Hvilke konsekvenser får klimakrisen for verdens dyre- og planteliv? Hvordan kan man bruke markedsmekanismer til å kutte klimagassutslipp? Hvilke moralske forpliktelser har vi overfor fremtidige generasjoner? Hvordan bør vi snakke om klimaendringer for å unngå følelsen av maktesløshet? 

Klimakrisen reiser store, viktige og vanskelige spørsmål. For å besvare disse må vi blant annet se til naturvitenskapen, samfunnsøkonomien, filosofien og psykologien. Klimakrisens kompleksitet gjør at vi ikke kan besvare alle spørsmålene ved hjelp av én fagdisiplin alene. I stedet trenger trenger vi kunnskap fra en rekke forskjellige fagområder.

Hvem tenker på helheten?

Klimaperspektiver må i større grad inn i de enkelte studieprogrammene. Ulike yrkesgrupper har forskjellig kompetanse de kan bidra med i klimakampen. UiB har et viktig ansvar når det gjelder å gjøre studentene bevisste på hvordan vi kan bruke vår kompetanse til å løse vår generasjons største utfordring, uavhengig av om de studerer teknologi, biologi, sosiologi eller noe helt annet. 

Samtidig trenger vi også at noen kan koordinere spesialistenes innsats – noen som ser på komplekse klimaproblemstillinger i et helhetlig perspektiv. Her trenger vi at de høyere utdanningsinstitusjonene spiller en viktig rolle. Jeg har derfor følgende konkrete forslag til UiB: Start opp et studieprogram i tverrfaglige klimastudier! Begynn med et årsstudium, som senere kan utvides til en bachelorgrad.  

Årsstudiene som tilbys ved UiB i dag er i tråd med norsk akademia-tradisjon alle rettet mot ett enkelt fagområde, for eksempel tysk, kunsthistorie eller samfunnsøkonomi. Men strukturen på årsstudiene bør ikke være hugget i stein. Studier må ikke være bygget opp rundt en fagdisiplin. En kan også tenke seg seg et studium som er bygget opp rundt en bestemt samfunnsutfordring. 

Flere av verdens mest prestisjetunge universiteter, for eksempel Yale i USA og Oxford i Storbritannia, har lange tradisjoner med å tilby tverrfaglige studieprogrammer. Den meste kjente er den klassiske PPE-graden (Politics, Philosophy and Economics), som gir studentene en bred grunnutdannelse og en anledning til å utforske viktige samfunnsspørsmål med ulike perspektiver. Fra høsten av skal også UiO tilby en slik grad. Kjernen i fellesundervisningen for det første kullet på dette studieprogrammet skal være dagens klimasituasjon. Her bør UiB la seg inspirere. 

Koster lite, men mye å tjene
UiB har et godt grunnlag for å starte opp et klimaårsstudium uten å opprette noen nye fag, ettersom de allerede tilbyr en rekke klima- og miljøfag. Dermed trenger ikke oppstarten av et klimarelatert årsstudium å kreve mye ressurser. Her er et forslag til studieplan, basert på fag som allerede tilbys.

Høstsemesteret:

• Ex.phil
• ECON116 – Miljø- og ressursøkonomi
• ENERGI101 – Introduksjon til energikjelder og forbruk

Vårsemesteret:

• FIL106 – Innføring i miljøetikk 
• PSYK116 – Miljøpsykologi
• AORG108 – Systems of Governance and the Global Challenges of Energy and Climate

For UiB er dette en sjeldent god mulighet til å treffe tidsånden nå som en generasjon av klimastreikere skal innta landets universiteter. Et tverrfaglig studieprogram i klimastudier kan bli populært blant søkerne, etterspurt på arbeidsmarkedet og ikke minst svært samfunnsnyttig. Min spådom er at et slikt årsstudium kan bli UiBs mest populære innen kort tid.