Egge, tidligere halvdel av den Vibbefanger-signerte duoen Shakanaka, lanseres nå som soloartist på Bergen Mafia Records. 15. mars kommer debutalbumet Egge Stadium.

Artistnavnet ditt, Egge, har fulgt med deg siden tiden i Shakanaka og er ganske selvforklarende, men tittelen på det nye albumet, Egge Stadium, må du nesten utdype.

– Det var et navn som bare dukket opp i hodet mitt ganske tidlig i arbeidet med albumet og som jeg synes hadde en fin klang. For meg er alt som har med musikk å gjøre ganske intuitivt.

Er tittelen en spådom om scenene du kommer til å spille på?

– Ja, det kan du kanskje si, men det ligger også en ironi i tittelen. Jeg har på en måte prøvd å lage et svært album som skal kunne spilles på stadioner, men så er det egentlig bare en lo-fi greie der jeg og noen venner prøver så godt vi kan å spille instrumenter vi egentlig ikke kan spille så godt. Det blir et slags ordspill som kan bety mye, men så betyr det egentlig ikke så mye likevel.

Uten øvrig sammenligning er det et fotballstadion i Steinkjer som heter Egge Stadion.

– Det har jeg faktisk hørt! Da jeg var med resten av Vibbefanger til Trondheim i høst for å spille på Vibbefestival vurderte jeg faktisk å ta en tur dit. Det hadde sikkert vært morsomt på Instagram.

LES OGSÅ: Iris – profesjonell soveromspop

Bergens Tidende har kalt «Swallowing My Own Piss», den første singelen fra albumet, for «en av de skitneste rockelåtene på lenge». Hvordan vil du selv beskrive musikken din?

– Jeg vet ikke helt hva de mente med det, men kanskje er det et ord som kler både musikkstilen min og teksten i sangen, siden den også er litt skitten? Jeg føler jo at skittent er et veldig positivt ord, all musikk nå til dags er så steril og overprodusert.

Svelger du alltid?

– Ikke alltid. Men jeg sluttet i jobben min i Posten for ikke så lenge siden, og vurderer å prostituere meg for å tjene litt penger igjen. Da må jeg kanskje begynne med det.

Etter albumslipp skal du være med som support på Europaturneen til Kakkmaddafakka. I en episode av podcasten Republikken kaller frontmann Axel Vindenes deg «rockens redning». Hvordan føles det å bli tildelt det ansvaret?

– Det var jo veldig hyggelig, jeg hadde ingen anelse om at han hadde sagt det. Jeg alene kommer nok ikke til å redde rocken, men jeg tror det kommer en bølge av artister som meg som kan gjenopplive den. Jeg lager jo rock, men jeg kjenner ingen pliktfølelse overfor sjangeren. Alle vennene mine i Vibbefanger lager hip hop, og jeg hører mye på hip hop selv, så jeg tror jeg kan treffe mange med musikken min, både rockere og tilhengere av andre musikkstiler.

I presseskrivet omtales du som stilikon og på Instagram går du under navnet Egge Hairstyles. Er du en fashionista?

– Det var egentlig noe vi skrev i det engelske presseskrivet, og det er ingen som stiller spørsmål ved det da, vet du. Jeg vil si ja, kanskje til en viss grad. Jeg er opptatt av klær og stil og de signalene jeg sender ut, men mine viktigste moteregler er å bare gå med det man finner og at alt kan være fett så lenge man bærer det med rak rygg.

Opplever du at det er en kobling mellom klesstil og musikk?

– Tekster, musikk, musikkvideoer, måten man fremstår på i sosiale medier, alt det er egentlig en eneste stor grøt for meg.

Det høres kaotisk ut.

– Men det er en god grøt, en positiv grøt. Med rød saus.

LES OGSÅ: Månedens debutant: sosonono