Veien fra en sang skrives til den utgis er lang. I noen tilfeller er den lengre enn andre. Musikkbransjen er innviklet, og inntektene drypper ned på mange aktører, som alle er avhengige av hverandre. I midten sitter artisten, hånd i hånd med manageren.

Stoff har møtt et av Bergens største selskap for nettopp dette: Made management. De holder til på Nordnes og står bak stjerner som Sigrid, Aurora, Lars Vaular og Razika. Vi møter dem på kontorene deres på USF Verftet. På veggen har de bilder av et knippe artister de har jobbet med tidligere. 

Daglige ledere
Lennea Lyssand er manager for Lars Vaular og Kamara. Hun har vært manager i Made i 7 år. Jennifer Gunn er manager for Jens, Havsun, Sjur, Ur Monarch og har vært i Made i 2 år. 

– Hvis jeg skal forklare managerrollen på enklest mulig måte, høres det litt kynisk ut, sier Lennea når hun bes om å forklare yrket sitt. 

– Hver enkelt artist er en liten bedrift som vi prøver å få til å vokse mest mulig. Vi opererer som en daglig leder for den bedriften.

Jennifer legger til:

– Artistene har en visjon, et mål, en drøm. Så kommer de til oss og forteller oss om drømmen. Vår jobb blir å stå bak dem og hjelpe dem, for å finne en løsning for hvordan de skal ta de trinnvise stegene mot drømmen sin. Vi gjør ikke jobben for dem, men vi dytter dem i ryggen for å nå målet sitt.

Trekker i trådene

Manageren har kontakt med så godt som alle aktørene i bransjen på vegne av artisten. Studioinnspillinger skal planlegges, promotering skal koordineres og platecovere skal designes. Ikke minst må konserter arrangeres. Da trengs en scene, utstyr, teknikere og eventuelt musikere til bandet, dersom det er en soloartist. Manageren drar i alle disse trådene. 

– Vi hjelper artistene med å finne gode samarbeidspartnere. Det er ingen oppskrift man kan følge for alle. Og for å forstå hva artistene har behov for, for eksempel hvilket studio de bør bruke, må man ha teft for musikk, sier Jennifer.

– Vår oppgave er å forstå hvor artisten vil, samtidig som at vi skal være en god representant for de som forstår markedet, som stadig er i utvikling, og som åpner opp for muligheter. Vi skal rett og slett være en døråpner. 

Hun legger til at det er viktig med sterk arbeidsmoral for å lykkes i jobben. 

– Vi kan ikke gå hjem klokken fire og legge fra oss jobben frem til klokken åtte neste morgen. Å jobbe i musikkbransjen er ikke en A4-jobb, men en livsstil. Det er samarbeidspartnere i forskjellige tidssoner og det er mye kvelds- og helgejobbing.

I tillegg er det mye reising, blant annet til bransjefestivaler, eller for å være med artistene på deres konserter, studioinnspillinger og møter.

Managerne forteller også at de får et tett forhold til artistene de representerer.

– Noen ganger føler jeg meg som en samtalepartner på lik linje som en mor eller søster, sier Jennifer.

– Vi er ikke bare daglige ledere, men veiledere og rådgivere. 

Utfordrer artistene

I en bransje der musikkproduksjon er blitt tilgjengelig for alle med en PC, har konkurransen økt. Der det tidligere var vanskelig å få en platekontrakt for å få gi ut musikken sin, kan artisten nå lage et eget plateselskap og få ut det de ønsker på plattformer som iTunes og Spotify. Utfordringen er å skjære gjennom, få lyttere, og å faktisk kunne tjene noe. Liveopptredener har fått en større betydning, og der spiller managerne en viktig rolle. De kan bidra til å treffe de rette målgruppene på riktig tidspunkt. 

– Artisten kan gjøre all jobben selv en stund, men når de blir større blir det stadig mer jobb. Det er vanskelig å få det til uten noen som kan ordne det administrative, ellers vil det spise opp all tiden. Det er best om de kan fokusere på det de kan: Musikken. 

Samtidig er ikke det kreative og det driftsmessige helt atskilt. Managerne har også en rolle i den kreative prosessen. Lennea forteller at hvor involverte manageren er i de kreative beslutningene varierer veldig.

– Selv liker jeg å være ganske involvert, sier hun. 

– Vi er her for å utfordre artistene på alt, legger Jennifer til. 

– Vår jobb er å stille spørsmål og oppfordre dem til å gå utenfor komfortsonen sin. Det resulterer i at de vokser som artist og utforsker ting de kanskje ikke ville gjort ellers.

Managerne fungerer som sparringspartnere når beslutninger skal tas.

– Vi kaster litt ball på ideer og går gjennom ting. Det er ikke alltid vi er enige, og det er ikke alltid artistene hører på oss, men de har muligheten til å høre på våre forslag.

Når kaken skal deles

Hvor mye penger er det egentlig i dette? Hvem er det som sitter igjen med det største kakestykket? Managerne forteller at det er opp til hver enkelt bedrift hvordan de jobber, og hvilke satser de opererer med. Det vanligste er at management tar en prosentandel av inntektene, ofte mellom 15 og 25 prosent. Prosenten avhenger av hvor mange tjenester som tilbys av manageren.

– Skal du tjene penger, er dette feil bransje, sier Lennea.

Det kan ta en stund før inntektene vokser seg større enn utgiftene. Og det er artisten som får betalt sist, etter at de andre aktørene har fått sitt. Management, plateselskap, bookingselskap, arrangør og venue skal ha betalt. Samtidig skal musikere og teknikere ha reise og opphold.

– Hvis det er snakk om å faktisk ha et overskudd, så er det artisten som tjener mest. Men det kan ta en stund å komme opp på det nivået, sier Lennea.

Det er mye som skjer bak scenen i musikkbransjen. Det er mange involverte som lever av musikken uten å være artister selv. Å holde styr på alle de involverte er absolutt en fulltidsjobb, og når alt kommer til er klart at managerne har gjort seg fortjent til sin bit av kaken.

LES OGSÅ: Sirkler og samhold