Eksamenstiden nærmer seg. Lesesalene fylles opp, eksistensielle spørsmål stilles, og medstudenter du trodde dere hadde mistet, stiller brått på forelesning. Prokrastinatorens time har kommet, og de overlevende hjernecellene skal tøyes under skippertakene. De strukturerte studentene blomstrer i visshet om sine gode valg, og intensiverer innsatsen ytterligere. Samtlige studenter igangsetter semesterets sosiale nedtrappingsplan. Vi er her for å vinne, ikke for å ha det godt.
Karakterene er målet. Enkle bokstaver. Arbeidsinnsatsen gjennom et helt semester kulminerer i en vurdering av et par timers arbeid, og sorteres fra A til F. Skoleeksamen er den vanligste vurderingsformen, og kan med god grunn kritiseres for sine begrensninger. Vi kan ikke alle være A: «fremragende», alltid og i alt, og verdien av breddekunnskap må vike til fordel for tilfeldig utvalgt spisskompetanse eller kvalifisert gjetning etter analyser av tidligere eksamensoppgaver. Mange studenter ønsker å lære for å lære – av nysgjerrighet, med mål om utvikling, eller for best å kunne utføre sitt yrke på sikt. Men med karakterenes ubestridte rolle som indikator for suksess, er det lett å miste de akademiske dydene av syne.
For ideen om en egenverdi ut over karakterene blir flyktig når eksamenstiden står på trappene. Alt du har lært føles irrelevant når D-en stråler mot deg, og alt du ikke har lært blekner i det du soler deg i glansen av toppkarakteren. Og det kunne vært deg i begge tilfellene: samme dag, samme fag, ulik eksamensoppgave. For det er tilfeldigheter involvert – både når det gjelder oppgaven, og hva du valgte å prioritere av pensum. Men i det store bildet er det ikke tilfeldigheter som bør få avgjøre hvordan du skal føle deg i etterkant. Selvfølelsen skal ikke la seg betinge av akademiske forenklinger. En A gjør deg dessverre ikke til et bedre, eller mer intelligent, menneske.
Eksamenstiden kommer, eksamenstiden går. Ikke nedprioriter treningen, dans fortsatt fra deg en kveld i uken, og ta pauser mellom leseøktene for å kjenne på din tilnærmede fullkommenhet som menneske. Selv når karakteren viser D. «Akseptabel, med noen vesentlige mangler».