Fjerner folien og skaper liv
Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans. De har vanligvis base i Studio Bergen ved Nøstet, men har nå trukket inn mot sentrum. Samtidig har de klart å etablere seg som en tydelig, om enn midlertidig, del av bybildet. Vi har snakket med Birthe Skotheim, hovedansvarlig for «flyttelasset», for å finne ut hvordan det hele henger sammen.
– Frem til i fjor var dette lokalet stengt for publikum. Men KODE ønsket å fjerne folien fra vinduene, åpne seg mer opp mot publikum, og skape mer liv og luft i gaten.
Rundt oss sitter det studenter og andre fritt-arbeidende som bruker lokalet som fri arbeidsplass og samlingsarena. Noen drikker den gratis kaffen som tilbys, andre er sosiale, og virker for snakkesalige til å drikke opp.
Et knutepunkt tar form
– Vi fikk tilbud om å være her av KODE da vi skal ha forestilling i gallerirommet i andre etasje, under Borealisfestivalen i mars, sier Birthe.
Etter at troppen flyttet inn i lokalene på nyåret har de rukket å sette sitt preg på plassen. Lave senger, sakkosekker og det iøynefallende neonskiltet er alle gode eksempler på dette. De har klart å utnytte plassen på minimalistisk vis. Ved å legge til provisoriske pulter har de skapt et fleksibelt og stilig arbeidsrom.
– Under vårt opphold her har det vært ca. 80 arrangementer. For å ha et program som ruller og går har vi invitert inn eksterne samarbeidspartnere. Borealisfestivalen, som bruker verkstedet som festivalkontor, var en naturlig samarbeidspartner. Det samme var BIT Teatergarasjen og Jungelen Ung, forteller Birthe.
LES OGSÅ: Byserie: Solros
STOFF tester samtidsdans
Det tettpakkede programmet på Verkstedet har bestått av DJ-kurs med Simon Alejandro fra Jungelen Ung, lese- og lytteklubber og åpne danseprøver. Mesteparten er gratis. Til tross for at vi gikk glipp av gratiskurs i musikkproduksjon, får vi servert en smakebit av noe annet: Åpen generalprøve på forestillingen Øy.
Forestillingen er koreografert av Ole Martin Meland, som forteller oss at vi vil få et innblikk i en uferdig kreativ prosess. På scene-gulvet rett foran oss står danserne klare. De er kledd i fargerike treningsklær, og går i ett med lokalets upolerte stil. Eksperimentell elektronika fra popduoen Smerz fungerer som et deilig bakteppe. Showet er i gang.
«Abstrakt» og «fascinerende» er to ord som beskriver det vi bevitnet i løpet av den neste halvtimen. Vi er ikke eksperter på samtidsdans. Å tolke det uferdige verket opplever vi dermed som utfordrende.
Et knippe menneskekropper beveger seg rundt foran oss. Bruken av overkroppen dominerer, og gjentakelsene i bevegelsene er få. Vi ser dansere falle ned mot gulvet, dra hverandre opp og sammen danne fysiske bilder. Ofte med et sterkt visuelt inntrykk som resultat. Vi forlater lokalet undrende, med flere spørsmål enn vi kom inn med.
Samtidsdans i et badebasseng
Verkstedet ved KODE 2 er ikke siste stopp for Carte Blanche. Ferden går videre til nye lokaler i Sentralbadet, som de etter planen skal disponere sammen i 2023. Vi tar kontakt med teatersjefen i dansekompaniet, Annabelle Bonnéry, for å få en oversikt.
– Vi holder vanligvis til i Studio Bergen ute ved Nøstet. Lokalet er TV2 sitt gamle TV-studio, og hverken plasseringen eller bygget i seg selv egner seg for det vi driver med. I Studio Bergen føler vi oss rett og slett litt vingeklippet.
Den midlertidige okkupasjonen av Verkstedet på KODE 2 har imidlertid vært et friskt pust, ifølge Annabelle. Hun forteller at det kan være vanskelig for publikum å se alt arbeidet som ligger bak forestillingene. Ved hjelp av de store vinduene ut mot gaten, og lokaler midt i smørøyet, pirrer de folks nysgjerrighet.
– Det handler om å vise alle de forskjellige lagene i arbeidet vårt, ikke bare toppen av isfjellet, sier Annabelle.
Rom og hjerterom
– Vi vil at alle kunstformer skal få plass i rommet vårt, vi ønsker å vise at vi ikke bare bryr oss om dans. Du kan være på Verkstedet og tegne eller male, om du vil. Ingen kommer til å se rart på deg – for det er jo også noen som danser.
Og ganske riktig, til venstre for oss danser det to unge menn. Overfor oss sitter en liten jente oppslukt i en fargeleggingsbok.
For Annabelle handler Carte Blanches opphold på Verkstedet aller mest om møtene som oppstår. Det kan være møter mellom danserne og forbipasserende som ble nysgjerrige og gikk inn, mellom gamle venner, eller bare mellom to fremmede som tilfeldigvis gikk for å hente kaffe samtidig.
– Vi vil muliggjøre det møtet. Vi vil vise at vi er her. Vi vil si velkommen.
Og det er akkurat det de gjør. Uten å stå i dørene og rope «velkommen» klarer dansekompaniet å ønske Bergen inn i varmen. For det kan sies å være en varme på Verkstedet som ikke bare handler om temperatur. Vi finner en trygghet i at det finnes en oase, midt i en travel og regntung by, hvor man vet at man kan søke ly. En oase hvor det er greit å spise lunsjen sin, hvor det er kult å fargelegge og hvor det er mulig å studere de tidligere skjulte delene av Carte Blanches enorme isfjell.