Derfor går vi på kafé
En dobbel fellesskapuccino, takk!
12. mai 2020

Kafeene har vært stengt en stund. Det har nok ført til at mange savner baristaenes frapper, latter og cortadoer – men skal vi tro professor i sosiologi, Aksel Tjora, er det ikke bare kaffen vi savner.

Hvorfor har vi behov for å dra på kafé? 

Aksel Tjora er professor i sosiologi. Foto: Victor Kleive

– Mange har behov for å være blant mennesker. Én ting er å være blant venner og kjente, men det å også omgås ukjente mennesker fører til at man opplever å være en del av det sosiale livet i lokalområdet, sier Aksel Tjora.

Tjora er professor ved NTNU og leder av Sosiologisk Poliklinikk. Han har blant annet forsket på ulike former for sosialitet og fellesskap på kaféer, festivaler og i sosiale medier.

– Flere og flere i Norge bor alene, og da blir det å være ute blant folk viktigere. Da er kafeene en god løsning. Inngangsbilletten er også lav, ettersom du bare trenger å kjøpe deg en kaffe for noen kroner og kan sitte der i timevis. Det er et lavterskeltilbud for å være sosial, forteller han. 

Kafeenes funksjon som et fristed er en annen grunn til hvorfor man tar turen innom.

– Noe som gjorde kafeer, puber og te-salonger populært fra 1700-tallet og utover, var at disse sosiale arenaene var steder hvor man kunne ha samtaler og debatt uten kontroll fra kongelige og geistlige. I dag kan det fungere som et fristed fra jobb, sier professoren.

Deltaker i samfunnet

Ifølge en undersøkelse utført av Folkehelseinstituttet opplever én av tre studenter ensomhet ofte eller svært ofte. 

«Studenter rammes nok ekstra hardt nå dersom kaféen fungerer som arbeidsplass. Man mister motivasjon og blir fort mindre effektiv ettersom rutinene forsvinner.»

 – Det kan nok forklare hvorfor så mange studenter liker å dra på kafé. De fleste studenter er frikoplet fra arbeidsliv og andre forpliktelser. De er ikke avhengige av mange andre, samtidig som få er avhengige av dem. Dette kan føre til ensomhet, ettersom man opplever at ingen bryr seg om hva man gjør, sier Tjora.

Han forklarer at studenter i større grad enn andre grupper i samfunnet må skape sin egen sosiale arena og streve for å bli sett. 

– Å jobbe med studiene på kafé skaper i større grad en følelse av at man deltar i samfunnet enn om man jobber på hybelen. Du ser folk og folk ser deg. Det oppstår en subtil form for kommunikasjon som bidrar til at du opplever deg selv som en deltaker i samfunnet. Dette reduserer følelsen av å være alene i verden.

Koronastengt

På grunn av koronaviruset har kafeene nå vært stengt en stund. Hva gjør det med oss?

– For mange, inkludert meg selv, så har det jo blitt færre steder å være, rett og slett. Man mister et av fellesskapene man kan være en del av.

Tjora trekker også frem tapet av kafeen som en viktig rutine, spesielt for studenter. 

– Mange går jevnlig på kafé eller i kantina som en fast rutine, for eksempel som start på dagen sammen med andre. Uten dette blir hverdagen mer flytende. Studenter rammes nok ekstra hardt nå dersom kafeen fungerer som arbeidsplass. Man mister motivasjon og blir fort mindre effektiv ettersom rutinene forsvinner, sier han.

Å bli verdsatt som person 

I boken Vår Sosiale Virkelighet som Aksel Tjora er medforfatter av, nevnes flere sosiale prosesser som kommer til uttrykk i kafeer. De fungerer blant annet som en arena som skaper trygghet og tillit mellom besøkende, og muliggjør tilfeldige møter eller situasjoner mellom folk. 

«Du ser folk og folk ser deg. Det oppstår en subtil form for kommunikasjon som bidrar til at du opplever deg selv som en deltaker i samfunnet.»

Tjora påpeker at gjenkjennelse er en viktig sosial prosess. På kafé kan man fort kjenne igjen andre som også pleier å ta turen innom, samtidig som man selv kan bli gjenkjent.

– Det å bli gjenkjent kan for en person bli oppfattet som å bli verdsatt. Man kan tolke det å bli gjenkjent av ansatte ved kafeen som en forretningsmessig ting, ettersom de vil være hyggelige mot kundene sine for at kundene skal legge igjen mer penger og komme oftere. Men selv om dette kan ha en slik økonomisk side, er opplevelsen av å bli gjenkjent likevel reell. Det kan bety mye for mange, sier professoren.