Sommeren nærmer seg med stormskritt, solen titter frem og gradestokken gjør et hopp. Du finner frem den rødfalmede badebuksen kjøpt på Rhodos i 2017 og smører den vinterbleke kroppen inn med faktor 15. Strandbaggen er pakket og klar, og du setter kursen mot den forlokkende sjøen. I det du runder svingen og hører bølgene skvulpe, ser du til din forskrekkelse at favorittplassen din ligger nedgravd i byggematerialer. Kommunen har igjen gitt tillatelse til å bygge i strandsonen. Hvor ble det av vernet av hundremeterssonen?
Når unntak blir til regel
Utgangspunktet i norsk rett er at det foreligger et byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Byggeforbudets formål er å verne om allmenn tilgang til strandsonen, hvilket er viktig for friluftslivet. Allemannsretten er for mange noe av det beste ved å bo i Norge. På tross av byggeforbud kan kommunene unntaksvis gi dispensasjon fra byggeforbudet, men det skal i vurderingen tas særlig hensyn til friluftsliv og andre allmenne interesser. Kommunene skal med dette forvalte lovens regler på en forsvarlig måte.
Til tross for at allemannsretten baserer seg på årelang sedvanerett, og er lovfestet i friluftsloven av 1957, er allmennhetens tilgang til strandsonen under press og stadig mer av den norske kystlinjen blir stengt for folk flest. Særlig gjelder dette ved Oslofjordområdet, langs sørlandskysten og i deler av Rogaland, Hordaland og ved Trondheimsfjorden. Tre tideler av den norske kystlinjen er påvirket av menneskelige inngrep. I Oslofjorden er dette tallet hele 70 prosent. Kan det forsvares at hele 70 prosent av Oslofjorden er privatisert, og at det fortsatt gis tillatelse for å bygge i 100-metersbeltet?
I følge tall fra SSB ble det i 2018 rapportert inn 646 søknader om bygging i strandsonen fra kystkommunene i Sør-Norge fra Østfold til Hordaland, hvorpå 593 av disse søknadene ble innvilget. Av disse var nesten hele 400 søknader om dispensasjon fra de lover og regler som gjelder. Når 9 av 10 dispensasjonssøknader blir innvilget, fremstår byggetillatelse mer som en hovedregel enn et unntak. Strider dette mot allemannsretten?
En kystlinje for alle
Langs kysten har vi noen av våre mest verdifulle rekreasjonsarealer. Samtidig er etterspørselen etter bolig-, fritids- og næringsarealer betydelig i dette området. Også i byer og tettsteder foregår en kamp om arealene. Interessekonflikten mellom økt aktivitet og arealbehov melder seg. Det har i all tid vært kamp om arealene. Utbygging fører med seg økonomiske fordeler for kommunen, men til hvilken pris og på hvilken bekostning? Konsekvensene av den store utbyggingen fører til mindre rekreasjonsområder – mindre plass til bading, soling og det friluftsliv som hører med både sommer- og vintertid.
Det er nå på tide at kommunenes generøse praksis og lovgivningens strenge vern samsvarer. Kommunene må ta vare på kulturarven allemannsretten innebærer, stopper privatiseringen og gir 100-metersbeltet den beskyttelse som er ment etter loven – et byggeforbud.
Som sagt ble 9 av 10 dispensasjonssøknader innvilget. Når unntaket blir hovedregelen, hvordan vil utviklingen bli? Jussformidlingen mener at det er på tide å stoppe den omfattende byggetillatelsen fra kommunene slik at det vil være mulig for fremtidige generasjoner å nyte den skjønne, norske skjærgården uten å måtte ty til båt.
LES OGSÅ: Desperate etter handling