Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
08.09.2020
KOMMENTARSTOFF
Kampen mot rasisme krever mer av deg

Er internettaktivisme et effektivt virkemiddel mot rasisme? Kanskje, men en ting er sikkert: Du har ikke gjort ditt selv om du har brukt #blacklivesmatter på Instagram.

Drapet på George Floyd i slutten av mai rystet en hel verden. Videoen av hans siste sekunder der han trygler for livet er sett av millioner. 

 

Mennesker tok til gatene over hele verden for å demonstrere mot politiets maktmisbruk, Hashtagene #blacklivesmatter og #blackouttuesday gikk som en farsott på sosiale medier. Rasisme ble et hyppig samtaleemne i de fleste kretser. I mediene ble det stadig flere saker om strukturell rasisme, også i Norge. Det så svært lovende ut for å skape en varig og global dialog om hvordan vi sammen kan bekjempe rasisme, men har det fungert i lengden?

 

På #blackouttuesday var engasjementet enormt. Det var en fin tanke. Man bidro i en felles dugnad mot rasisme og politivold. Informasjonsposter om hvordan man kan hjelpe til ble postet daglig i Instahistorier, men det tok ikke lang tid før det dabbet av. Det ble færre og færre poster om antirasisme, og flere og flere om #norgesferie og #oslosommer. Det er forståelig. Man glemmer lett når man er opptatt med seg og sitt.

 

Likevel – det er viktig å være klar over at å poste en svart boks på Instagram ikke betyr at man har gjort sitt i kampen mot strukturell rasisme. Når vi snakker om strukturell rasisme, handler det om det som skjer systematisk, om mønstre i samfunnet. De åpenbare hathandlingene er lette å identifisere. At Anna Bråten fra SIAN kaller muslimer for «morderzombier,», og drapene på Benjamin Hermansen, George Floyd og Breonna Taylor, er i aller høyeste grad rasistisk motiverte handlinger, men dette er bare symptomer på de systematiske problemene vi har i vårt samfunn.  Rasisme kommer også til uttrykk på mange andre måter: det kan være at unge menn med minoritetsbakgrunn stoppes oftere av politiet uten grunn, eller at det er vanskelig å komme på jobbintervju hvis du søker med et utenlandsk navn. 

 

Rasisme handler ikke bare om de åpenbare hathandlingene. Vi lever i et system som er så internalisert at det ikke alltid er like lett å oppdage hverdagsrasismen.  Det kan være mange små ting, men som sammen blir et stort problem med store konsekvenser. Et eksempel her er norsk-nigerianske Eugene Obiora som ble drept av norsk politi i 2006, fordi han satte seg til motverge mot å bli arrestert. Jeg tror han hadde levd i dag om han het Ola Hansen. Rasismen er indoktrinert i våre holdninger og i vårt samfunn, og vi må være bevisst våre privilegier til enhver tid.

 

Hva kan vi gjøre da? Et sted å begynne er å anerkjenne våre egne privilegier, og å snakke om det. Hvite privilegier er noe en gjerne ikke legger merke til selv, men som er noe man som hvit person, alltid har. Det er et hvitt privilegium at jeg ikke blir diskriminert på arbeidsmarkedet og boligmarkedet, eller at jeg ikke blir mistenkeliggjort hvis jeg går på gata med caps og hettegenser. Disse privilegiene er ikke noe jeg har fortjent, men som tildeles meg på grunn av min hudfarge. 

 

Selv om det føles ubehagelig og kanskje til og med litt unødvendig, er det viktig å si imot bestefar som bruker N-ordet i familieselskapet. Det er også viktig å ta diskusjonen med venner på vors når noen drar en jødevits. Å bevisstgjøre seg selv og andre er første skritt i riktig retning, men ord krever også handling. 

 

Det viktigste av alt er kanskje å lese seg opp, og å gå i opposisjon. Les deg opp på hva som skjer, både i USA og i Norge. Bli informert, og informer andre! Delta i motdemonstrasjoner; ikke la rasister stå uimotsagt. Gå utenfor din egen komfortsone, for du redder ikke verden hvis du sitter i sofaen og skroller på Instagram.

Hvor skal man begynne? Stoff anbefaler:

Film: 

  • The 13th – Ava DuVernay
  • Get out – Jordan Peele
  • I am not your negro – Raoul Peck
  • When they see us – Ava DuVernay

Litteratur:

    • Rasismens poetikk – Guro Sibeko
    • Ikkje ver redd sånne som meg – Sumaya Jirde Ali
    • Eg snakkar om det heile tida – Camara Lundestad Joof
  • Rasismens retorikk – Frode Helland

Andre ressurser:

  • Sandra Fylkesnes’ studie “For å se rasismen, må vi vite hvordan hvithet virker”, www.afrika.no
  • Fafo sin rapport “Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat”
  • www.antirasistisksenter.no
  • Podcasten 1619 av The New York Times

 

KOMMENTARSTOFF
Kampen mot rasisme krever mer av deg

Er internettaktivisme et effektivt virkemiddel mot rasisme? Kanskje, men en ting er sikkert: Du har ikke gjort ditt selv om du har brukt #blacklivesmatter på Instagram.

Drapet på George Floyd i slutten av mai rystet en hel verden. Videoen av hans siste sekunder der han trygler for livet er sett av millioner. 

 

Mennesker tok til gatene over hele verden for å demonstrere mot politiets maktmisbruk, Hashtagene #blacklivesmatter og #blackouttuesday gikk som en farsott på sosiale medier. Rasisme ble et hyppig samtaleemne i de fleste kretser. I mediene ble det stadig flere saker om strukturell rasisme, også i Norge. Det så svært lovende ut for å skape en varig og global dialog om hvordan vi sammen kan bekjempe rasisme, men har det fungert i lengden?

 

På #blackouttuesday var engasjementet enormt. Det var en fin tanke. Man bidro i en felles dugnad mot rasisme og politivold. Informasjonsposter om hvordan man kan hjelpe til ble postet daglig i Instahistorier, men det tok ikke lang tid før det dabbet av. Det ble færre og færre poster om antirasisme, og flere og flere om #norgesferie og #oslosommer. Det er forståelig. Man glemmer lett når man er opptatt med seg og sitt.

 

Likevel – det er viktig å være klar over at å poste en svart boks på Instagram ikke betyr at man har gjort sitt i kampen mot strukturell rasisme. Når vi snakker om strukturell rasisme, handler det om det som skjer systematisk, om mønstre i samfunnet. De åpenbare hathandlingene er lette å identifisere. At Anna Bråten fra SIAN kaller muslimer for «morderzombier,», og drapene på Benjamin Hermansen, George Floyd og Breonna Taylor, er i aller høyeste grad rasistisk motiverte handlinger, men dette er bare symptomer på de systematiske problemene vi har i vårt samfunn.  Rasisme kommer også til uttrykk på mange andre måter: det kan være at unge menn med minoritetsbakgrunn stoppes oftere av politiet uten grunn, eller at det er vanskelig å komme på jobbintervju hvis du søker med et utenlandsk navn. 

 

Rasisme handler ikke bare om de åpenbare hathandlingene. Vi lever i et system som er så internalisert at det ikke alltid er like lett å oppdage hverdagsrasismen.  Det kan være mange små ting, men som sammen blir et stort problem med store konsekvenser. Et eksempel her er norsk-nigerianske Eugene Obiora som ble drept av norsk politi i 2006, fordi han satte seg til motverge mot å bli arrestert. Jeg tror han hadde levd i dag om han het Ola Hansen. Rasismen er indoktrinert i våre holdninger og i vårt samfunn, og vi må være bevisst våre privilegier til enhver tid.

 

Hva kan vi gjøre da? Et sted å begynne er å anerkjenne våre egne privilegier, og å snakke om det. Hvite privilegier er noe en gjerne ikke legger merke til selv, men som er noe man som hvit person, alltid har. Det er et hvitt privilegium at jeg ikke blir diskriminert på arbeidsmarkedet og boligmarkedet, eller at jeg ikke blir mistenkeliggjort hvis jeg går på gata med caps og hettegenser. Disse privilegiene er ikke noe jeg har fortjent, men som tildeles meg på grunn av min hudfarge. 

 

Selv om det føles ubehagelig og kanskje til og med litt unødvendig, er det viktig å si imot bestefar som bruker N-ordet i familieselskapet. Det er også viktig å ta diskusjonen med venner på vors når noen drar en jødevits. Å bevisstgjøre seg selv og andre er første skritt i riktig retning, men ord krever også handling. 

 

Det viktigste av alt er kanskje å lese seg opp, og å gå i opposisjon. Les deg opp på hva som skjer, både i USA og i Norge. Bli informert, og informer andre! Delta i motdemonstrasjoner; ikke la rasister stå uimotsagt. Gå utenfor din egen komfortsone, for du redder ikke verden hvis du sitter i sofaen og skroller på Instagram.

Hvor skal man begynne? Stoff anbefaler:

Film: 

  • The 13th – Ava DuVernay
  • Get out – Jordan Peele
  • I am not your negro – Raoul Peck
  • When they see us – Ava DuVernay

Litteratur:

    • Rasismens poetikk – Guro Sibeko
    • Ikkje ver redd sånne som meg – Sumaya Jirde Ali
    • Eg snakkar om det heile tida – Camara Lundestad Joof
  • Rasismens retorikk – Frode Helland

Andre ressurser:

  • Sandra Fylkesnes’ studie “For å se rasismen, må vi vite hvordan hvithet virker”, www.afrika.no
  • Fafo sin rapport “Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat”
  • www.antirasistisksenter.no
  • Podcasten 1619 av The New York Times

 

Neste artikkel
Kontaktannonser