Den 15. januar skiftet Russlands president ut hele den sittende regjeringen, og annonserte at han ikke vil fortsette som president i 2024 når hans periode er over. Samtidig foreslo han store endringer i grunnloven, som blant annet inkluderer å gi underhuset, Dumaen, mye mer makt.

Disse endringene er allerede vedtatt i Dumaen og underskrevet av Putin, men i april vil det fortsatt holdes et valg. Dette valget har ingen mening, rettslig eller konstitusjonelt sett, men stemmene vil likevel telles og resultatet bli offentliggjort. For å sikre seg et bra valgresultat har politikerne i Dumaen inkludert en masse sosiale bonuser i endringene, som at «minstelønnen i Russland må følge CPI (Consumer Price Index) »

Fordi endringene også inkluderer å gi mer makt til Statsrådet (Государственный Совет), som akkurat nå er et ganske lavt profilert råd for Russlands sittende statsoverhode, tar mange det for gitt at han ser for seg en fremtid som rådets leder etter 2024.

I så fall er dette ikke noe annet enn nok et ledd i Putins til tider meget kompliserte forsøk på å imitere demokrati i Russland, og en del av en nøye gjennomtenkt plan om å beholde posisjonen som Russlands mektigste.

Dette er en imitasjon som har pågått lenge, og som han etterhvert har blitt veldig flink til. Det første åpenlyse eksempelet på denne imitasjonen skjedde helt tilbake i 2008, da Putin så seg nødt til å trekke seg som president fordi grunnloven ikke ga ham noen annen mulighet – det er ikke mulig for en og samme president å sitte mer enn to ganger etter hverandre. Dette var likevel – selvsagt – bare et spill for galleriet. Dmitrij Medvedev ble valgt som president, og han innsatte Putin som statsminister, i praksis fungerende president. Da Medvedevs presidentperiode var over fortsatte Putin som president.

Denne imitasjonen har ikke bare vært nettopp det – de beste løgner har alltid et snev av sannhet i seg. Folket i Russland har alltid fått muligheten til å si hva det mener gjennom valg – selv om mange uavhengige valgobservatører lenge har ment at Russlands valg i beste fall har innslag av valgjuks, og i verste fall er pill råtne.

Når Putin nå velger å “trekke” seg som landets øverste leder, er det nok et eksempel på at det som i utgangspunktet startet som en ganske simpel imitasjon – “la oss leke demokrati” – er i ferd med å vokse seg mer komplisert.

Spørsmålet er bare om ikke løgnen er i ferd med å vokse ut av kontroll – at alle illusjoner om demokrati er i ferd med å forsvinne i kjølvannet av Putins grep for å klamre seg til makten. Svaret på det er det foreløpig bare Putin som har, men at han trekker seg som president kan være en pekepinn. Han vet at han er nødt til å opprettholde “demokratiet”, fordi de beste løgner alltid har et snev av sannhet i seg.

LES OGSÅ: Iran og USA