En helt vanlig helg i starten av 2020 bestod av fester som varte til morgengry og dansing på byen. Dette var før man hadde hørt om sosial distansering, kohorter og skjenkestopp. Etter 12. mars ble det brukt utallige timer på innesitting og Netflix-titting, mens man lengtet etter å kunne dra bekymringsløst på fest igjen. 

Så kom sommeren: Smittetallene sank og korona begynte å føles mer og mer som en vond drøm. Det ble lettere å dra ut på byen, i parken og på nach. Følelsen av normalitet kom sakte tilbake, og smittevern gikk i glemmeboken. I lys av sommerens utskeielser blir man nødt til å spørre seg: Hva er det som gjør at man velger å dra på fest selv om man vet man ikke bør? Er det bare ren egoisme, eller ligger det noe mer bak?

En følelse av håpløshet
Det var ingen enkel oppgave å finne noen som ville fortelle om sine festvaner, da samtlige Stoff snakket med sa at de hadde vært på fest, men ingen ville stille til intervju. Det føltes tydeligvis skamfullt å innrømme at man drar på fest, selv om dette er noe svært mange gjør. Til slutt fikk vi kontakt med to gutter fra et kollektiv som nylig hadde hatt fest hjemme hos seg selv.

– Vi overholdt regelen om maks 10 personer, men det var vanskelig, og det føltes ikke spesielt viktig å opprettholde én meter til alle, forteller de.

De oppfattet hele situasjonen som håpløs:

– Hvorfor er det greit at det ikke holdes én meters avstand på bussen, men ikke når det er i en stue i et kollektiv? Det virker nesten litt bortkastet.

Hvor stor del spiller fest inn i livet deres?

– Det er jo en enkel og hyggelig måte å møte venner på. Tidligere har vi forsøkt å ha digitale fester over Zoom, men det er jo ikke det samme. Det er noe eget å møtes fysisk.

Men hva tror dere er grunnen til at mange unge fester på tross av myndighetenes anbefalinger?

– Jeg tror det er mange som ikke bekymrer seg stort, siden de selv ikke er i risikogruppen.

De kommer inn på skjenkestoppen som ble innført i august. De mener det er for mye å be nye studenter uten venner om å la være å dra på fest og vors.

– Folk kommer til å møtes uansett, så om det ikke er på en bar i byen, blir det på et nach i et lite kollektiv.

Den meningsfulle festen
Kombinasjonen av store grupper og mye alkohol er ikke akkurat smittevennlig, men har vært et stort savn blant mange. Hva gjør det med oss å gå glipp av sosial rus? Hvorfor er det så viktig for oss å dra ut på fest og bli fulle sammen? 

– Mange har behov for å dra på fest fordi man søker et brudd med en monoton hverdag, sier sosiolog Øystein Skjælaaen. 

Skjælaaen er førsteamanuensis ved fakultetet for sosialfag på VID vitenskapelige høgskole i Oslo, og forfatter av boken Meningen med rus fra 2019. I boken utforsker han de ulike aspektene ved rusen, og hvordan den for mange kan være meningsfull, ikke bare skadelig. 

20-årene er det tiåret i løpet av livet man fester mest: Man har flyttet hjemmefra, blir selvstendig og har muligheten til å dra mer på fest og drikke mer. 

– Det at unge fester på tross av myndighetenes anbefalinger og uten noen særlige bekymringer om å bli syke, overrasker meg ikke spesielt. Det overrasker meg mer at ikke flere gjør det. Det er ikke de unge som står i fare for å bli innlagt på sykehus på grunn av en fest, sier han.

Holder det ikke å drikke te og spille kort med kollektivet?

– For noen gjør det jo det, men mennesker har gjennom alle tider søkt de overskridelsene rusen gir. Alkohol og annen form for rus kan brukes som verktøy for å komme i en sinnstilstand som er viktig for mange. 

I følge Skjælaaen viser det at en så stor del av befolkningen drikker, at alkohol gir oss noe meningsfullt utover rusen i seg selv. Man vil komme seg vekk fra det hverdagslige og ordinære, og føle på noe som er nytt og sterkt: Å komme i kontakt med seg selv og følelser man ikke har tilgang til i edru tilstand.

Ensomt og alene
En undersøkelse fra Samskipnaden i Trondheim fra tidligere i år, viser at åtte av ti studenter synes livet har blitt vanskeligere som følge av koronarestriksjonene. Det henger sammen med at man må sitte hjemme uten å kunne møte medstudenter.

Ifølge en annen undersøkelse fra Folkehelseinstituttet i 2018, føler én av tre studenter seg ensomme. Etter en studiestart preget av restriksjoner og karantener, har det ikke vært lett for ferske studenter å få seg nye venner. Det skal godt gjøres å bli kjent med noen på et seminar over Zoom. Skjælaaen mener at det å samles for å ruse seg i fellesskap, er en vanlig og befriende måte å sosialisere på, og at det kan være grunnen til at flere risikerer å bryte nasjonale retningslinjer for smittevern.

– Hvor mye vennskap og kjærlighet blir ikke etablert og forsterket nettopp gjennom fest og rus? Det gjør det rett og slett enklere for oss å knytte bånd, vi føler oss friere og mer frimodige, og klarer å by mer på oss selv, sier han.

Den evigvarende kjedsomheten
Det finnes flere eksempler på at krisesituasjoner skaper god grobunn for alternative festmiljøer: Ravescener har dukket opp i det autoritære Iran, ulovlige undergrunnsklubber i Øst-Berlin under Den kalde krigen, for ikke å nevne Norges egen grottefest. Folk vil samles og feste uansett hvilke samfunnspolitiske utfordringer de står overfor. Skjælaaen mener at de små utskeielsene blir viktigere nå enn ellers, siden det er så mye trykkende ensomhet og kjedsomhet i hverdagen.

– Kjedsomhet kan man se på som tap av mening, man ser ikke noe poeng med det man holder på med. Kjedsomhet er en sterk drivkraft for at mennesker gjør som de gjør, en drivkraft som er ekstra sterk nå. De små luftehullene blir ekstra viktige.

I Meningen med rus skriver han også om viktigheten av å ha noe å se frem til når stillstanden melder seg. For mange vil det være situasjoner der rus er involvert: Festivaler, dansing på byen eller pilsing på bar til stengetid. Det aller meste av dette har blitt satt på vent på grunn av koronaviruset, som gjør at man blir sittende igjen med et tomrom – et tomrom som kan fylles med forbudte dråper av alkohol.