Albumet er utgitt på kassett. Stoff møtte Jo David Meyer Lysne over et litt mer moderne medium, videosamtale, fra Oslo. Han og Joel Ring utgjør duoen Wendra Hill, senteret i et spennende musikkollektiv som improviserer seg frem til behagelige og eksentriske lydsammensetninger. Kassetten, Wendra Hill For / John Harries & Grey Sea Over a Cold Sky, er et split-album der den ene siden er debuten til Wendra Hill og den andre er John Harries, som driver plateselskapet bak albumet, Lumen Lake.

Hvorfor heter dere Wendra Hill, og deres del av albumet Wendra Hill For?

– Det er et anagram på pianisten Andrew Hill, som er en stor inspirasjon for Joel. Wendra Hill er navnet på duoen vår, men de ulike prosjektene får ulike tillegg, siden vi alltid vil ha med forskjellige folk på forskjellige plater. Denne gangen ble det For, og på dette prosjektet er Jenny Berger Meyer og Tobias Pfeil med, samt gjestemusiker Henriette Eilertsen på to av låtene.

Hvem spiller hva?

– Vi er ikke så nøye med instrumentene. Vi bytter ofte, særlig fordi vi jobber med lyden i seg selv. Og etter hvert har det blitt mer og mer naturlig å jobbe på denne måten.

Hvordan fungerer det i praksis?

– Som et band har vi ingen struktur, ingen leder – vi er flytende. Man kan gjøre det man liker, det som faller en inn. Alt er basert på fri improvisasjon. Vi eksperimenterer mye med å bygge om instrumentene våre slik at vi kan produsere flere lyder samtidig, og på denne måten skaper hver utøver sin egen historie. Vi prøver også å bygge rom med lydene, utvide dem, og skape en stemning. I studioet etterpå kan vi velge forgrunn, bakgrunn, det som skal vekk og det som skal bli tydeliggjort. Da lytter vi sammen for å få fram en helhet. Så legger vi kanskje til noe. Nå for tiden liker jeg veldig godt synth.

Og miksing?

– Det gjorde Jørgen Træen på Bergen Kjøtt. Han fikk stor frihet, og det var superforfriskende å høre musikken på en ny måte, spesielt de nye rommene han skapte.

The Lumen Lake kaller dere «vertikale». Hvordan kan musikk være vertikal eller horisontal?

– Det horisontale handler om rytmikk og melodi, noe som relaterer til det som har vært eller det som skal komme, mens det vertikale handler om det som er i øyeblikket, uavhengig av det som har vært før og etter. Det handler om tekstur og klang.

Lumen Lake sier også at tillit er det viktigste for dere. Kan du utdype?

– Det krever mye tillit for å tørre å eksperimentere. Joel og jeg bodde sammen i flere år, så vi forstår hverandre godt. Vi er tettere tilknyttet, kommuniserer lettere, og musikken blir jo alltid en videreføring av stemningen som er i rommet, som skapes av tillit.

Hva er deres inspirasjonskilde?

–  Å oppdage nye lyder. Jeg er en lydnerd og elsker hele prosessen, spesielt å gå inn og oppdage klangkombinasjoner på nytt, finne det som ikke passer sammen, men som gjør det likevel. Jeg kan sitte i timesvis alene og bare pirke.

Hvilken gjenstand lager best klang?

– Jeg liker godt Jennys akustiske laptop. Og viskelær mellom gitarstrengene. Og akkurat nå elsker jeg å jobbe med knitrelyder på vinyl.

Knitrelyder?

– Jeg hakker og kutter dem med nåler.

Hva er planen videre?

– Jeg har nettopp begynt på en utdanning som komponist. Og så har vi begynt å arbeide litt mer rytmisk og låtete. Vi vil få til flere turneer. Mest av alt håper vi å finne nye lyder som vi kan drømme oss vekk i.

LES OGSÅ: Dobbel debut