Stoff dro på Vill Vill Vest og anmeldte et knippe av konsertene fra dag én.
Wingdings på Kvarteret
En trio fra Bærum kledd i fargerike, løse, lekre klær som passer godt til det musikalske uttrykket. Trommer, gitar og bass i varierende, men stort sett dansbart tempo. De er samspilte og musikken gir rom for at bandmedlemmene får vist sine individuelle ferdigheter uten at det oppleves ustemt. Vennegjengen lager liv på første rad, og publikum rives med. Pangstart på festivalen!
Miriam på Ole Bull
Med solid vokal og gjennomført produksjon leverer sørlendingen deilige RnB- og poplåter. Det som skiller seg mest ut med Miriam er hvor god hun er på scenen. Det lover godt for fremtiden når livefremføringen topper studioinnspillingen, og det sier sitt at det føles helt naturlig når en av sangene fremføres i sin helhet mens hun sitter på gulvet. Ole Bull er stort, og publikum er noe tilbakeholdne. Det hjelper ikke at gjerdet mellom scenen og publikum skaper et enda større skille, men Miriam river distansen i stykker uten å nøle og uten at det føles anstrengt.
Sosonono på Underlig
De tre karene spiller minimalistisk, elektronisk pop på Underligs beskjedne scene. To tredjedeler av besetningen ble sist sett på scenen under Øya, og disse kan spille. Kontakt med publikum er det litt mindre av. Man får følelsen av å smugtitte på en jam session på gutterommet, med gitarbager og floker av ledninger henslengt på scenegulvets store, røde teppe. Det passer godt sammen med det uhøytidelige lydbildet.
Duvel på Victoria
Vi dumper ned i sofaen ved peisen rett foran scenen. Høy fart, tung bass og hardtslående trommis i baris. Det er ikke så mange som har funnet veien til Victoria, men rockebandet får et magert publikum til å svinge seg skikkelig. Vokalisten har en intensitet og innlevelse vi ikke har sett på lang tid her i byen. De spiller på Oslove, men bergenserne går med på det for denne ene halvtimen. Vi lar oss overbevise av vokalistens forrykende sceneshow som inkluderer både bordhopping og fosterstilling på gulvet.
Super Heavy Metal på Østre
På vei opp trappene på Østre kommer sjefen på huset stormende ned, vi må være stille for å ikke ødelegge de skjøre cymballydene – artistnavnet er noe misvisende. Kim Furuhaug har med seg tre cymbaler, et stort utvalg trommestikker og loops, og med dette fortryller han salen. Kanskje ikke noe de fleste ville satt på hjemme i stuen, men utfordrende lyder som fyller rommet og akkompagnerende lyseffekter gjør seg godt. Honnør til Vill Vill Vest og EKKO som tør å satse på artister som gir oss en annerledes konsertopplevelse.
Foto: Anne Sofie Tysland
EGGE på Landmark
Egge serverer punkete og skitten 80-tallsrock som bare han kan. Salen er overfylt og publikum brøyter seg frem under åpningslåten «Swallowing my own piss». Med en hockeysveis som matcher musikken, danser Egge som om ingen ser på. «Jævlig bra!» ropes fra salen. Med glimt i øyet svarer Egge «glad you liked it». Energien er på topp og kontakten med publikum det samme. Før han drar i gang låten «Ex Girlfriend Tattoo» byr han på historien om en familietur til Thailand som endte med en skjebnesvanger fylletatovering på tærne. Med stil, selvironi og ekthet gir han oss en konsertopplevelse vi sent kommer til å glemme.
Kapteinen på Hulen
Ikledd nedtusjet oljehyre, briller og caps har siddisen lokket mange til Hulen. Raplåtene er fengende og morsomme, og der tekstene umiddelbart kan fremstå noe platte, finnes det en god del gullkorn om man lytter en gang til. Det er ikke rart at Nora Collective, Arif og Unge Ferrari har tatt 20-åringen inn i varmen. Det unge publikummet digger dette. Musikken er dansbar og Kapteinen går selv foran med et godt eksempel. Hulen byr i tillegg på kveldens billigste drikke, noe som også hjelper på stemningen.
Skatebård på Østre
DJen leverer hver gang, og denne kvelden er intet unntak. Skatebård har forberedt et solid sett låter innenfor discosjangerens forskjellige grener, og det fenger som aldri før. Med karakteristiske håndbevegelser dirigerer Skatebård dansegulvet fra miksebordet. Publikum heller nedpå Club Mate og danser ekstatisk til musikken som strømmer ut fra Bergens beste lydanlegg. Selv en ellers kresen redaktør i et Oslobasert gratismagasin lar seg begeistre. Skatebård runder av dag én på Vill Vill Vest på best mulig vis.
LES OGSÅ: Vill Vill Vest 2018