LES OGSÅ: Solarpunk:gull og grønne skoger

I 2016 sto Hardanger Skyspace i Øystese ferdig etter fem års planlegging. Verket er verdens nordligste skyspace, en serie med installasjoner som viser hvordan både kunstig og naturlig lys kan påvirke oss. Det er et åttekantet byggverk i grå betong, inspirert av lokal kultur og kunst, men hva man møter innvendig er ikke like entydig. Kombinasjonen av fargede LED-lys og en åpen himmel gjør at opplevelsen aldri er helt den samme.

Det er allment kjent at lys kan endre humør og fremkalle assosiasjoner, bare se på Red Light Districts navngivende røde glød. Likevel lurer jeg på akkurat hvordan dette fungerer, og kanskje enda viktigere: hvordan vi kan utnytte lysets mange egenskaper til å løfte stemningen i de tusen hjem. 

Lys som kunst

James Turrell er en amerikansk kunstner som har blitt kjent for sine eksperimenter med lys, farge og rom. Han har hatt utstillinger ved kjente museer som Guggenheimmuseet i New York og Londons Tate Modern, og tiltrukket seg oppmerksomheten til kjente navn som Kanye West i prosessen. Det er Turrell som står bak Hardanger Skyspace og mange andre skyspaces verden over. Hvordan skaper han lyskunst som resonnerer med mennesker verden over? 

– Vi lever i en virkelighet vi selv skaper, og vi er i liten grad klar over hvordan vi skaper virkeligheten, sier Turrell i et intervju med Michael Govan, direktør ved Los Angeles County Museum of Art.

Med en bakgrunn i persepsjonspsykologi og en livslang fascinasjon for lys lager han verk som utfordrer vår evne til å forstå det vi ser rundt oss. I tillegg til farge eksperimenterer han også med gjennomsiktighet og gjennomtrengelighet. 

– Fra avstand kan det (lyset, red.anm.) se veldig fast ut, men når man kommer nærmere begynner det å løse seg opp. Det får både fysiske og flyktige egenskaper.

Videre beskriver han et eksempel fra Roden Crater, et vulkankrater som Turrell siden 1977 har gjort om til en hybrid mellom et himmelobservatorium og en gigantisk kunstinstallasjon. Hovedrommet i Roden Crater består av et lite, sirkelformet rom med en trapp som leder opp til en sirkelformet åpning. Gjennom denne kan man se himmelen slik den er i Arizonas ødemark. 

– […] tillater du seeren å bokstavelig talt punktere det runde, svarte sløret ved å gå opp en trapp og gå gjennom det tilsynelatende solide svarte taket inn i nattehimmelen mens stjernene og planetene kommer til syne, sier Govan.

Brikkene faller på plass, til tross for den svevende og bokstavelig talt utenomjordiske beskrivelsen. I håp om å se ting enda tydeligere har jeg tatt en prat med en kunstner.

Ikke undervurder lysets retning og farge

– Lyset bestemmer ikke bare hvilke ting vi ser, men påvirker også hvordan vi ser dem. Intensiteten kan definere eller viske ut tingens form, fargetemperaturen kan fremkalle følelser av varme eller sterilitet og selve lyskilden og dens vinkel kan bedra oss til å misoppfatte objektet, sier kunstner David A. Rios.

Han er en kunstner som aktivt har benyttet mange av lysets egenskaper i kunsten sin. Arbeidene hans har blitt utstilt i blant annet Canterbury, Kyoto, Leipzig og Oslo. Prosjektene Light Field og On the southern edge of the western table viser frem makten til lys på to vidt forskjellige måter. Med Light Field ønsker Rios å finne grensen for hvor mye lys vi behøver for å oppfatte hva vi ser, og tar bilder i mørke omgivelser med lang eksponeringstid. 

– Jeg kunne tatt bildene i dagslys, men da forsvinner mange detaljer som man kun merker når informasjonen er så filtrert som den er.

Kanskje kan et av de beste belysningstiltakene være å redusere den på en målrettet måte? Et eksempel er å rette lyset mot taket, eller bevisst mørkelegge plakater for lite minneverdige arrangementer på Kvarteret. 

Ved siden av hvor lyset rettes, er fargene som benyttes av betydning. Som han selv påpeker er Rios verk i stor grad monokromatiske, så han bruker fjorårets Shadow of New Worlds til å illustrere. SONW, som den offisielt forkortes, var en utstilling ved Bergen Kunsthall bestående av blant annet et hologram, store tekstilskapninger og et egenkomponert lydspor. Utstillingens utenomjordiske uttrykk og helgrønne belysning er etter Davids oppfatning et eksempel på god fargebruk.

– Det grønne lyset ble brukt til å forsterke utstillingen og objektene i rommet. Da jeg var inni lokalet og så min egen hudfarge så den nesten sykelig ut. Resultatet er en utenomjordisk atmosfære som også gjør at tekstur og detaljer sees annerledes. Man kan ikke helt se hvilken farge skulpturene har. Det er også en måte å kontrollere hva vi ser og hvordan vi ser det.

Gjør det selv

I tillegg til å endre atmosfære kan lys også brukes til rent praktiske formål. Det sies at sterkt, hvitt lys gir bedre konsentrasjon og høyere energinivå hos kontoransatte. Rødt lys er, tross assosiasjoner med nattelivet i Amsterdam, også veldig anvendbart. Fargen er den øynene slapper mest av i (tenk nattfilteret på mobilen) og er også den som enklest lar en rekalibrere synet. David sier han benytter de beroligende egenskapene til rød belysning når han ser film. Nattfilteret på mobilen er spesielt nyttig fordi det filtrerer bort blått lys. Blått lys forteller hjernen at det er dag (tenk lyset i demringen). Men hvordan kan DU lyse opp din egen hjemmekino?

Farger: Det er fullt mulig å la rombelysningen følge kroppens klokke. Skolearbeid mellom fire og åtte? Hvitt lys på full guffe. Litt rolig romanse med partneren på kveldstid? Anbefaler en myk variant fra rødspekteret. 

Et stort utvalg bestående av alt fra generiske budsjettløsninger til avanserte smartsystemer gjør fargelys tilgjengelig for de fleste. Flesteparten finnes både som enkeltstående produkter, deriblant bordlamper og LED-striper, og som lyspærer som passer det du skulle ha stående fra Ikea. Billigløsningene har gjerne et begrenset utvalg farger, mens mer påkostede løsninger som Philips Hue gir deg 16 millioner muligheter. Sistnevnte lar deg også programmere ditt helt eget lysstyringsprogram hvis du føler appen begrenser deg! 

Plassering og vinkel: setter du opp lyskildene riktig kan du spille på synsbedrag og mørklegging til å radikalt endre hvordan du oppfatter omgivelsene dine. 

Å plassere en lyskilde bak et objekt, for eksempel en potteplante, vil framheve objektet. Dessuten brytes lyset, som derfor brer seg utover rommet på en begrenset og diffus måte. Man kan også kun belyse enkelte deler av rommet og bevisst dekke over andre. Slik kan man skape «flere rom i ett» ved å kun trykke på et par brytere. I hvert fall om man ignorerer det naturlige lyset som har en tendens til å slippe inn på dagtid. 

Bløthet og tekstur: Har du noen gang tenkt på hvordan lys endrer seg når det går gjennom bakepapir? Eksperimenter med bløtheten og teksturen til lys er lett å se bort ifra, men er nyttige verktøy. 

Her kan man virkelig la sin indre Byggmester Bob utfolde seg, og alt som er helt eller delvis gjennomsiktig kan i utgangspunktet benyttes. Bakepapir kan gi et tåkelignende resultat. Du kan også stille vaser i farget glass foran pæren, eller dekke over med gjennomsiktig, farget papir. Men skal du prøve deg på sistnevnte anbefaler jeg å kombinere papiret med en LED-pære. De er ikke så varme å ta på.

LES OGSÅ: Solarpunk:gull og grønne skoger