Medisinernes Seksualopplysning om samtykkeloven
En samtykkelov vil kunne senke antall voldtekter og gi bedre rettssikkerhet for dem som allikevel blir utsatt.
8. september 2020

I Norge er det for øyeblikket ingen samtykkelov, noe blant andre Amnesty forsøker å gjøre noe med. Uten en slik lov vil ikke det å ha sagt nei være nok grunnlag for at en handling skal etterforskes som voldtekt. I dagens lov må man ha blitt utsatt for vold, vært bevisstløs eller ha fått trusler, for at det skal regnes som en voldtekt. En del av de som blir utsatt for en voldtekt drar ikke rett på legevakten sitt voldtektsmottak for å sikre bevis, fordi de gjerne er redde eller har lyst til å komme seg hjem for å ta en dusj. Det er heller ikke alle som vet hvor de skal dra for å få hjelp. Dermed er det langt i fra alle av disse sakene som anmeldes. I tillegg blir mange av sakene som blir anmeldt, meldt inn lenge etter hendelsen faktisk har skjedd. Det gjør det vanskeligere for politiet å løse saken. Når en slik sak blir henlagt med en gang, er det en stor psykisk påkjenning for den fornærmede. Den utsatte kan føle at det som har skjedd ikke er reelt.

 

Vi i Medisinernes Seksualopplysning (MSO) underviser personer i alle aldre. Vi har blant annet oppdrag på ungdomsskoler, videregående skoler og i bofelleskap. I løpet av undervisningstimene går vi gjennom blant annet anatomi og hvordan kroppen fungerer, og har stort fokus på å snakke om temaer som grensesetting. Det vi fokuserer mest på er at det aldri er offeret som har skyld; det er alltid den som utfører en voldtekt som har all skyld. Vi snakker også om at hver og en av oss har en seksuell rett, det er kun en selv som kan bestemme over egen kropp. Dersom en person sier nei, er det entydig med at personen ikke har lyst. NEI er NEI. Det burde dermed være nok at en person har sagt nei for at det skal etterforskes som en voldtekt. I mange tilfeller blir det påstand mot påstand. Da vil politiet bruke ulike fremgangsmåter for å prøve å løse saken. Dette går blant annet ut på å ha gjentakende avhør med mistenkte, samt avhør av eventuelle vitner og fornærmede. En vil også sikre klær fra begge parter, samt sengeklær. Dette er avhengig av at man ikke har vasket klærne.

 

MSO støtter forslaget om en slik lov, da dette vil tydeliggjøre ethvert individs rett til å bestemme over egen kropp. Den kan også være med på å senke terskelen for både å anmelde og starte en etterforskning. Vi tror dessuten at loven vil få frem betydningen av å spørre om samtykke før man har sex og at terskelen for å overse et nei vil bli høyere. Når noe slik lovfestes, blir det tatt mer seriøst, fordi en skjønner at handlingen er straffbar. Vi mener loven på den måten vil ha en viktig forebyggende effekt.

 

Et problem med en slik samtykkelov er at det ikke nødvendigvis vil føre til flere løste saker, da det å bevise at en person har sagt nei er vanskelig. Likevel er det mulig å løse en slik sak med politiets fremgangsmåter, slik som beskrevet tidligere ved en situasjon med påstand mot påstand. Hovedpoenget med en slik lov er å bidra til større bevissthet og bedre holdninger rundt samtykke i den generelle befolkningen. En vil kunne senke terskelen for å si nei og å spørre partner om samtykke, men også senke terskelen for å anmelde og starte en etterforskning. Vi mener altså at en slik lov er viktig for å kunne senke antall utsatte, samt gi bedre hjelp og rettssikkerhet til dem som faktisk blir utsatt. 

 

Skrevet av Kristine Mundal, medisinstudent og underviser for Medisinernes Seksualopplysning. Informasjon om politiets fremgangsmåte fra Hallgeir Mundal, pensjonert etterforsker innenfor vold og sedelighet.