Arctic Forum 2019 arrangeres for femte gang i Russland, året før landet tar over ledervervet for Arctic Council – et mellomstatlig forum som tar for seg problemer som truer de arktiske regjeringene og urfolkene i regionen. Den niende april møtte Erna Solberg statslederne ved det arktiske råd for en plenumsdebatt i St. Petersburg.
Putins arktiske visjon
Innledningsvis avslørte Putin at Russland utvider sin eksisterende strategi for nordområdene frem mot 2035. Strategien kalles Arktisk Utviklingsstrategi, og omfatter statlige investeringer i blant annet utbygging av havner og andre arktiske utviklingsprosjekter.
– Områdene i Arktis utgjør 10% av all investeringen i Russland, og jeg er sikker på at betydningen av disse områdene for landet vårt bare vil bli større i fremtiden, uttalte Putin under åpningstalen.
Ett av målene i Russlands strategi innebærer å sørge for at levestandarden i områdene rundt Arktis heves opp til gjennomsnittet for resten av landet. Putin har også store visjoner om en arktisk korridor som skal være åpen hele året. Han vil utvide fraktvolumet til 18 millioner tonn i året – tre ganger så mye som Sovjetunionens rekord fra 1987. For å oppnå dette, vil han bygge nye, moderne havner i Murmansk, Petropavlovsk og Kamtsjatka.
Vekk med isen
Men Putin vil ikke vente på at polene skal smelte.
– Akkurat nå bygges tre nye isbrytere i Arktis, Siberia og Ural. Sammenlagt vil Russlands flåte ha tretten isbrytere i 2035, og ni av dem vil drives av atomreaktorer, sa Putin.
Likevel er han tydelig på at han bryr seg om miljøet. En av hovedutfordringene til landene rundt Arktis, påpekte han, er å finne en balanse mellom økonomisk utvikling og å ta vare på naturen i regionen. Putin oppsummerte Russlands mål som følger:
– Vårt mål er å sørge for at den nordlige passasjen blir sikker, trygg og profitabel for frakt. Vi må beskytte de sårbare arktiske økosystemene, og rette opp skadene som har oppstått der i forbindelse med den markedsliberale tilnærmingen til industri.
Varmer opp mot Norge og Sverige
Etter talen ble Putin spurt av moderatoren om det at han møtte statslederne fra Norge og Sverige for første gang på lenge, markerer at relasjonene mellom landene begynner å tine.
– Dessverre foregår det akkurat nå en opptining av Arktis, med en hastighet fire ganger raskere enn på resten av planeten. Men i forhold til de politiske relasjonene er det absolutt en positiv endring, uten tvil! svarte Putin.
Klima som forretningsmulighet
Også statsminister Erna Solberg la i sin tale vekt på nødvendigheten av å ta vare på klimaet i Arktis. Videre understreket hun viktigheten av å investere i infrastruktur, og deler åpenbart Putins tanke om å finne en balanse mellom økonomisk utvikling og klima.
– Forskere, politikere og forretningsmenn må snakke sammen. Grønn tenkning er en del av løsningen og må fremstilles som en forretningsmulighet, sa Erna.
I kjent stil kom hun ikke med noen konkrete forslag til løsninger eller planer om endring, men gjorde det klart at Arktis er en region som prioriteres av Norge ettersom 10% av befolkningen bor der. Hun husket også på å nevne at oppvarmingen av Arktis har skremmende innvirkninger på miljøet og ressursene i regionen.
– Urfolk er alvorlig påvirket, og vi har ingen tid å miste. Vi trenger mer dialog og samarbeid, basert på internasjonal rett, for å håndtere risikoene og virkningene.
Også Erna ble spurt av moderatoren om hvorfor hun valgte å møte Putin nå – har noe forandret seg?
– Jeg fikk en invitasjon! Muligheten til å delta på denne konferansen, og diskusjonen om Arktis og havene, er så viktig og binder landene våre sammen da dette er noe vi har samarbeidet om lenge. Mye av vårt bilaterale samarbeid har dreid seg om disse tingene, og de er kanskje først og fremst på vår internasjonale agenda om dagen, svarte hun.
Forsvarer seg med Paris-avtalen
Putin fikk spørsmål om ikke hans vidløftige planer for Arktis ville ende i skuffelse, ettersom resten av verden beveger seg i en grønnere retning. Da kontret han med at USA er den største økonomien i Arktis, og at Russland til forskjell fra dem har signert Tokyo og Paris-avtalen.
– Russland har også forpliktet seg til å redusere utslippene sine med 20-30% i forhold til nivået i 1990. Vi skal selvfølgelig analysere konsekvensene av avtalene og deres implementering, men dette er retningen vi har valgt å gå i. Samtidig, ettersom Russland ikke er den største økonomien i Arktis, skal vi selvfølgelig forsøke å bli større, sa Putin.
Solberg fikk også spørsmål om Norge ikke lenger er forelsket i olje. På tross av at Arbeiderpartiet på sitt landsmøte nylig vedtok nei til oljeleting i LoVeSe, ville ikke Erna utelukke at det kan dukke opp muligheter for oljeutvinning i Arktis.
– Jeg var i regjering for femten år siden, og da trodde vi at oljeletingen i Norge hadde nådd et høydepunkt. Men så fant vi nye områder, og vi vil fortsette å lete og utforske. Likevel må vi ta ekstra godt vare på miljøet i den Arktiske regionen, og være klare over at kostnadsnivået for utvinning er høyere der, sa hun.
Viker ikke for sanksjonene
På et tidspunkt fikk Putin spørsmål om han så for seg at sanksjonene mot Russland vil fortsette ti år inn i fremtiden. Da ble han tydelig irritert, men fremholdt at Russland kan leve med sanksjonene også over de neste ti årene.
– Russlands fremtid avhenger ikke av sanksjonene, den avhenger av oss. Hvor effektive vi vil være, hvor demokratisk det politiske systemet vårt vil være. Sanksjonene er et verktøy, og hvis verktøyet skal fungere må det brukes av FNs sikkerhetsråd, og ikke av andre land som vil utøve sin egen agenda.
På tross av uenigheter om sanksjonene, var statslederne fra Norge, Sverige og Finland enige om at de må finne måter å samarbeide med Russland på i Arktis.