Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
01.02.2020
KULTURSTOFF
Vinterens varmeste rytmer

Etter fire år med månedlige klubbkvelder, var det forrige helg duket for historiens første utgave av Jungelen Minifestival. Hva er klubbkonseptets siste sprell?

– Men du, har du ti minutter? Jeg må bare…

Simon Alejandro, mannen bak klubbkonseptet og musikkplatformen som har tatt Bergen med storm, snur seg halvveis rundt og gestikulerer mot et miksebord i et hjørne av rommet. Det strømmer kongolesisk soukous fra høyttalerne – fra en spesialsending av Jungelen Show, det månedlige radioprogrammet han leder på lokalradiostasjonen Vers Libre. I fjor på denne tiden feiret Jungelen tre år med helhus på Landmark. I dag er det fireårsjubileum og åpningsdagen av en aldri så liten “Minifestival”. Det hviles ikke på laurbærene i Jungelen.

En vennegjeng, et samlingspunkt

Ikke at det til vanlig pleier å være lite å gjøre: i tillegg til månedlige klubbkvelder og radiosendinger, arrangerer Jungelen DJ-kurs og dansetreninger hver uke. For ikke å nevne at Simon selv gir ut musikk. Men minifestival, det er likevel noe helt nytt i Jungelens brede sortiment.

 – Det er så teit å si, men vi har blomstret helt enormt de siste to-tre årene. Simon ville nok formulert det bedre, men det er i hvertfall sånn det føles.

Lene Anette Johnsen Kolltveit, prosjektmedarbeider i Jungelen, nikker mot skikkelsen som nå har tatt plass bak miksepulten. Hun har nettopp sprettet opp en stor konvolutt, og holder på å pakke ut bilder som skal stilles ut under festivalen. Disse er tatt av Jungelens egne fotografer: Elsa Enestig og Simen Peder Aksnes Aarli.

– Tidligere var vi mye mer klubbasert, men i det siste har vi gjort flere og flere events som på en eller annen måte har involvert foto, film eller dans. Så nå når vi feirer år, har det gitt mening å samle alt vi har drevet på med den siste tiden i et stort arrangement.

Det høres nesten ut som dere har blitt et slags kunstnerkollektiv? Hvordan vil dere selv beskrive Jungelen?

– Nei, det er kanskje ikke så alt for feil å si. Men vi er egentlig bare en stor vennegjeng som henger sammen, og hvor noen av oss tilfeldigvis kan danse, spille og lage musikk.

Lene tar ut et av fotografiene fra pakken og holder det opp framfor seg.

– Mens andre for eksempel er gode på å ta bilder.

Simon Alejandro styrer musikken

Rom for kreativitet

Verkstedet er navnet på lokalet vi sitter i, og hvor store deler av helgens arrangementer finner sted. Glassfløyen i første etasje av Kode 2 ble opprinnelig brukt som prosjektrom av Bergen Assembly. Under deres tid her ble Jungelen invitert til å holde flere av sine arrangementer i det store, åpne rommet perfekt for dans og musikkspilling. Da kunstprosjektet nærmet seg slutten i fjor, overtok dansekompaniet Carte Blanche lokalene. Jungelen fikk da muligheten til å forlenge leien i form av en kunstnerisk “residency”. Det hele ble utløst av en enkel post på Instagram.

– I mars la jeg ut et innlegg hvor jeg spurte om noen visste om et ledig lokale i Bergen sentrum. Tilfeldigvis var det en fra Bergen Assembly som så det og tok kontakt. I august samme år flyttet vi inn her, sier Simon.

Foruten Carte Blanche og Jungelen, huser lokalene også BIT Teatergarasjen, Borealis, og flere andre store og små bergenske kulturaktører. Verkstedet har på den måten blitt et viktig prøverom for nye prosjekter og ideer. Nå har Jungelen okkupert lokalene i godt over et halvt år, – og det å ha et fysisk rom å kunne boltre seg på har betydd mye. En fellesnevner blant mange av bidragsyterne i Jungelen er at de i stor grad er selvlærte.

– Det å kunne disponere et sted som dette gir oss muligheten til å stille spørsmål, prøve ut nye ting, og selv utvikle oss. Samt at det er utrolig inspirerende å få dele lokaler med så mange andre kreative mennesker.

En Ung historie

I samme Instagrampost som sikret han Verkstedet, skrev Simon Alejandro at han ønsket å tilby musikk- og dansetrening for unge i Bergen. Det skulle gjennomføres på en “inkluderende og åpen måte”. Det vil, som han skrev, «si det motsatte av en eksklusiv greie eller en ting som kun er ment for såkalte “fete folk” eller “musikknerder”». Ut av dette vokste ideen til Jungelen Ung, et lavterskeltilbud for barn og unge som vil lære mer om musikk og dans. Nå arrangeres det danseworkshops og kurs i musikkproduksjon hver uke – et viktig tillegg til kulturtilbudet i Bergen, i følge Lene.

– Da jeg vokste opp var det ingen steder som dette. Jeg tror at det at man kan komme inn hit og bare være, helt uten noen forventninger, gjør det enormt mye enklere for unge å engasjere seg i kultur, kunst og musikk.

Ingen oppskrift, bare gode følelser

Gjennom Jungelen Ung dyrker Jungelen lokalt talent, mens de på klubbkveldene har gjort seg kjent for å tilgjengeliggjøre musikk fra alle verdens kriker og kroker. Kun det siste året har de hentet inn band, DJs og artister fra Mali til Montpellier. Kanskje ikke så rart Bergens Tidende har kalt Jungelen “et av Bergens mest særegne klubbkonsepter”. Men hva tenker folkene bak selv at det er som skiller dem ut blant resten av utelivstilbudet i Bergen?

– Vi prøver å utvikle en egen sound for hver klubbkveld vi arrangerer, og har et ønske om at ingen kveld skal være lik den andre. Vi vil at folk som kommer på arrangementene våre skal oppleve noe nytt hver gang, sier Lene.

Er det likevel noe som kan kalles typisk “Jungelen-musikk” eller en “Jungelen-artist”?

– Altså, hvis det høres rett ut, så høres det rett ut. Det er ikke noen oppskrift bak. Den røde tråden er at dette er musikk vi liker, og som gir oss en god følelse.

Lene smiler, før hun heiser på skuldrene og ler:

– Vi vil egentlig bare at flest mulig skal henge med oss og lære om all den deilige musikken som finnes i verden.

Hva slags lydbilde kan vi forvente oss denne helgen?

– Perkusjonsbasert dansemusikk fra Guadeloupe og elektronisk musikk fra blant annet Lars B blandet med… ja, egentlig den lyden du hører her.

Lene peker mot menneskene som etterhvert har samlet seg rundt Simon og miksebordet. Nå spilles det sørafrikansk kwaito ispedd klassiske broken beat-rytmer fra det store lydanlegget. Selv om det fortsatt er et par timer igjen til festivalen offisielt åpner, er det allerede feststemt stemning. Og kanskje er det nettopp denne tilbakelentheten og varmen som gjennomsyrer rommet, og som gjenspeiles i musikken som spilles, som har fått ellers så stive og kalde bergensere til å svinge seg på Landmark hver måned de siste fire årene.

KULTURSTOFF
Vinterens varmeste rytmer

Etter fire år med månedlige klubbkvelder, var det forrige helg duket for historiens første utgave av Jungelen Minifestival. Hva er klubbkonseptets siste sprell?

– Men du, har du ti minutter? Jeg må bare…

Simon Alejandro, mannen bak klubbkonseptet og musikkplatformen som har tatt Bergen med storm, snur seg halvveis rundt og gestikulerer mot et miksebord i et hjørne av rommet. Det strømmer kongolesisk soukous fra høyttalerne – fra en spesialsending av Jungelen Show, det månedlige radioprogrammet han leder på lokalradiostasjonen Vers Libre. I fjor på denne tiden feiret Jungelen tre år med helhus på Landmark. I dag er det fireårsjubileum og åpningsdagen av en aldri så liten “Minifestival”. Det hviles ikke på laurbærene i Jungelen.

En vennegjeng, et samlingspunkt

Ikke at det til vanlig pleier å være lite å gjøre: i tillegg til månedlige klubbkvelder og radiosendinger, arrangerer Jungelen DJ-kurs og dansetreninger hver uke. For ikke å nevne at Simon selv gir ut musikk. Men minifestival, det er likevel noe helt nytt i Jungelens brede sortiment.

 – Det er så teit å si, men vi har blomstret helt enormt de siste to-tre årene. Simon ville nok formulert det bedre, men det er i hvertfall sånn det føles.

Lene Anette Johnsen Kolltveit, prosjektmedarbeider i Jungelen, nikker mot skikkelsen som nå har tatt plass bak miksepulten. Hun har nettopp sprettet opp en stor konvolutt, og holder på å pakke ut bilder som skal stilles ut under festivalen. Disse er tatt av Jungelens egne fotografer: Elsa Enestig og Simen Peder Aksnes Aarli.

– Tidligere var vi mye mer klubbasert, men i det siste har vi gjort flere og flere events som på en eller annen måte har involvert foto, film eller dans. Så nå når vi feirer år, har det gitt mening å samle alt vi har drevet på med den siste tiden i et stort arrangement.

Det høres nesten ut som dere har blitt et slags kunstnerkollektiv? Hvordan vil dere selv beskrive Jungelen?

– Nei, det er kanskje ikke så alt for feil å si. Men vi er egentlig bare en stor vennegjeng som henger sammen, og hvor noen av oss tilfeldigvis kan danse, spille og lage musikk.

Lene tar ut et av fotografiene fra pakken og holder det opp framfor seg.

– Mens andre for eksempel er gode på å ta bilder.

Simon Alejandro styrer musikken

Rom for kreativitet

Verkstedet er navnet på lokalet vi sitter i, og hvor store deler av helgens arrangementer finner sted. Glassfløyen i første etasje av Kode 2 ble opprinnelig brukt som prosjektrom av Bergen Assembly. Under deres tid her ble Jungelen invitert til å holde flere av sine arrangementer i det store, åpne rommet perfekt for dans og musikkspilling. Da kunstprosjektet nærmet seg slutten i fjor, overtok dansekompaniet Carte Blanche lokalene. Jungelen fikk da muligheten til å forlenge leien i form av en kunstnerisk “residency”. Det hele ble utløst av en enkel post på Instagram.

– I mars la jeg ut et innlegg hvor jeg spurte om noen visste om et ledig lokale i Bergen sentrum. Tilfeldigvis var det en fra Bergen Assembly som så det og tok kontakt. I august samme år flyttet vi inn her, sier Simon.

Foruten Carte Blanche og Jungelen, huser lokalene også BIT Teatergarasjen, Borealis, og flere andre store og små bergenske kulturaktører. Verkstedet har på den måten blitt et viktig prøverom for nye prosjekter og ideer. Nå har Jungelen okkupert lokalene i godt over et halvt år, – og det å ha et fysisk rom å kunne boltre seg på har betydd mye. En fellesnevner blant mange av bidragsyterne i Jungelen er at de i stor grad er selvlærte.

– Det å kunne disponere et sted som dette gir oss muligheten til å stille spørsmål, prøve ut nye ting, og selv utvikle oss. Samt at det er utrolig inspirerende å få dele lokaler med så mange andre kreative mennesker.

En Ung historie

I samme Instagrampost som sikret han Verkstedet, skrev Simon Alejandro at han ønsket å tilby musikk- og dansetrening for unge i Bergen. Det skulle gjennomføres på en “inkluderende og åpen måte”. Det vil, som han skrev, «si det motsatte av en eksklusiv greie eller en ting som kun er ment for såkalte “fete folk” eller “musikknerder”». Ut av dette vokste ideen til Jungelen Ung, et lavterskeltilbud for barn og unge som vil lære mer om musikk og dans. Nå arrangeres det danseworkshops og kurs i musikkproduksjon hver uke – et viktig tillegg til kulturtilbudet i Bergen, i følge Lene.

– Da jeg vokste opp var det ingen steder som dette. Jeg tror at det at man kan komme inn hit og bare være, helt uten noen forventninger, gjør det enormt mye enklere for unge å engasjere seg i kultur, kunst og musikk.

Ingen oppskrift, bare gode følelser

Gjennom Jungelen Ung dyrker Jungelen lokalt talent, mens de på klubbkveldene har gjort seg kjent for å tilgjengeliggjøre musikk fra alle verdens kriker og kroker. Kun det siste året har de hentet inn band, DJs og artister fra Mali til Montpellier. Kanskje ikke så rart Bergens Tidende har kalt Jungelen “et av Bergens mest særegne klubbkonsepter”. Men hva tenker folkene bak selv at det er som skiller dem ut blant resten av utelivstilbudet i Bergen?

– Vi prøver å utvikle en egen sound for hver klubbkveld vi arrangerer, og har et ønske om at ingen kveld skal være lik den andre. Vi vil at folk som kommer på arrangementene våre skal oppleve noe nytt hver gang, sier Lene.

Er det likevel noe som kan kalles typisk “Jungelen-musikk” eller en “Jungelen-artist”?

– Altså, hvis det høres rett ut, så høres det rett ut. Det er ikke noen oppskrift bak. Den røde tråden er at dette er musikk vi liker, og som gir oss en god følelse.

Lene smiler, før hun heiser på skuldrene og ler:

– Vi vil egentlig bare at flest mulig skal henge med oss og lære om all den deilige musikken som finnes i verden.

Hva slags lydbilde kan vi forvente oss denne helgen?

– Perkusjonsbasert dansemusikk fra Guadeloupe og elektronisk musikk fra blant annet Lars B blandet med… ja, egentlig den lyden du hører her.

Lene peker mot menneskene som etterhvert har samlet seg rundt Simon og miksebordet. Nå spilles det sørafrikansk kwaito ispedd klassiske broken beat-rytmer fra det store lydanlegget. Selv om det fortsatt er et par timer igjen til festivalen offisielt åpner, er det allerede feststemt stemning. Og kanskje er det nettopp denne tilbakelentheten og varmen som gjennomsyrer rommet, og som gjenspeiles i musikken som spilles, som har fått ellers så stive og kalde bergensere til å svinge seg på Landmark hver måned de siste fire årene.

Neste artikkel
Årets beste album 2019