Universitetsmuseet, som i høst åpnet igjen etter syv år med restaurering, har siden relanseringen åpnet dørene til sine ærverdige lokaler for alt fra folkemusikere til filmfestivaler. Denne onsdagskvelden i mars er det eksperimentell musikk som står i fokus, i anledning åpningen av Borealis 2020. 

Festival til folket

Den fem dager lange feiringen av vågal musikk og kunst settes i gang med en opptreden av det britiske, interseksjonelle, feministiske koret (puh!) F*choir. I den lyserosa vindeltrappen opp til samlingene runger tekster om å «overcome my own programming» og «let the world give birth to wild things» mellom veggene. Med kvinnedagen nært forestående er opptredenen en påminnelse om å la ulike stemmer høres, uavhengig av kjønn, rase eller seksuell legning. Peter Meanwell, kunstnerisk leder for Borealis, oppsummerte budskapet bak kveldens arrangement med ordene, «down with dominant culture, up with art for all!». 

I rommet innenfor, blant utstoppede flamingoer og bløtdyr i glass med formalin, har studenter ved Griegakademiet tatt plass med instrumentene sine. Krøket inn mot en skadet hjort står en cellist og spiller en brummende dødssang, mens de blippete tonene fra et elektronisk miksebrett replikerer lydene til det som for mitt utrente øye ser ut som en overdimensjonert salamander. 

Musikk utenfor vante rammer

I Hvalsalen reiser en lydinstallasjon av Bjarne Kvinnsland, Trond Lossius og David Rothenberg spørsmål om hvordan lyd kan brukes til å fortelle nye historier om artene i museet. Kveldens arrangement har passende nok fått navnet Memory/History. Katrine Nødtvedt, byråd for kultur, mangfold og likestilling, poengterte hvordan Borealis stadig utfordrer grenser i talen hun holdt under åpningen – om det skulle være mellom kunst og samfunnskritikk eller kunstig intelligens og menneskelig natur. 

I løpet av kvelden har sangerne i F*choir multiplisert seg, og er nå surret inn i neonblå plastrør, kanskje som en referanse til den famøse plasthvalen som har fått en sentral plass i den nye utstillingen. Etter en avsluttende framføring av Jenny Moores Wild Mix 8, går veien videre til Universitetsaulaen. Her presenteres komponisten, trombonisten og musikkprofessoren George Lewis det firedelte bestillingsverket han har laget i samarbeid med Sjøforsvarets musikkorps. Kulokker, basert på sangteknikken budeier bruker for å kalle på kyr på beite, er et høydepunkt under konserten. Musikantene, som vi er vant til å høre spille mer tradisjonell korpsmusikk, bruker nå klarinetter og trompeter på måter jeg ikke visste var mulige for å fremkalle lyden av rauting og gresstrå som svaier i vinden.  

En verden av lyder

Museet, som vanligvis preges av den dempede lyden av fottrinn mot vegg-til-vegg-teppe og barneskrik, har denne kvelden blitt forvandlet til en multisensorisk lekeplass. Variasjonen reflekteres selv i informasjonsarket som akkompagnerer konserten, hvor Lewis lister opp både rapperen Earl Sweatshirt og byrommet i hjemstedet Chicago som inspirasjonskilder bak musikken. Kveldens siste konsert med kvinnekoret Volve Vokal i Kode 2 blir kanskje hakket for kuriøst for undertegnede, men understreker samtidig Borealis ambisjon om å utvikle prosjekter som ommøblerer vår musikalske verden.

Borealis er en festival for eksperimentell musikk som tar sted 4.-8. mars 2020. Foruten det musikalske programmet vil det bli arrangert debatter, filmvisninger, isbading og boksetrening (!) over hele Bergen helgen gjennom.

LES OGSÅ: Fest og protest