Kjære kommentarfeltet, nå får det være nok
Kjære kommentarfeltet, nå har jeg gått lei. Nå har jeg gått lei av å se tonnevis med kommentarer om hvor egoistiske vi var som dro på demonstrasjonen noen helger tilbake.
26. juni 2020
Shobika Suthahar deltok på demonstrasjonen i Oslo.

Du kaller meg egoistisk fordi jeg setter folk i fare ved å bryte smittevernforskriften. Du kaller meg egoistisk fordi jeg ikke tenkte på andre enn meg selv da jeg dro.

Men før du så fint peker fingeren på meg og alle mine meddemonstranter, så vil jeg veldig gjerne at du går inn i deg selv og tenker. Har du vært og badet da det fine været tittet frem i hele landet? Har du vært og handlet i det siste, på sentrene som har vært åpne som vanlig? 

Dersom du svarte ja på et av de overnevnte spørsmålene er nok du med på utgjøre en like stor risiko for spredning som meg. For jeg kan vedde alle mine penger på at du ei heller klarte å holde smittevernsreglene hundre prosent mens du var ute. La meg også poengtere at de fleste av oss som demonstrerte hadde på masker og ble oppfordret til å bruke antibac.

Forskjellen mellom deg og meg, var at du brukte din fritid på å gjøre noe hyggelig, jeg brukte min fritid på å utøve min grunnlovsrett. Min rett til å møte i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner er større enn min plikt til å holde avstand etter smittevernsforskriften. Grunnloven trumfer forskrift.

Kjære kommentarfeltet, ikke bare mente dere at jeg brøt dugnaden som vi har håndhevet i over tre måneder nå. Dere mener også at dette ikke er nødvendig i Norge – for det eksisterer jo ikke rasisme i Norge? Eller?

La meg si det en gang for alle – rasisme eksisterer i Norge. «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv», sa Arnulf Øverland. Denne frasen er like gjeldende i dag som da han skrev den om nazismen under andre verdenskrig.

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv» Bilde fra demonstrasjonen i Oslo.

Kjære kommentarfeltet, det var en grunn til at jeg valgte å trosse regjeringens frarådelser og dra ned til Eidsvolls plass og skrike lungene mine fulle. Det var en grunn til at jeg valgte å trosse det faktum at jeg har familie og venner som er i risikogruppen og som absolutt kan dø av covid-19.

Den grunnen var absolutt ikke min egoisme. Jeg har – i løpet av mine 25 år som nordmann – akseptert at jeg aldri vil bli akseptert for å være en nordmann. Jeg har akseptert at jeg vil møte på fordommer og forskjellsbehandling uansett hvor hardt jeg jobber eller uansett hvor jeg går. 

Men det jeg absolutt ikke vil er å se mine barn, se mine barnebarn bli utsatt for de samme fordommene og den samme forskjellsbehandlingen som jeg har blitt. Vi er nødt til å våkne, Norge.

Jeg har venner som har blitt spyttet på, venner som har gått arbeidsledige i flere måneder, venner som har blitt stoppet av politiet, venner som har blitt utsatt for ting du som hvit nordmann ikke kan tenke deg vil skje i lille Norge. Dette fordi mine venner ikke ser ut som deg, og som ikke har et navn som ditt, Kari Nordmann. 

Så ja, covid-19 dreper, men det gjør rasisme også.