Ordet «gründer» gir 22 millioner treff på Google, og brukes ofte om personer som tar initiativ til å starte en virksomhet. Mange har en drøm om å sette i verk et stykke av seg selv, men for dem som vil gjøre drøm til virkelighet er nettopp virkeligheten ofte nok til å avskrekke. Det kreves hardt arbeid og kan innebære stor risiko. Kun én av fire gründervirksomheter holder ut i mer enn fem år. I 2017 ble det etablert 62 028 bedrifter, samtidig som 63 093 forsvant, ifølge SSB. Hva er det som gjør at noen likevel tør å ta spranget?
Del 2: Dragefjellet Minifestival
Del 3: Swancy
Dette er del 1 av 3 i serien om tre unge, bergensbaserte gründere som tør å trosse oddsene.
Del 1: Color Vision
Color VisionI 2010, samme året som Iben Bergstrøm (29) ble moteblogger, bestemte hun seg for å legge de svarte klærne på hyllen. I mars i år lanserte hun sitt eget klesmerke der fargene er i fokus. Bergstrøm har blitt selvstendig aktør i en beinhard business.
– Bloggingen motiverte meg til å kle meg mer i farger, men det tok en stund før jeg forsto hvordan jeg kunne gjøre nettopp dette. I tillegg var det vanskelig å finne plagg jeg likte. Color Vision skal gi vanlige kvinner inspirasjon til å bruke farger, både til hverdag og til fest.
Nei takk, A4
Bergstrøm forteller at hun har ladet opp til Color Vision hele livet. Startskuddet for gründerkarrieren gikk allerede da hun var 21 år og opprettet sitt eget konsulentfirma. Tanken om å bli klesdesigner fikk Bergstrøm likevel først da hun i 2013 var ferdigutdannet som markedsfører fra BI, og begynte jobben med å bygge opp brillemerket Kaibosh.
– Lenge tenkte jeg at bare overmennesker kunne klare å skape et klesmerke. Men da jeg jobbet for Kaibosh, fikk jeg innsyn bak kulissene. Jeg reiste mye og traff mennesker som drev spennende, nystartede brands. Disse møtene bidro til troen på at også jeg kunne klare å skape min egen merkevare.
Selv om erfaringene fra Kaibosh ble en oppvekker, tok det en stund før Bergstrøm turte å bli designer. Avsmak for A4-livet, ønsket om å være sin egen sjef og en peptalk fra en god venninne, var sparket bak hun trengte.
– Venninnen min konfronterte meg med alle ideene mine, og overbeviste meg om at jeg kunne skape et klesmerke. På det tidspunktet jobbet jeg i et eiendomsselskap, tjente godt og var «en route» til en karriere innen markedsføring. Men jeg merket at det kjøret var helt feil, jeg klarte det ikke lenger.
Optimist i motbakke
I etterkant av venninnens overtalelse, startet Bergstrøm klesmerket Fårikål, sammen med Malene Foss Berg og Viktoria Aksnes. Linjen tok utgangspunkt i norske materialer og norsk produksjon, men ble for kostbar å realisere. I 2017 gikk kassen tom, men heller enn å kaste inn håndkleet gikk Bergstrøm veien videre på egenhånd, til Color Vision.
To år og en lanseringsfest senere, synes Iben Bergstrøm det har gått greit å drive sitt eget motemerke. Noen utfordringer har det likevel vært. I tillegg til å jobbe knallhardt for å lære seg å sy og tegne, har hun også denne gangen fått kjenne på motebransjens ubarmhjertige kår.
– Samtidig som mote er den nest største industrien i verden, er det en tøff bransje og mange om beinet. De færreste klarer seg i mer enn fem år, og ofte er det økonomien det skorter på. Det forventes at man fornyer seg hele tiden.
I 2017 fikk hun innvilget startkapital fra Innovasjon Norge. Det var en stor lettelse. Nå trengte hun ikke lenger ha en fulltidsjobb ved siden av, men kunne klare seg med et par konsulentoppdrag og en deltidsjobb.
Ikke mist deg selv i sausen
Bergstrøm lanserte klesmerket med et pop-up-utsalg i kunstbutikken Kiosken, som holdt åpen i en måned. Neste steg blir åpning av en ny nettbutikk, der hele kleskolleksjonen og smarte løsninger for fargevalg blir tilgjengelig. På lang sikt har Bergstrøm mange ideer for Color Vision, og det gjenstår å se hvor konseptet vil ende. Om ikke uhåndterlig, så erkjenner hun at læringskurven har vært bratt.
– Det er lett å glemme fremskrittene man har gjort når man jobber med kreative ting. Det er ikke mange langs veien som klapper deg på skulderen og sier at du har vært flink. Det har jeg måttet lære meg selv.
Spør man Bergstrøm om hun er glad for at hun tok steget ut av hjørnekontoret og gullkantede lønnsutbetalinger, er svaret ja.
– Man må ikke være så redd for å satse og leve litt alternativt. Jeg skal ikke lyve, mange på min egen alder har flere materielle goder enn meg. Men for min del er jeg lykkelig fordi jeg kan drive med akkurat det jeg har lyst til.
LES OGSÅ:Del 2: Dragefjellet Minifestival
LES OGSÅ:Del 3: Swancy