Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
LEDERSTOFF
Leder: Verdens dag for modige spørsmål
06.10.2020

Studenter er ensomme, 1 av 3 faktisk. Det er nesten blitt en klisjé. Er det virkelig så overraskende? Er det så rart at vi er ensomme? Vi er i midten av dritten, mellomfasen av det faste trygge bobleplasthjemmet – utplassert til en hensynsløs utdanningsinstitusjon – før de faste rammene skal trekke oss ned til bakken hvor vi bygger hus, jakter ektefelle og føder barn. Vi mangler gjerne en fast innerste kjerne av fortrolige mennesker. Den store flokken har vi så klart, og vi river oss fra pensumet og drar på fest så snart muligheten melder seg. 

 

Studietiden omtales ofte som den beste tiden vi har – men den har også stor fallhøyde om noe skulle gå galt (stikkord: dropout, høstdepresjon, fylleangst. Korona.) Derfor er det viktig at vi som studenter må tåle at den nærmeste av og til er en i kollektivet, som du har kjent i to knappe uker gjennom kjøkkenprat. Eller en ny «bestevenn» på nach klokken halv fem om morgenen. Vel så viktig er det å bli minnet på at vi har et ansvar for de rundt oss.

 

Denne utgaven av Stoff er viet til temaet psykisk helse, i anledningen Verdens dag for psykisk helse, 10. oktober. Årets tema er noe så enkelt som å spørre mer. Det innebærer å være oppmerksom og vise interesse for de rundt oss. Hvordan går det med han mystiske fyren som alltid sniker seg inn bakerst i forelesning, men som du aldri egentlig snakker med? Hva er det med huskameraten din, som sitter og nipugger til langt på natt med rødsprengte øyne? Eller barndomsvennen din, som du ikke har sett siden dere begge gikk på trynet ut av videregående? Det krever mot å spørre, og det er ikke alltid lett å vite hva som er riktig og hva som blir for påtrengende. 

 

På nettsiden verdensdagen.no, driftet av organisasjonen Mental Helse på oppdrag fra Helsedirektoratet, råder relasjonsterapeut Dora Thorhallsdottir oss til å bruke spørreordene «hva» og «hvordan», som viser interesse og åpner for samtale. Til sammenligning kan ordet «hvorfor» ofte oppleves som dømmende og kritiserende. Bare tenk over forskjellen på å spørre noen med spiseforstyrrelser om hvorfor de ikke vil ha kake, eller en med sosial angst hvorfor hen aldri kommer på fest – til forskjell fra hvordan personen har det, eller hva hen har lyst til å finne på.

 

Det ledende spørsmålet «Går det bra?», som vi så markant har bekledd forsiden vår med, er heller ikke spesielt innbydende. Det er et ledende spørsmål: et overfladisk, unødvendig og oppbrukt bunnslam av et uttrykk. Selv om det kan være godt ment, åpner det ikke for noe annet enn et forsiktig ja, og en anerkjennelse av personen som trasker forbi deg på butikken. Problemet ligger dessuten i hva vi forventer som svar. Et spørsmål er innholdsløst om vi ikke er åpne for å høre det sanne svaret, som av og til kan være at en har det kjipt. 

 

Tør å være interessert og nysgjerrig! Det er nøkkelen til at noen skal føle seg forstått og kjenne på tilhørighet. I månedens utgave av magasinet håper vi derfor at vi kan bidra til interesse, oppmerksomhet og nysgjerrighet rundt psykisk helse.

LEDERSTOFF
Leder: Verdens dag for modige spørsmål

Studenter er ensomme, 1 av 3 faktisk. Det er nesten blitt en klisjé. Er det virkelig så overraskende? Er det så rart at vi er ensomme? Vi er i midten av dritten, mellomfasen av det faste trygge bobleplasthjemmet – utplassert til en hensynsløs utdanningsinstitusjon – før de faste rammene skal trekke oss ned til bakken hvor […]

Studenter er ensomme, 1 av 3 faktisk. Det er nesten blitt en klisjé. Er det virkelig så overraskende? Er det så rart at vi er ensomme? Vi er i midten av dritten, mellomfasen av det faste trygge bobleplasthjemmet – utplassert til en hensynsløs utdanningsinstitusjon – før de faste rammene skal trekke oss ned til bakken hvor vi bygger hus, jakter ektefelle og føder barn. Vi mangler gjerne en fast innerste kjerne av fortrolige mennesker. Den store flokken har vi så klart, og vi river oss fra pensumet og drar på fest så snart muligheten melder seg. 

 

Studietiden omtales ofte som den beste tiden vi har – men den har også stor fallhøyde om noe skulle gå galt (stikkord: dropout, høstdepresjon, fylleangst. Korona.) Derfor er det viktig at vi som studenter må tåle at den nærmeste av og til er en i kollektivet, som du har kjent i to knappe uker gjennom kjøkkenprat. Eller en ny «bestevenn» på nach klokken halv fem om morgenen. Vel så viktig er det å bli minnet på at vi har et ansvar for de rundt oss.

 

Denne utgaven av Stoff er viet til temaet psykisk helse, i anledningen Verdens dag for psykisk helse, 10. oktober. Årets tema er noe så enkelt som å spørre mer. Det innebærer å være oppmerksom og vise interesse for de rundt oss. Hvordan går det med han mystiske fyren som alltid sniker seg inn bakerst i forelesning, men som du aldri egentlig snakker med? Hva er det med huskameraten din, som sitter og nipugger til langt på natt med rødsprengte øyne? Eller barndomsvennen din, som du ikke har sett siden dere begge gikk på trynet ut av videregående? Det krever mot å spørre, og det er ikke alltid lett å vite hva som er riktig og hva som blir for påtrengende. 

 

På nettsiden verdensdagen.no, driftet av organisasjonen Mental Helse på oppdrag fra Helsedirektoratet, råder relasjonsterapeut Dora Thorhallsdottir oss til å bruke spørreordene «hva» og «hvordan», som viser interesse og åpner for samtale. Til sammenligning kan ordet «hvorfor» ofte oppleves som dømmende og kritiserende. Bare tenk over forskjellen på å spørre noen med spiseforstyrrelser om hvorfor de ikke vil ha kake, eller en med sosial angst hvorfor hen aldri kommer på fest – til forskjell fra hvordan personen har det, eller hva hen har lyst til å finne på.

 

Det ledende spørsmålet «Går det bra?», som vi så markant har bekledd forsiden vår med, er heller ikke spesielt innbydende. Det er et ledende spørsmål: et overfladisk, unødvendig og oppbrukt bunnslam av et uttrykk. Selv om det kan være godt ment, åpner det ikke for noe annet enn et forsiktig ja, og en anerkjennelse av personen som trasker forbi deg på butikken. Problemet ligger dessuten i hva vi forventer som svar. Et spørsmål er innholdsløst om vi ikke er åpne for å høre det sanne svaret, som av og til kan være at en har det kjipt. 

 

Tør å være interessert og nysgjerrig! Det er nøkkelen til at noen skal føle seg forstått og kjenne på tilhørighet. I månedens utgave av magasinet håper vi derfor at vi kan bidra til interesse, oppmerksomhet og nysgjerrighet rundt psykisk helse.

Neste artikkel
Årets BIFF: Å portrettere en absurd verden