Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
07.10.2019
SAMFUNNSTOFF
Byens Blekk

– Vi ønsker å nå ut til flere i Bergen, for markedet for lokal kunst er absolutt til stede.

Bortsett fra en håndfull turister er Lille Øvregaten folketom. Solen skinner, og det er lett å få øye på Blekk. Blant tradisjonelle antikvitetsbutikker og gallerier skiller fasaden seg ut med fargerike former på veggene og et lite, sjarmerende skilt på toppen.

Ung kunst i kulturbyen

I det vi entrer butikken er det mye som fanger blikket. Lokalet er lyst med hvite vegger og vindu i taket, og sortimentet gjør det til alt annet enn kjedelig. Bergensrap spilles lavt på høyttalerne, innredningen er hjemmekoselig og kreativiteten er til å ta og føle på. En rosa velursofa er plassert slik at besøkende kan sette seg med bena høyt og føre samtaler med illustratørene som jobber med prosjekter bak disken.

Hilde Elise Vie glir inn i omgivelsene, iført en signalgul hettegenser som komplementerer det turkise håret. For litt over tre år siden startet hun Blekk sammen med studiekameratene Nina Jensen og Andreas Servan.

Deleier Hilde Elise Vie står inne for sitt barnslige uttrykk.

– Det å starte opp et galleri hvor vi kunne stille ut vår egen kunst var et tema gjennom hele studietiden. Vi synes at Bergen er en fin kulturby, men det var mangel på plasser hvor vi kunne stille ut illustrasjonene våre. Da passet det perfekt at dette lokalet ble ledig mens to av oss var i ferd med å fullføre bacheloren.

Blekk er en blanding av galleri og butikk med fokus på illustrasjoner. Både eierne og andre kunstnere selger sitt arbeid her. De tar stort sett inn lokale kunstnere, men har også innslag fra utenfor Bergen. Utstillingene byttes som regel ut en gang i måneden. For øyeblikket er Andreas Servan sin eksperimentelle kombinasjon av bevegelig makro og illustrasjon å finne på hovedveggen. Andreas mener at Blekk er et viktig tilskudd til Bergens kulturliv.

– Det er mye fine-art og gatekunst, men ikke så mye rom for dem som jobber utenfor de boblene. Illustratører jobber ofte med prosjekter for kunder, men produserer annet i tillegg. Det å gi et utstillingsrom for dem er veldig gøy.

Bevisst naivist 

Illustrasjoner i alle slags farger og størrelser setter sitt preg på inventaret.

Hilde kommer fra Dokka i Oppland, en liten bygd som mange påpeker at de har kjørt gjennom. I mangel på kulturelle tilbud ble Bergen et naturlig valg. Nå har hun bodd her i over 10 år.

– Samholdet mellom kunstnerne her er utrolig bra. Andre kunstnere kommer ofte på besøk og gir oss tilbakemeldinger. Spesielt når de har utstilling her selv. I tillegg samarbeider jeg med andre om å lage veggmalerier, som også var viktig for min stilmessige utvikling.

Uttrykksformen hennes har utviklet seg fra klesdesign til illustrasjoner av smilende tacoer og donuts i skarpe farger i løpet av oppholdet i Bergen. Men selv om interessen for å bli motedesigner døde ut, kan klesstilen sies å være noe kontroversiell etter norsk standard.

«Det virker som om folk er redde for farger.»

– En skulle jo kanskje trodd at man sluttet å kle seg som en fjortenåring når man bikket tretti!

Ifølge henne selv har både kles- og tegnestilen beveget seg i motsatt retning av alderen. Etter gjentatte kommentarer om naive linjer og barnslige figurer bestemte hun seg for å eie det.

– Ja, det er barnslig. Men det er kult. Det virker som om folk er redde for farger, og trendene preger fargebruken i hjemmene våre. Vi liker det som er på moten. Jeg tror at bruken av farger er undervurdert, selv om det anses som banalt av oss voksne. Forskning viser at folk er mer kreative, og jobber bedre i arbeidsmiljøer der det er mer farger.

LES OGSÅ: En splittende korsfestelse

For turister og patrioter

Hilde viser frem t-skjorter med enhjørninger fra Gunvor, postere med fargerike ansikter fra Solancedesign, søte brosjer fra Northernspells og babyvotter fra Vilde Vendelboe. Det er ikke rart at besøkende som kommer innom mens vi prater bruker god tid på å se seg omkring. En amerikaner avbryter oss for å rose arbeidet. Hilde forteller at mange av kundene er turister.

– Det er jo selvfølgelig utrolig fint! Det er så interessante mennesker fra hele verden som kommer innom. Det fører til gode samtaler.

Bergenspatriotismen gagner lokale kunstnere.

Bergensere er som kjent patriotiske, også når det kommer til kunst. Hilde sier at dette gjør byen til en optimal plass å drive butikk med lokale produkter. Hun kunne likevel ønske at enda flere av innbyggerne tok turen innom.

– Vi ønsker å nå ut til flere i Bergen, for markedet er absolutt til stede. Vi setter stor pris på tilbakemeldingene deres, og det er mange som setter seg ned i sofaen og slår av en prat. Noen ganger blir de sittende her i timesvis.

Inspirert inntekt

Kunstneryrket er for mange forbundet med tøffe levekår, preget av usikkerhet – «starving artist» er et kjent begrep av en grunn. Hilde forteller at hun til tider kan kjenne på usikkerheten, men at hun har lært seg å leve med det. Hun mener likevel at dette er en tankegang som bør endres på.

– Mange sier at jeg er tøff som tør, men for meg er det bare en jobb som jeg tar seriøst. Det er ikke så crazy som folk skal ha det til. I alle fall ikke i Norge, vi har alltid velferdsstatens sikkerhetsnett å falle tilbake på. Det verste som kan skje er at jeg må få meg en urelatert jobb i tillegg.

«Det er mange som liker jobben sin, men de gjør den ikke gratis for det!»

Bransjen er preget av billige vennetjenester. Hilde mener at dette skaper vanskelige arbeidsforhold. Ifølge henne må kunstnere og illustratører få bedre selvtillit og ta seg ordentlig betalt.

– Det er mange som liker jobben sin, men de gjør den ikke gratis for det!

Medeier Nina Jensen beskriver Blekk som et sideprosjekt og en ekstra inntekt. Hun mener at butikken er en god mulighet til å uttrykke seg kreativt og samtidig presentere noe utenom det vanlige.

– Det er fint å kunne tilby noe mer personlig enn et kort fra Norli!

Stoff som strategi

Når det gjelder fremtiden håper de på at den organiske veksten de har opplevd i løpet av sine tre år i bransjen skal fortsette.

– Håpet er at vi bare kan fortsette å være her, supplere med flere av våre egne produkter, og få inn nye kunstnere. Vi har utviklet vår estetiske sans, lært underveis, og alt i alt vil jeg si at vi mye mer profesjonelle nå, sier Hilde.

Andreas bemerker at det å starte noe eget ikke nødvendigvis trenger å være så vanskelig som enkelte skal ha det til.

– Det er lett å finne en vennegjeng der alle har en dag de kan sette av til å være i butikken. Så lenge vi selger nok til å ikke gå i minus, går det greit. Jeg har troen på å la ting vokse av seg selv hvis du syns at det du driver med er bra.

De tre kunstnerne erkjenner sitt potensiale, men også sine utfordringer. Markedsføring og det administrative er kanskje ikke deres sterkeste sider, men de har troen på å være en del av et miljø og sverger til munn-til-munn-metoden. Andreas vet å ordlegge seg.

– Den beste markedsføringsstrategien vår er jo at Stoff skriver om oss.

 

www.blekk-illustrasjon.no

 

LES OGSÅ: Tjomslig høykultur

SAMFUNNSTOFF
Byens Blekk

– Vi ønsker å nå ut til flere i Bergen, for markedet for lokal kunst er absolutt til stede.

Bortsett fra en håndfull turister er Lille Øvregaten folketom. Solen skinner, og det er lett å få øye på Blekk. Blant tradisjonelle antikvitetsbutikker og gallerier skiller fasaden seg ut med fargerike former på veggene og et lite, sjarmerende skilt på toppen.

Ung kunst i kulturbyen

I det vi entrer butikken er det mye som fanger blikket. Lokalet er lyst med hvite vegger og vindu i taket, og sortimentet gjør det til alt annet enn kjedelig. Bergensrap spilles lavt på høyttalerne, innredningen er hjemmekoselig og kreativiteten er til å ta og føle på. En rosa velursofa er plassert slik at besøkende kan sette seg med bena høyt og føre samtaler med illustratørene som jobber med prosjekter bak disken.

Hilde Elise Vie glir inn i omgivelsene, iført en signalgul hettegenser som komplementerer det turkise håret. For litt over tre år siden startet hun Blekk sammen med studiekameratene Nina Jensen og Andreas Servan.

Deleier Hilde Elise Vie står inne for sitt barnslige uttrykk.

– Det å starte opp et galleri hvor vi kunne stille ut vår egen kunst var et tema gjennom hele studietiden. Vi synes at Bergen er en fin kulturby, men det var mangel på plasser hvor vi kunne stille ut illustrasjonene våre. Da passet det perfekt at dette lokalet ble ledig mens to av oss var i ferd med å fullføre bacheloren.

Blekk er en blanding av galleri og butikk med fokus på illustrasjoner. Både eierne og andre kunstnere selger sitt arbeid her. De tar stort sett inn lokale kunstnere, men har også innslag fra utenfor Bergen. Utstillingene byttes som regel ut en gang i måneden. For øyeblikket er Andreas Servan sin eksperimentelle kombinasjon av bevegelig makro og illustrasjon å finne på hovedveggen. Andreas mener at Blekk er et viktig tilskudd til Bergens kulturliv.

– Det er mye fine-art og gatekunst, men ikke så mye rom for dem som jobber utenfor de boblene. Illustratører jobber ofte med prosjekter for kunder, men produserer annet i tillegg. Det å gi et utstillingsrom for dem er veldig gøy.

Bevisst naivist 

Illustrasjoner i alle slags farger og størrelser setter sitt preg på inventaret.

Hilde kommer fra Dokka i Oppland, en liten bygd som mange påpeker at de har kjørt gjennom. I mangel på kulturelle tilbud ble Bergen et naturlig valg. Nå har hun bodd her i over 10 år.

– Samholdet mellom kunstnerne her er utrolig bra. Andre kunstnere kommer ofte på besøk og gir oss tilbakemeldinger. Spesielt når de har utstilling her selv. I tillegg samarbeider jeg med andre om å lage veggmalerier, som også var viktig for min stilmessige utvikling.

Uttrykksformen hennes har utviklet seg fra klesdesign til illustrasjoner av smilende tacoer og donuts i skarpe farger i løpet av oppholdet i Bergen. Men selv om interessen for å bli motedesigner døde ut, kan klesstilen sies å være noe kontroversiell etter norsk standard.

«Det virker som om folk er redde for farger.»

– En skulle jo kanskje trodd at man sluttet å kle seg som en fjortenåring når man bikket tretti!

Ifølge henne selv har både kles- og tegnestilen beveget seg i motsatt retning av alderen. Etter gjentatte kommentarer om naive linjer og barnslige figurer bestemte hun seg for å eie det.

– Ja, det er barnslig. Men det er kult. Det virker som om folk er redde for farger, og trendene preger fargebruken i hjemmene våre. Vi liker det som er på moten. Jeg tror at bruken av farger er undervurdert, selv om det anses som banalt av oss voksne. Forskning viser at folk er mer kreative, og jobber bedre i arbeidsmiljøer der det er mer farger.

LES OGSÅ: En splittende korsfestelse

For turister og patrioter

Hilde viser frem t-skjorter med enhjørninger fra Gunvor, postere med fargerike ansikter fra Solancedesign, søte brosjer fra Northernspells og babyvotter fra Vilde Vendelboe. Det er ikke rart at besøkende som kommer innom mens vi prater bruker god tid på å se seg omkring. En amerikaner avbryter oss for å rose arbeidet. Hilde forteller at mange av kundene er turister.

– Det er jo selvfølgelig utrolig fint! Det er så interessante mennesker fra hele verden som kommer innom. Det fører til gode samtaler.

Bergenspatriotismen gagner lokale kunstnere.

Bergensere er som kjent patriotiske, også når det kommer til kunst. Hilde sier at dette gjør byen til en optimal plass å drive butikk med lokale produkter. Hun kunne likevel ønske at enda flere av innbyggerne tok turen innom.

– Vi ønsker å nå ut til flere i Bergen, for markedet er absolutt til stede. Vi setter stor pris på tilbakemeldingene deres, og det er mange som setter seg ned i sofaen og slår av en prat. Noen ganger blir de sittende her i timesvis.

Inspirert inntekt

Kunstneryrket er for mange forbundet med tøffe levekår, preget av usikkerhet – «starving artist» er et kjent begrep av en grunn. Hilde forteller at hun til tider kan kjenne på usikkerheten, men at hun har lært seg å leve med det. Hun mener likevel at dette er en tankegang som bør endres på.

– Mange sier at jeg er tøff som tør, men for meg er det bare en jobb som jeg tar seriøst. Det er ikke så crazy som folk skal ha det til. I alle fall ikke i Norge, vi har alltid velferdsstatens sikkerhetsnett å falle tilbake på. Det verste som kan skje er at jeg må få meg en urelatert jobb i tillegg.

«Det er mange som liker jobben sin, men de gjør den ikke gratis for det!»

Bransjen er preget av billige vennetjenester. Hilde mener at dette skaper vanskelige arbeidsforhold. Ifølge henne må kunstnere og illustratører få bedre selvtillit og ta seg ordentlig betalt.

– Det er mange som liker jobben sin, men de gjør den ikke gratis for det!

Medeier Nina Jensen beskriver Blekk som et sideprosjekt og en ekstra inntekt. Hun mener at butikken er en god mulighet til å uttrykke seg kreativt og samtidig presentere noe utenom det vanlige.

– Det er fint å kunne tilby noe mer personlig enn et kort fra Norli!

Stoff som strategi

Når det gjelder fremtiden håper de på at den organiske veksten de har opplevd i løpet av sine tre år i bransjen skal fortsette.

– Håpet er at vi bare kan fortsette å være her, supplere med flere av våre egne produkter, og få inn nye kunstnere. Vi har utviklet vår estetiske sans, lært underveis, og alt i alt vil jeg si at vi mye mer profesjonelle nå, sier Hilde.

Andreas bemerker at det å starte noe eget ikke nødvendigvis trenger å være så vanskelig som enkelte skal ha det til.

– Det er lett å finne en vennegjeng der alle har en dag de kan sette av til å være i butikken. Så lenge vi selger nok til å ikke gå i minus, går det greit. Jeg har troen på å la ting vokse av seg selv hvis du syns at det du driver med er bra.

De tre kunstnerne erkjenner sitt potensiale, men også sine utfordringer. Markedsføring og det administrative er kanskje ikke deres sterkeste sider, men de har troen på å være en del av et miljø og sverger til munn-til-munn-metoden. Andreas vet å ordlegge seg.

– Den beste markedsføringsstrategien vår er jo at Stoff skriver om oss.

 

www.blekk-illustrasjon.no

 

LES OGSÅ: Tjomslig høykultur

Neste artikkel
Et mesterverk