Å fortelle noen at de lukter
Det er vanskelig og ubehagelig. Men kanskje bør du fortelle den du kjenner at de lukter svette.
14. april 2020

De fleste kjenner nok til problemet. Du har en venn, en klassekamerat, en kollega eller et familiemedlem som stadig vekk lukter svette. Det er plagsomt, ubehagelig og ofte ganske pinlig. Du vet jo at du burde si fra. Men hvordan i all verden skal man gjøre det? Man trenger vel egentlig ikke å si fra med ord. Man kan bare gi dem en god såpe eller en fin deodorant i julegave. Tar de ikke hintet da? Eller hvis man gir dem tips om klær som lufter bedre, lin eller ren bomull. Kanskje kan man si det til bestevennen eller moren til personen, så kan de si det videre.

Man kan jo alltids rett og slett unngå å være så mye med den svetteluktende personen. Men det fikser dessverre ikke selve problemet. Kanskje det er matvanene til denne personen. For mye hvitløk? Kanskje personen er veldig stresset og svetter mye av den grunn. Angst? I sosiale situasjoner? Eller for mye mas på jobb? Masse lange trapper å gå opp til leiligheten kombinert med dårlig kondisjon? Skal man foreslå å begynne å trene sammen? … Nei.

Nei. Det er best å bare være helt direkte, ærlig og åpen. Vi får prøve å ta dette over en kaffe. En iskaffe kunne vært passende. Noe avkjølende noe. Greit, så da sitter vi der da. Ved et lite kafébord ute i svak vind. Han har kjøpt seg en digg sandwich med scampi og avocado. Vi begynner med å snakke om helt vanlige ting, sommerplaner. Er det noen festivaler eller fjellturer du skal på eller? Du skal gå Besseggen ja, ikke dårlig. Også skal dere reise til både Mexico i sommer og så til Japan en tur i høst ja, så spennende da. Hvordan går det egentlig med samboeren din nå da, jaså hun har fått seg ny jobb nå! Du får hilse og gratulere fra meg. Jo, med meg går det som det pleier vet du. Ikke så mye nytt å melde.

Men du. Det er en ting jeg har tenkt på å snakke med deg om. Det er litt vanskelig for meg å si, men jeg syns du fortjener at noen sier det til deg på en ordentlig måte. Det er egentlig ikke deg det er noe galt med, du kan ikke noe for dette. Men faktisk så … Jo. Det er du som er problemet. Du må begynne å skjerpe deg. Tenk litt på de rundt deg. Tenk på barna dere kommer til å få når den tid kommer. Barnebarna. De skal overta denne jorda som vi etterlater oss. Tenk på naturen, du som er så glad i å reise rundt og oppleve den vakre verden. Ser du ikke hva du bidrar med å ødelegge? Ser du ikke hva du forurenser med stanken din? Det er lett å glemme, det er lett å tenke at man ikke har et ansvar. Jeg skjønner jo det. Det hender jo at jeg også glemmer meg, det er sikkert en del tilfeller du kan arrestere meg på. Det er i grunn ikke det som er poenget. Poenget er at man må slutte å late som ingenting. Slutte å leve uten en eneste bekymring. Ikke knip øynene så hardt igjen, du vet det er på tide å våkne. Det er på tide å ta tak.

Vi kan ikke holde på å reise, spise, forbruke og utnytte som noen gærninger lenger. I hvert fall ikke uten å tenke et sekund over konsekvensene. Det har gått langt over stokk og stein og skog og fjell nå. Du får ikke lov til å ikke bry deg. Ikke hvis vi skal henge sammen noe mer. Jeg har fått nok. Jeg må komme meg videre jeg nå, så kan du tenke litt over det jeg har sagt. Men forresten, før jeg går. Du lukter svette. Jeg tror det er enda et problem du har som du ikke er klar over. Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om det. Det finnes mye verre egenskaper å ha. Du oppfører deg som et miljøsvin. Slutt med det.

LES OGSÅ: Se på været