Marin forsøpling er et av de sentrale temaene i kampen mot klimaendringene. Likevel vies dette lite fokus, med unntak av uhellene som slåes opp stort i media, som oftest knyttet til oljesøl. Konsekvensene av oljesøl er store og alvorlige, men sannheten er at oljen fra slike utslipp utgjør kun en liten andel – 12% – av oljen i havet.

Stoff tok en tur til Havforskningsinstituttet i Bergen for å snakke med to forskere om et av de mer obskure aspektene ved marin forsøpling: Lydforurensning. Vi skjønte raskt at dette dreier seg om mer enn bare dyrenes rettigheter – det handler også om de direkte konsekvensene av økt oljeleting, utbygging til havs og båttrafikk.

Skrik under vann

Selv om ulike arter reagerer ulikt på lydforurensningen, er det nok kun et tidsspørsmål før det at de tar skade av menneskeskapt støy får varige konsekvenser.

, men oppfatningen blant dem er forskjellig. Ulike arter har ulike typer hørselsorgan, som oppfatter ulike typer lyder, forteller Tonje Nesse Forland, postdoktor ved Havforskningsinstituttet. Lydforurensningen har særlig negative konsekvenser for fisk og sjøpattedyr som bruker lydkommunikasjon til å navigere, finne mat og formere seg. Det menneskeskapte lydbildet, forteller Lise Doksæter Sivle ved Havforskningsinstituttet, stammer fra alt fra store skip til motorbåter og vannscootere; til seismikkundersøkelser, militære sonarer og konstruksjon av broer og vindparker til havs.

– Lyden bærer svært godt i vann. Hastigheten er fem ganger raskere i vannet enn i luften, og kan forplante seg over mye større avstander, sier Sivle.

Forland forklarer at lavfrekvent lyd, som fisken hører godt, kan spre seg hundrevis av kilometer. I tillegg vil kraftige lyder kunne skremme vekk fisken innenfor et område på omtrent trettisyv kilometer. Lyden fra sonarer har høyere frekvens, og påvirker derfor ikke fisken i særlig stor grad, men kan derimot virke forstyrrende for hval.
En rekke forskningsartikler har i nyere tid knyttet bruken av sonar til såkalt massestranding, der større grupper av hval ender opp på land.
Dersom de ikke hjelpes ut i vannet igjen, vil de til slutt overopphetes og knuses av sin egen vekt.

Støy i Nordsjøen
I norsk sammenheng skapes mye bakgrunnsstøy i Nordsjøen. Særlig seismikkundersøkelser i forbindelse med oljeleting, der man skyter komprimert luft ned i havet med sekunders mellomrom for å kartlegge havbunnen, kan forstyrre fiskearter.
– Den beste tiden for seismikkundersøkelser er på våren, når været er fint og sjøen rolig. Dessverre sammenfaller dette med gytesesongen til mange viktige fiskearter. Ta for eksempel torsken, som er avhengig av lydkommunikasjon for å kunne gyte.
Når fisken skremmes vekk fra gyteplassen kan det ha alvorlige konsekvenser, ettersom eggene og larvene vil vokse opp på et suboptimalt sted, forklarer Sivle.

Forland understreker også at det er spesielt viktig å beskytte fisken i sårbare perioder som gytetiden, når et stort antall individer samler seg innenfor mindre områder. Når nye områder åpnes for oljeleting, som de nitti nye oljeblokkene regjeringen nå har vedtatt, kan det få negative konsekvenser, spesielt i utsatte områder med et rikt dyreliv, som Barentshavet.

– Dessverre vet vi alt for lite om omfanget. Men det som imidlertid er sikkert, er at den kontinuerlige bakgrunnsstøyen øker, og at dette reduserer kommunikasjonsrekkevidden til fisk og sjøpattedyr, avslutter Sivle.

LES OGSÅ: Plast på avveie