Rett etter klimatoppmøtet i Paris valgte regjeringen i mai 2016 å dele ut ti nye lisenser for oljeleting i Barentshavet, lenger nord enn noen gang før. Dette på tross av regnestykket som sier at 80% av olje og gass som allerede er funnet må bli liggende i jorden for at vi skal klare å nå togradersmålet i Paris-avtalen.

Natur og Ungdom og Greenpeace, med støtte fra besteforeldrenes klimaaksjon, saksøker staten for brudd på Grunnlovens § 112 på bakgrunn av dette. Paragrafen er en del av Norges menneskerettighetsbestemmelser, og lyder:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Dette har skjedd

Tingretten har gitt medhold i at § 112 er rettighetsgivende. Det vil si at paragrafen gir individer rett til et forsvarlig miljø, og ikke bare pålegger staten å treffe valgfrie tiltak for å sikre miljøet, slik regjeringsadvokaten hevdet. Dette er en stor delseier for miljøorganisasjonene.

Miljøorganisasjonene avslørte også at det har blitt gjort store regnefeil i utredningen for å dele ut nye oljelisenser. En tastefeil i Excel førte til at de potensielle inntektene fra oljefunn ble anslått å være 130 milliarder for høye i 2050. Feilen førte til at lønnsomheten for hele vedtaket ble nesten doblet i oversikten som ble delt ut til Stortinget. Med denne informasjonen på bordet kan det altså vise seg at oljevirksomheten ikke engang blir lønnsom. På grunn av feilene mente organisasjonene at vedtaket om lisensene bør gjøres ugyldig, fordi man ikke kunne vurdere tapet av sårbar natur med en riktig gevinst. Dette førte ikke frem i tingretten.

Staten ble frifunnet for brudd på § 112 fordi staten har oppfylt sin tiltaksplikt, og fordi CO2-utslipp utenfor Norge ikke blir regnet med. På den måten har retten sluppet å ta stilling til de enorme CO2-utslippene som brenning av olje fra de nye oljefeltene kan ha.

Dermed ble miljøorganisasjonene dømt til å betale saksomkostninger, men de har bestemt seg for å anke saken, så kampen fortsetter.

LES OGSÅ: Plast på avveie

Dette skal skje

Tingrettens lovtolkning ser bort fra at det er handlinger som skjer i Norge som bringer nytt karbon inn i karbonkretsløpet. Miljøorganisasjonene mener at Norge står til ansvar for utslippene, uavhengig av hvor oljen brennes. Derfor har de valgt å anke hele saken, og alle punkter skal behandles på nytt.

Avgjørelsen om hvem som skal betale saksomkostninger vil også bli behandlet på nytt. Søksmålet er vanskelig og av prinsipiell art, og loven åpner for å gi fritak fra å betale hvis man taper i slike tilfeller.

Dette kan skje

Regjeringsadvokaten frykter at dette er en amerikanisering av rettssystemet, noe flere stiller seg bak. Bekymringen bunner i søksmålets politiske karakter og mediekampanjene som har fulgt med. Denne argumentasjonen ble imidlertid svekket da det ble bestemt at § 112 er rettighetsgivende. Det er vanligvis lav terskel for at domstolen kan overprøve vedtak som strider med menneskerettighetene, og det er dette miljøorganisasjonene mener er tilfellet.

Lagmannsretten kan i prinsippet komme med en ny tolkning av § 112 som ikke gir individuell rett til et forsvarlig miljø. Dette er en risiko ved å anke dommen. Det er likevel lite sannsynlig fordi det er såpass bred enighet i tolkningen både i juridiske og i politiske kretser.

Hvis miljøorganisasjonene får medhold i sin anke, vil det føre til at oljelisensene i Arktis blir helt eller delvis trukket tilbake. Organisasjonene kan potensielt klare å stoppe all ny leting etter olje i sårbare områder på norsk sokkel fordi Klimasøksmålet kan gi presedens for nye søksmål. Det vil si at nye saker skal behandles på samme grunnlag som denne. Dette vil være et historisk gjennomslag for en type klimaaktivisme vi ikke har sett mye av i Norge, og sjansen for at det vil komme flere søksmål som følge av dette er stor. Søksmålet er også viktig i internasjonal sammenheng. Det at retten til et forsvarlig miljø ble bekreftet er et tydelig signal for styrking av retten til miljø også internasjonalt. Hvis miljøorganisasjonene vinner vil det være en tydelig erklæring av at retten til miljø for kommende generasjoner er så viktig at vi må tåle å gå ned i levestandard.

LES OGSÅ: Ny giv i klimakampen