Nøye gjennomtenkt

Her vil de sammen skape et samlingspunkt for folk som skriver og folk som leser, med fokus på indieforfattere og poesi. Navnet Heim er ikke tilfeldig.
Vi har møtt gründerne Beate Helle, Kjetil Almelid, Einar Valur Bjarnason Maack, og May Huseth-Kehr, som har bakgrunn fra psykologi og naturvitenskap.

– Hvor finner du bøkene til indieforfatterne, da? Det er kanskje hundrevis av mennesker i byen som interesserer seg for det, men de er nærmest umulig å finne. Vi vil prøve å bli en heim for dem her, sier Helle.

De har blant annet hentet inspirasjon fra en uavhengig butikk i Haugesund, som gjør det bra. Miljøet i Norge er likevel begrenset. Jeg lurer på om hun vet hvorvidt indieforfattere og poeter i Bergen faktisk er interessert i et konsept som dette.

– Ja. Jeg skriver jo selv, kjenner en del folk, og så har jeg lenge vært med i skrivegrupper på nett. I tillegg kommer vi til å ta inn engelsk poesi, som kan være vanskelig å finne, og litteratur fra resten av landet.

Alle gründerne skriver poesi, men hun påpeker at dette ikke er drivkraften bak prosjektet.

– Jeg så på nettet og i de store bokhandlerne, og det var vanskelig å finne indielitteratur. Det var til og med vanskelig å finne poesi, noveller eller noe som ikke var krim. Jeg tenkte «dette må vi gjøre noe med» – dermed skapte vi dette konseptet.

Håper på snarlig åpning

For en nyåpnet butikk er plasseringen viktig. Initiativtakerne bak Heim tror at Steinkjellergaten er riktig sted å være.

– Det er noe med beliggenhet. Det som gjør denne gaten spennende for oss er at de holder på å skape et miljø av uavhengige små butikker og restauranter her – altså det Skostredet forsøkte å gjøre før de ble en ren restaurantgate.

Skostredet er en veldig koselig gate, poengterer Helle, men de fikk ikke til blandingen av små kafeer, restauranter og butikker. I Steinkjellergaten prøver de likevel på det samme. Åpningen av Heim er tentativt satt til midten av november, da de fortsatt venter på håndverkere. Og akkurat det er utenfor deres kontroll.

LES OGSÅ: Tjomslig Høykultur

Poesi på veien

Helle mener at det er nødvendig å være tro mot sitt eget konsept. Blant tingene som vil gjøre dem unike nevner hun blant annet en barneavdeling, åpen scene, kurs i fremføring av tekster og skrivekurs.

– Vi er ikke nødvendigvis så nyskapende, men vi er de eneste som fokuserer på poesi. Det tror jeg er unikt med oss, og med det utvider vi konseptet.

Du skal kunne sette deg ned, ta en kaffe, slappe av, og kanskje snakke med forfatterne som sitter her og skriver den dagen, sier hun.

I tillegg til bokhandelen viser det seg at de også har en bokbuss, den har bare ikke kommet ut på veien ennå.

– Heim-konseptet handler om å få poesi og litteratur ut til folket. Når butikkene ble mainstream etterlot de seg et tomrom. Vi vil fylle det tomrommet. Det gjør vi gjennom å skape et konsept der vi har Heim her, med mulighet til å flytte på oss i poesibussen, slik at vi kan få indielitteraturen ut til folket.

Medeier Maack involverer seg i samtalen, og legger til at dette vil bli en slags mini popup-kafé med boksalong.

Mange bekker små

I tillegg til alt dette skal de også opprette en egen stiftelse. De ser for seg at en kunstner lager en vandrepokal som deles ut til en byskald hvert år. Vinneren vil få en pengepremie på 20 000 kroner og et opphold på skrivestue i Toscana, etter planen. For det er bare en plan ennå, understreker Helle. Jeg lurer på hvor pengene kommer fra.

– Det er private midler. De er ikke stjålet, de er ærlig tjent, spøker Helle.

Poesi er kanskje ikke kommersielt nok for de store bokhandlerne, spør jeg.

– Nei, det er nok riktig, sier hun. Og vi tror jo heller ikke at vi kan leve av å selge poesi her, men vi tror vi kan leve av et konsept med flere bein. Vi har budsjettert med at mange bekker små kan gjøre konseptet levedyktig.

Hun understreker at det er opp til forfatterne selv om Heim bokhandel skal fungere – det beror på om de vil støtte opp om dette. Maack forklarer at poesi er en essensiell del av alle kulturer, og avslutter med et retorisk spørsmål.

– Vårt indre er oppbevart i poesien, og hvis vi mister poesien ut av vårt indre, hva blir igjen av oss som art?

LES OGSÅ: Byens Blekk