Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
SAMFUNNSTOFF
Nyhetsjunkies og andre idioter
21.04.2020

Må man lese nyheter for å være en god samfunnsborger?

Er du nyhetsavhengig? Da leser du kanskje papiravisen ved frokostbordet, hører på podkast på vei til skole eller jobb, og etter middag saumfarer du nettet for oppdateringer. Muligens scroller du deg gjennom nettaviser på mobilen som et fast ritual før du legger deg og griper mobilen så snart du våkner igjen. Eller er du kanskje en av nyhetsunnvikerene, som bevisst eller ubevisst støter fra seg det daglige nyhetsbildet? De gamle grekerne kalte dem idioter, altså «personer som ikke er interessert i politikk». Også i dag mener mange at politikk og nyheter er kilden til innsikt og deltagelse i samfunnet. Men er det slik at man blir en velfungerende demokratisk samfunnsborger, bare ved å være oppdatert på nyhetsbildet?

Den informerte borger 

I 2016 vakte det oppsikt da en forskningsrapport på oppdrag fra Regjeringens Mediemangfoldsutvalg konkluderte med at «Nyhetsunnvikerne besitter så lav kunnskap at det er grunn til bekymring […]». Utvalget var bekymret for samfunnsdeltakelsen blant de ti prosentene som oppga at de ikke var interessert i harde nyheter, og mente de kan utgjøre en trussel for demokratiet.

Forskerne bak den nye boka Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati ser ikke like dystert på resultatene. De mener idealet om den informerte borger, som følger med på nyhetene for å kunne ta et veloverveid valg ved stemmeurnene, er problematisk. Gjennom forskning på nordmenns offentlige tilknytning har de funnet ut at ikke bare nyheter, men også kultur og mediebruk i en vid forstand er mulige veier til offentlig forståelse og deltakelse.

Nyhetsunnvikeren i lazybag 

La oss gå litt nærmere inn på folkegruppen nyhetsunnvikere. Hvem er de egentlig? I forsøk på å finne en ekte nyhetsunnviker kom jeg fram til debatten «Interesserer meg ikke for samfunnet» satt i gang av Irie Jamann på diskusjonsforumet freak.no. Her lufter Irie Jamann sine personlige meninger angående samfunnsengasjement hos individer, inkludert sin egen livsstil, som en «20 år gammel egoist» som nyter livet i sin egen lille boble.

Irie Jamann forteller at han i sosiale situasjoner av og til blir konfrontert med sin uvitenhet om det amerikanske valget eller ikke kan plassere kjente land på verdenskartet. Det monner ikke å forklare at historie, nyheter og politikk som ikke angår han selv, er utenfor hans interessefelt. Irie Jamann anser seg som en logisk resonnert person, men ser at han kan bli oppfattet som dum i slike situasjoner. Så kommer Irie Jamanns spørsmål: «Hvorfor er det viktig å vite hva som har skjedd, skjer nå, eller kommer til å skje i verden?»

Etropi er blant de mest aktive deltakerne i diskusjonen og mener at verden greier seg uten at alle holder seg like oppdaterte. Likevel er det ikke greit å kun være opptatt av det som angår deg selv. Det går an å være et godt menneske som bidrar med mye positivt til samfunnet selv om man ikke har mye å komme med i politiske diskusjoner. Om ikke verdenspolitikk er av din interesse, bør du engasjere seg i det lokale samfunnet – for eksempel på arbeidsplassen, men også helst ved å bruke stemmeretten i byen eller bygda du bor i. Sitat Etropi: «[…] det finnes mange nivåer å engasjere seg på.»

Irie Jamann er takknemlige for mange svar, og ser det som interessant lesning. I skrivende stund ligger han i sin lazybag i skogen, og har nettopp spist en banan og undret seg over dens konsistens. Han har ingen problemer med å gruble over livets store spørsmål, men forklarer at de sjelden «popper innom». Til tross for at han føler seg mer reflektert etter diskusjonen, er han fortsatt i tvil om han skal anstrenge seg for å følge med på nyheter. «Venner påvirker meg mer enn resten av samfunnet», skriver Irie Jamann, og forklarer han handler basert på ønsket om å være god mot de som betyr noe i livet hans. Så avslutter han med en hilsning, etterfulgt av en joint-emoji.

Kultur på lur 

Nå lurer du kanskje på hva hensikten var med å dra deg inn i en navlebeskuende livsnyters synsvinkel av denne saken. Lett koronatidsfordrivelse kan det kanskje kalles, men å lese en reflektert og fornuftig debatt om offentlig tilknytning ga meg på en merkelig måte håp. Sosiale nettverk, i fysisk eller digital forstand, kan danne grunnlag for gode diskusjoner. Og en debatt rundt engasjement er nettopp det vi trenger – ikke bare rundt nyhetsunnvikerne, men også rundt de som unnviker andre former for informasjon.

Nyhetsformidling er en viktig del av arbeidet for å få folk til å avgi gjennomtenkte stemmer ved demokratiske valg. Man kan argumentere for at Irie Jamann fra diskusjonsforumet burde ta seg sammen og se litt på verden utenfor sin egen lazybag. Jeg tror det likevel er viktig å prøve å forstå hvorfor en gruppe mennesker vender ryggen mot viktige informasjonskanaler. Harde nyheter skal i sin reneste form informere om viktige saker innen politikk, økonomi og samfunnsliv på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Harde nyheter gir imidlertid kun harde fakta. Ofte presenteres hva, men ikke hvorfor noe er som det er. Dette har man ikke tid til i et forhastet nyhetsbilde. Nyheter setter saker på dagsorden. For å bidra til oppmerksomhet, og for å sette i gang egen handlekraft, trengs inntrykk fra kultur og sosiale nettverk. 

Det er verdt å spørre seg om det er viktigere å følge med på ti nye drap, sju trafikkulykker og tre terrorangrep, om man ikke gjør seg noen tanker om hvordan slik problematikk kan løses. Vi har nok av eksempler på offentlige personligheter som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, men heller frykter at landet skal invaderes av fundamentalister. Leser ikke Carl I. Hagen & Co nyheter? Sannsynligvis er det noe annet grunnleggende de mangler. Det er her kultur kommer inn i bildet – veier til offentligheten som er helt avgjørende for vår forståelse av samfunnet. 

Engasjement ved frokostbordet

Det hadde vært interessant å se noen forske på samfunnets totale kunnskap, der sosial- og kulturell opplysthet blir vektlagt. Kulturunnvikere kunne blitt et nytt begrep. Forskere hadde uttalt seg om kritisk lavt kulturengasjement og skadene det påfører samfunnet. For hva gjør nyhetene med oss, om vi i verst tenkelig scenario kun leser harde fakta om kriger, drap og katastrofer? Klimakrisen og flyktningkrisen er eksempler på hvordan nyhetene kan skape frykt, bekymring, passivitet eller fornektelse. Når nyhetene er utklipp fra virkeligheten, tatt ut av sin helhet, kan podkaster, dokumentarer, filmer og skjønnlitteratur skape sammenheng. 

Det er viktig å stille krav til borgernes engasjement og deltakelse i samfunnet – men lav deltakelse har ikke utelukkende med manglende interesse for nyheter å gjøre. Istedenfor – eller i tillegg til – å bekymre deg over nyhetsunnvikerene, kan du med like stor grunn frykte lavt kulturengasjement. For å få befolkningen til å engasjere seg kreves god tilgjengelighet til nyheter, kultur og sosiale nettverk. Særlig nå, når korona tvinger de fleste av oss til å holde seg hjemme, bør du ta deg tid til langstrakte diskusjoner ved frokostbordet, til å finne den riktig gode filmen og til å oppdage nye artister, forfattere og kunstnere. Ikke minst finnes det et mangfold av nyhetskanaler du burde ta deg tid til å utforske.

SAMFUNNSTOFF
Nyhetsjunkies og andre idioter

Må man lese nyheter for å være en god samfunnsborger?

Er du nyhetsavhengig? Da leser du kanskje papiravisen ved frokostbordet, hører på podkast på vei til skole eller jobb, og etter middag saumfarer du nettet for oppdateringer. Muligens scroller du deg gjennom nettaviser på mobilen som et fast ritual før du legger deg og griper mobilen så snart du våkner igjen. Eller er du kanskje en av nyhetsunnvikerene, som bevisst eller ubevisst støter fra seg det daglige nyhetsbildet? De gamle grekerne kalte dem idioter, altså «personer som ikke er interessert i politikk». Også i dag mener mange at politikk og nyheter er kilden til innsikt og deltagelse i samfunnet. Men er det slik at man blir en velfungerende demokratisk samfunnsborger, bare ved å være oppdatert på nyhetsbildet?

Den informerte borger 

I 2016 vakte det oppsikt da en forskningsrapport på oppdrag fra Regjeringens Mediemangfoldsutvalg konkluderte med at «Nyhetsunnvikerne besitter så lav kunnskap at det er grunn til bekymring […]». Utvalget var bekymret for samfunnsdeltakelsen blant de ti prosentene som oppga at de ikke var interessert i harde nyheter, og mente de kan utgjøre en trussel for demokratiet.

Forskerne bak den nye boka Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati ser ikke like dystert på resultatene. De mener idealet om den informerte borger, som følger med på nyhetene for å kunne ta et veloverveid valg ved stemmeurnene, er problematisk. Gjennom forskning på nordmenns offentlige tilknytning har de funnet ut at ikke bare nyheter, men også kultur og mediebruk i en vid forstand er mulige veier til offentlig forståelse og deltakelse.

Nyhetsunnvikeren i lazybag 

La oss gå litt nærmere inn på folkegruppen nyhetsunnvikere. Hvem er de egentlig? I forsøk på å finne en ekte nyhetsunnviker kom jeg fram til debatten «Interesserer meg ikke for samfunnet» satt i gang av Irie Jamann på diskusjonsforumet freak.no. Her lufter Irie Jamann sine personlige meninger angående samfunnsengasjement hos individer, inkludert sin egen livsstil, som en «20 år gammel egoist» som nyter livet i sin egen lille boble.

Irie Jamann forteller at han i sosiale situasjoner av og til blir konfrontert med sin uvitenhet om det amerikanske valget eller ikke kan plassere kjente land på verdenskartet. Det monner ikke å forklare at historie, nyheter og politikk som ikke angår han selv, er utenfor hans interessefelt. Irie Jamann anser seg som en logisk resonnert person, men ser at han kan bli oppfattet som dum i slike situasjoner. Så kommer Irie Jamanns spørsmål: «Hvorfor er det viktig å vite hva som har skjedd, skjer nå, eller kommer til å skje i verden?»

Etropi er blant de mest aktive deltakerne i diskusjonen og mener at verden greier seg uten at alle holder seg like oppdaterte. Likevel er det ikke greit å kun være opptatt av det som angår deg selv. Det går an å være et godt menneske som bidrar med mye positivt til samfunnet selv om man ikke har mye å komme med i politiske diskusjoner. Om ikke verdenspolitikk er av din interesse, bør du engasjere seg i det lokale samfunnet – for eksempel på arbeidsplassen, men også helst ved å bruke stemmeretten i byen eller bygda du bor i. Sitat Etropi: «[…] det finnes mange nivåer å engasjere seg på.»

Irie Jamann er takknemlige for mange svar, og ser det som interessant lesning. I skrivende stund ligger han i sin lazybag i skogen, og har nettopp spist en banan og undret seg over dens konsistens. Han har ingen problemer med å gruble over livets store spørsmål, men forklarer at de sjelden «popper innom». Til tross for at han føler seg mer reflektert etter diskusjonen, er han fortsatt i tvil om han skal anstrenge seg for å følge med på nyheter. «Venner påvirker meg mer enn resten av samfunnet», skriver Irie Jamann, og forklarer han handler basert på ønsket om å være god mot de som betyr noe i livet hans. Så avslutter han med en hilsning, etterfulgt av en joint-emoji.

Kultur på lur 

Nå lurer du kanskje på hva hensikten var med å dra deg inn i en navlebeskuende livsnyters synsvinkel av denne saken. Lett koronatidsfordrivelse kan det kanskje kalles, men å lese en reflektert og fornuftig debatt om offentlig tilknytning ga meg på en merkelig måte håp. Sosiale nettverk, i fysisk eller digital forstand, kan danne grunnlag for gode diskusjoner. Og en debatt rundt engasjement er nettopp det vi trenger – ikke bare rundt nyhetsunnvikerne, men også rundt de som unnviker andre former for informasjon.

Nyhetsformidling er en viktig del av arbeidet for å få folk til å avgi gjennomtenkte stemmer ved demokratiske valg. Man kan argumentere for at Irie Jamann fra diskusjonsforumet burde ta seg sammen og se litt på verden utenfor sin egen lazybag. Jeg tror det likevel er viktig å prøve å forstå hvorfor en gruppe mennesker vender ryggen mot viktige informasjonskanaler. Harde nyheter skal i sin reneste form informere om viktige saker innen politikk, økonomi og samfunnsliv på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Harde nyheter gir imidlertid kun harde fakta. Ofte presenteres hva, men ikke hvorfor noe er som det er. Dette har man ikke tid til i et forhastet nyhetsbilde. Nyheter setter saker på dagsorden. For å bidra til oppmerksomhet, og for å sette i gang egen handlekraft, trengs inntrykk fra kultur og sosiale nettverk. 

Det er verdt å spørre seg om det er viktigere å følge med på ti nye drap, sju trafikkulykker og tre terrorangrep, om man ikke gjør seg noen tanker om hvordan slik problematikk kan løses. Vi har nok av eksempler på offentlige personligheter som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, men heller frykter at landet skal invaderes av fundamentalister. Leser ikke Carl I. Hagen & Co nyheter? Sannsynligvis er det noe annet grunnleggende de mangler. Det er her kultur kommer inn i bildet – veier til offentligheten som er helt avgjørende for vår forståelse av samfunnet. 

Engasjement ved frokostbordet

Det hadde vært interessant å se noen forske på samfunnets totale kunnskap, der sosial- og kulturell opplysthet blir vektlagt. Kulturunnvikere kunne blitt et nytt begrep. Forskere hadde uttalt seg om kritisk lavt kulturengasjement og skadene det påfører samfunnet. For hva gjør nyhetene med oss, om vi i verst tenkelig scenario kun leser harde fakta om kriger, drap og katastrofer? Klimakrisen og flyktningkrisen er eksempler på hvordan nyhetene kan skape frykt, bekymring, passivitet eller fornektelse. Når nyhetene er utklipp fra virkeligheten, tatt ut av sin helhet, kan podkaster, dokumentarer, filmer og skjønnlitteratur skape sammenheng. 

Det er viktig å stille krav til borgernes engasjement og deltakelse i samfunnet – men lav deltakelse har ikke utelukkende med manglende interesse for nyheter å gjøre. Istedenfor – eller i tillegg til – å bekymre deg over nyhetsunnvikerene, kan du med like stor grunn frykte lavt kulturengasjement. For å få befolkningen til å engasjere seg kreves god tilgjengelighet til nyheter, kultur og sosiale nettverk. Særlig nå, når korona tvinger de fleste av oss til å holde seg hjemme, bør du ta deg tid til langstrakte diskusjoner ved frokostbordet, til å finne den riktig gode filmen og til å oppdage nye artister, forfattere og kunstnere. Ikke minst finnes det et mangfold av nyhetskanaler du burde ta deg tid til å utforske.

Neste artikkel
Månedens debutant: LINDSJØRN