ALBUM: Frank Ocean – Endless
Få behøver nok en innføring i musikeren og enigmaet Frank Ocean, som på dette tidspunktet må regnes som en del av den vestlige kultursfærens pop-kanon. Likevel kan det hende at du har gått glipp det inneklemte albumet Endless, som ble sluppet dagen før Blonde i en strategisk vending som lot Ocean gi ut sistnevnte album på egenhånd. Mens Ocean angivelig skal ha raket inn en tjue millioner dollar takket være dette kunststykket, satt plateselskapet Def Jam igjen med et sært visuelt album de ikke visste hva de skulle gjøre med. Men selv om Endless ikke har dukket opp på streamingtjenester ennå, ble det sluppet i remastret, fysisk versjon mot slutten av 2017. Resultatet er drømmeaktig og fremragende. Let det opp på internett.

PODCAST: Hardcore History
Julaften kommer tre ganger i året. På tampen har vi Jesu fødsel, men før det, gjerne i løpet av sommeren og en gang i januar, slipper Herren Dan Carlin nye episoder av sin podcast Hardcore History. Carlin er mer amerikansk enn eplepai, og viden kjent for sine utmattende maraton-monologer som til tider strekker seg over så mye som tolv timer per tema. Til gjengjeld er episodene fylt til randen av effektive analogier, artige anekdoter og lange sitater fra primærkilder så vel som fra eksentriske historikere, for ikke å glemme hans fryktinngytende skildringer av menneskenes mest grusomme overgrep. Carlin tilgjengeliggjør historiefaget.

BOK: Carlo Rovelli – The Order of Time
Jeg valgte vekk fysikken som sekstenåring, på en tid da jeg var mest opptatt av samleie og opprykk til platinum i League of Legends. Jeg ville forbannet mitt tidligere jeg, hadde det ikke vært for at tiden slett ikke eksisterer. I hvert fall ikke slik du og jeg tror, men mer makter jeg ikke å formulere. Det gjør imidlertid Rovelli, som skriver oppsiktsvekkende vakkert om teoretisk fysikk, særlig sett i lys av hans posisjon som en av sløyfekvantegravitasjonsteoriens grunnleggere. I The Order of Time lærer du fantastiske ting om en virkelighet som samtidig smuldrer opp foran øynene dine. Passer ypperlig til et pseudointellektuelt arsenal, bare man sørger for å huske et par bruddstykker.

ALBUM: Little Simz – Grey Area
Årets hittil beste rap-album kommer fra briten Simbi Ajikawo, og tar form av en løs gjenfortelling av de lunefulle tjueårene, med hverdagsdrama, tragedie og forelskelse. Det hele leveres med Ajikawos mørke og giftige stemme, som ikke nøler med å bite fra seg i selvsikre og sømløse flows. Hver låt presenterer et nytt, spennende uttrykk – fra det triumferende til det illevarslende, og videre til det lekne. I tillegg henter hun hjelp fra en rekke dyktige vokalister, som bidrar med ytterligere farge og tekstur til de saftige lydlandskapene, hovedsakelig lagt ned av fysiske instrumenter. Nær perfekt.

SPILL / SOUNDTRACK: World of Warcraft Classic
Det hersker ingen tvil om hva jeg skal bedrive denne sommeren. Her skal persiennene lukkes og tranen hentes fram, sammen med Doritos-posen og bestemors gamle pissepotte. Det er nemlig duket for en relansering av vår kjæreste World of Warcraft, i sin originale og feilfrie form som utgitt i 2004. Aldri har jeg opplevd slik fortryllende stimuli som første gang jeg tok skrittet inn i Azeroth, og nå har tiden kommet for å rive ned alt jeg har bygget opp siden den gang. Så er du som meg, og holder ikke ut å vente til sommeren, finnes det en midlertidig heroinsprøyte: På Spotify ligger World of Warcraft Original Soundtrack, som umiddelbart vil transportere deg tilbake til den eneste verdenen som noensinne betydde noe.

MANIFEST: Industrial Society and Its Future: The Unabomber Manifesto
Ted Kazinsky var en luring. Og du behøver faktisk ikke være edgy for å sette pris på ideene han legger frem i manifestet sitt. Her argumenterer Kazinsky for at den industrielle revolusjon var en katastrofe for mennesket, ettersom vår moderne livsførsel står i direkte konflikt med evolusjonsbetinget lykke. Uttrykket «surrogataktivitet», som betegner de tingene vi finner på i håpløse forsøk på å erstatte naturlig tilfredsstillelse, har siden blitt en av meg og mine venners favorittfraser. Ja, Ted Kazinsky var en luring. Bare synd med alle mordene.

LES OGSÅ: Se og hør, her og nå #31