva fremtiden vil bringe. Butikken er fortsatt veldig fersk, og hun vet ikke om hun skal følge tradisjonen med å gjøre yrket sitt livsvarig, sånn som mange skomakere har gjort før henne. Men sånn det ser ut nå koser hun seg, og hun gleder seg til å se hvordan det nye skomaker-kapittelet i livet hennes vil utspilles.