Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
07.10.2020
SAMFUNNSTOFF
Mediterer seg lykkelig

Hvordan ble en flere tusen år gammel tradisjon til trendy selvterapi?

– Jeg lukker øynene. Kjenner hvordan kroppen kjennes ut, fra tærne og opp til hodet.

 Lyden av Anna Tungoddens dype åndedrag høres godt. På en benk i museumshagen på Nygårdshøyden demonstrerer hun hvordan hun mediterer. 

 – Så retter jeg oppmerksomheten mot pusten min. Og når jeg begynner å tenke på andre ting, anerkjenner jeg den tanken, og kommer tilbake til fokuset på pusten, sier hun, sakte og monotont. 

 

Gammel praksis i ny forkledning

Mindfulness har på kort tid blitt svært populært. Konseptet handler om det å være bevisst til stede, og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket. Det ansees som en egenskap vi alle har, og kan trenes opp gjennom meditasjon. Meditasjon har røtter i buddhistisk tenkning, og har vært praktisert i flere tusen år. Det er først nå i nyere tid at meditasjon har hatt en oppblomstring i Vesten, ikke som en del av en religiøs bevegelse, men inkorporert i mindfulness.

Anna Tungodden er psykologistudent på tredjeåret og har drevet med mindfulness i flere år. Hun forklarer hvordan det hele startet. 

–  Jeg var inne i en kjip periode i livet mitt og strevde med mye stress og angst. Så ble jeg anbefalt å prøve mindfulness av min tante som er psykolog.

Tungodden prøver å meditere i ti minutter hver morgen, men innrømmer at det ikke er lett å få tid til. For henne har mindfulness vært et givende og viktig verktøy i hverdagen.

 –  Gjennom meditasjon har det vært som om et slør ble løftet av øynene mine, og jeg begynte å legge merke til ting i meg selv. Det ble enklere å observere tanker og tankemønstre. Dette har ført til at jeg kjenner meg selv på en ny og bedre måte, sier hun. 

Psykologistudenten nevner også at hun er blitt roligere og mer tålmodig. Et annet resultat av praksisen har vært at det har blitt enklere å være til stede i øyeblikket.

–  Ved å kjenne seg selv bedre blir man mer bevisst på hvorfor vi er som vi er. Derfor kjenner jeg også på mer toleranse og empati overfor andre mennesker, sier hun.

 

Å endre forholdet til negative følelser

Per-Einar Binder er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen. Han er spesialist i klinisk psykologi og driver forskning på mindfulness. 

–  Mindfulness er en måte å være oppmerksom og til stede, her og nå. Man forholder seg til øyeblikket på en vennlig måte. Kjenner jeg på uro og engstelse, vil det å la følelsene være der, være en mindful måte å forholde seg til dem på. Det er en aksept av at det en føler skal en få føle, og at en møter det med vennlighet.

Binder forteller videre at denne måten å forholde seg til plager og lidelse på, er et redskap fra buddhistisk tradisjon. Det er gjennom meditasjon at man trener evnen til å være mindful. Store deler av hverdagen tilbringer vi i hodene våre, andre steder enn der man befinner seg i øyeblikket. Vi tenker ofte på fremtiden og grubler over fortiden, og det fører fort til lidelse i form av stress og bekymringer. Det er gjennom meditasjon at man øver seg på å rette oppmerksomheten mot øyeblikket her og nå. Dette gjøres gjennom å fokusere på pusten, sansninger og lyder. 

– Når man begynner å tenke på andre ting, som er uunngåelig, må man prøve å rette oppmerksomheten tilbake til pusten eller andre sansninger, forklarer professoren. 

Han driver med meditasjon selv, og har gjort det litt av og på i over 30 år. Professoren forteller at han allerede som 20-åring var en søkende ung mann med interesse for eksistensialisme og buddhisme. Nysgjerrighet var hans inngang til praksisen. I dag viser forskning at mindfulness kan være virksomt mot stress, angst og tilbakevendende depresjon. Dette kan være grunnen til at mange oppsøker mindfulness i dag. 

Betyr det at folk som ikke har problemer med psyken ikke har bruk for mindfulness?

– Mindfulness har også appell til mange som søker et redskap for personlig utvikling. Alle opplever lidelse i livet, og vi bruker ofte mye energi på å skyve bort utfordringer ved å gjøre oss opptatte med andre ting. Det gjør oss mindre lykkelige, sier Binder.

 Han presiserer at man ved mindfulness ikke nødvendigvis vil oppleve negative følelser sjeldnere. Sinne, skam og tristhet vil fortsatt dukke opp, men man utvikler en annen måte å forholde seg til følelsene på, med mer aksept. 

 

 

Distansert og autopilot

Psykisk helse har hatt en oppblomstring i den norske samfunnsdebatten de siste årene. At folkehelse og livsmestring som tema fikk plass i fagfornyelsen i norsk skole viser nettopp det. Nå skal skolen gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse.

Kan mindfulness være en god medisin mot dårlig psykisk helse?

– Hvis det er en økning i dårlig psykisk helse i Norge, så er ikke mindfulness i seg selv løsningen. Dersom vanskene for eksempel skyldes økt ensomhet hos en befolkningsgruppe, så er ikke mindfulness, men heller sterkere sosiale fellesskap løsningen. Selv om årsakene til et problem er samfunnsmessige, kan mindfulness likevel være en del av repertoaret, presiserer han. 

Professoren tror mange har et mer distansert forhold til kroppen sin enn før. Tempoet vi lever i og sosiale medier nevnes som faktorer som trekker oppmerksomheten bort fra egen kropp. Binder mener at en av grunnene til at mindfulness har blitt så populært, er at folk har behov for å lytte til, og være mer til stede i kroppen sin.

De siste årene har det vært stor økning i forskning på meditasjon og mindfulness. Professor Binder forteller at forskere har funnet ut at meditasjon påvirker hjernen på gunstige måter. Organet er mer formelig enn man har trodd, og man ser at aktiviteter er med på å endre hvordan hjernen bearbeider informasjon.

– Mindfulness har vist seg å være like virksomt som å gå på antidepressiva for mennesker med tilbakevendende depresjon. Man har også sett at hjernen blir bedre til å bearbeide emosjoner.

Binder sier at man gjennom meditasjon trener seg på å komme ut av autopilot-modus.

 – I sosiale sammenhenger kan man lett slå på autopilot. Da har man ikke full oppmerksomhet mot den man prater med. Mindfulness kan dermed hjelpe oss til å være mer til stede, også for andre, sier han.  

Binder påpeker at forskning også har vist at ikke alle får positivt utbytte av mindfulness. For noen er ikke meditasjon til hjelp, og noen opplever mer ubehag og angst som bivirkninger. Da er det viktig å huske at det er metoden som har sviktet, ikke personen.

– Det finnes mange gode måter å jobbe med seg selv og finne ro i seg selv, som yoga, tai chi og selvhypnose. Mindfulness er en av dem, men det er ikke den rette metoden for alle.

Mindfulness-miljøene har også blitt kritisert for å overdrive de positive virkningene.

 – Mye av kritikken dreier seg om at en ikke må søke løsningene på individnivå når problemet befinner seg på samfunnsnivå. Altså, hvis en arbeidsplass er innrettet på en måte som gjør folk unødig stresset, så blir det ikke riktig å introdusere mindfulness for å rette opp i dette. Da er jobben problemet. 

Binder forteller videre at enkeltindivider til alle tider har søkt metoder for å få det bedre med seg selv. 

– Men da er det viktig å huske at et samfunn uten psykisk lidelse eller personlige utfordringer er en utopi og ikke et mål, sier professoren.

 

Et verktøy, ingen mirakelkur

Etter å ha kjent på at mindfulness fungerte, valgte Anna Tungodden å utforske selve roten til meditasjonspraksisen. Da ble hun introdusert til den tibetanske formen for meditasjon. 

– I denne retningen er meditasjonsøktene litt annerledes enn vanlig i mindfulness. Den tibetanske retningen følger en tradisjonell filosofi og et spirituelt system. Mindfulness er derimot aspekter av meditasjon som er videreutviklet for å passe inn i en vestlig kontekst, opplyser hun.

Tungodden lærte om mindfulness og meditasjon på psykologistudiet og forteller at det er flere psykologistudenter som har blitt inspirert til å prøve ut praksisen. 

Tror du mindfulness er en god medisin mot dårlig psykisk helse?

– Nei, jeg tror ikke det er så enkelt. For noen er mindfulness et veldig godt verktøy, men det er ingen mirakelkur som vil hjelpe alle, sier hun.

Tungodden håper mindfulness vil bli forsket mer på, fordi det er et spennende tema. Hun har lest på mulige bivirkninger som depresjon og økt suicidalitet, og tror dette kan ha å gjøre med at tanker fort blir overveldende for enkelte under meditasjon.

– Er en nysgjerrig på meditasjon og mindfulness er det jo bare å prøve ut. Da vil jeg anbefale å laste ned en meditasjonsapp, eller delta på gruppemeditasjon som arrangeres av Sammen (red.anm. Studentsamskipnaden i Bergen). Jeg har i hvert fall fått livet mitt mer på stell etter at jeg begynte med det, sier hun.

SAMFUNNSTOFF
Mediterer seg lykkelig

Hvordan ble en flere tusen år gammel tradisjon til trendy selvterapi?

– Jeg lukker øynene. Kjenner hvordan kroppen kjennes ut, fra tærne og opp til hodet.

 Lyden av Anna Tungoddens dype åndedrag høres godt. På en benk i museumshagen på Nygårdshøyden demonstrerer hun hvordan hun mediterer. 

 – Så retter jeg oppmerksomheten mot pusten min. Og når jeg begynner å tenke på andre ting, anerkjenner jeg den tanken, og kommer tilbake til fokuset på pusten, sier hun, sakte og monotont. 

 

Gammel praksis i ny forkledning

Mindfulness har på kort tid blitt svært populært. Konseptet handler om det å være bevisst til stede, og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket. Det ansees som en egenskap vi alle har, og kan trenes opp gjennom meditasjon. Meditasjon har røtter i buddhistisk tenkning, og har vært praktisert i flere tusen år. Det er først nå i nyere tid at meditasjon har hatt en oppblomstring i Vesten, ikke som en del av en religiøs bevegelse, men inkorporert i mindfulness.

Anna Tungodden er psykologistudent på tredjeåret og har drevet med mindfulness i flere år. Hun forklarer hvordan det hele startet. 

–  Jeg var inne i en kjip periode i livet mitt og strevde med mye stress og angst. Så ble jeg anbefalt å prøve mindfulness av min tante som er psykolog.

Tungodden prøver å meditere i ti minutter hver morgen, men innrømmer at det ikke er lett å få tid til. For henne har mindfulness vært et givende og viktig verktøy i hverdagen.

 –  Gjennom meditasjon har det vært som om et slør ble løftet av øynene mine, og jeg begynte å legge merke til ting i meg selv. Det ble enklere å observere tanker og tankemønstre. Dette har ført til at jeg kjenner meg selv på en ny og bedre måte, sier hun. 

Psykologistudenten nevner også at hun er blitt roligere og mer tålmodig. Et annet resultat av praksisen har vært at det har blitt enklere å være til stede i øyeblikket.

–  Ved å kjenne seg selv bedre blir man mer bevisst på hvorfor vi er som vi er. Derfor kjenner jeg også på mer toleranse og empati overfor andre mennesker, sier hun.

 

Å endre forholdet til negative følelser

Per-Einar Binder er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen. Han er spesialist i klinisk psykologi og driver forskning på mindfulness. 

–  Mindfulness er en måte å være oppmerksom og til stede, her og nå. Man forholder seg til øyeblikket på en vennlig måte. Kjenner jeg på uro og engstelse, vil det å la følelsene være der, være en mindful måte å forholde seg til dem på. Det er en aksept av at det en føler skal en få føle, og at en møter det med vennlighet.

Binder forteller videre at denne måten å forholde seg til plager og lidelse på, er et redskap fra buddhistisk tradisjon. Det er gjennom meditasjon at man trener evnen til å være mindful. Store deler av hverdagen tilbringer vi i hodene våre, andre steder enn der man befinner seg i øyeblikket. Vi tenker ofte på fremtiden og grubler over fortiden, og det fører fort til lidelse i form av stress og bekymringer. Det er gjennom meditasjon at man øver seg på å rette oppmerksomheten mot øyeblikket her og nå. Dette gjøres gjennom å fokusere på pusten, sansninger og lyder. 

– Når man begynner å tenke på andre ting, som er uunngåelig, må man prøve å rette oppmerksomheten tilbake til pusten eller andre sansninger, forklarer professoren. 

Han driver med meditasjon selv, og har gjort det litt av og på i over 30 år. Professoren forteller at han allerede som 20-åring var en søkende ung mann med interesse for eksistensialisme og buddhisme. Nysgjerrighet var hans inngang til praksisen. I dag viser forskning at mindfulness kan være virksomt mot stress, angst og tilbakevendende depresjon. Dette kan være grunnen til at mange oppsøker mindfulness i dag. 

Betyr det at folk som ikke har problemer med psyken ikke har bruk for mindfulness?

– Mindfulness har også appell til mange som søker et redskap for personlig utvikling. Alle opplever lidelse i livet, og vi bruker ofte mye energi på å skyve bort utfordringer ved å gjøre oss opptatte med andre ting. Det gjør oss mindre lykkelige, sier Binder.

 Han presiserer at man ved mindfulness ikke nødvendigvis vil oppleve negative følelser sjeldnere. Sinne, skam og tristhet vil fortsatt dukke opp, men man utvikler en annen måte å forholde seg til følelsene på, med mer aksept. 

 

 

Distansert og autopilot

Psykisk helse har hatt en oppblomstring i den norske samfunnsdebatten de siste årene. At folkehelse og livsmestring som tema fikk plass i fagfornyelsen i norsk skole viser nettopp det. Nå skal skolen gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse.

Kan mindfulness være en god medisin mot dårlig psykisk helse?

– Hvis det er en økning i dårlig psykisk helse i Norge, så er ikke mindfulness i seg selv løsningen. Dersom vanskene for eksempel skyldes økt ensomhet hos en befolkningsgruppe, så er ikke mindfulness, men heller sterkere sosiale fellesskap løsningen. Selv om årsakene til et problem er samfunnsmessige, kan mindfulness likevel være en del av repertoaret, presiserer han. 

Professoren tror mange har et mer distansert forhold til kroppen sin enn før. Tempoet vi lever i og sosiale medier nevnes som faktorer som trekker oppmerksomheten bort fra egen kropp. Binder mener at en av grunnene til at mindfulness har blitt så populært, er at folk har behov for å lytte til, og være mer til stede i kroppen sin.

De siste årene har det vært stor økning i forskning på meditasjon og mindfulness. Professor Binder forteller at forskere har funnet ut at meditasjon påvirker hjernen på gunstige måter. Organet er mer formelig enn man har trodd, og man ser at aktiviteter er med på å endre hvordan hjernen bearbeider informasjon.

– Mindfulness har vist seg å være like virksomt som å gå på antidepressiva for mennesker med tilbakevendende depresjon. Man har også sett at hjernen blir bedre til å bearbeide emosjoner.

Binder sier at man gjennom meditasjon trener seg på å komme ut av autopilot-modus.

 – I sosiale sammenhenger kan man lett slå på autopilot. Da har man ikke full oppmerksomhet mot den man prater med. Mindfulness kan dermed hjelpe oss til å være mer til stede, også for andre, sier han.  

Binder påpeker at forskning også har vist at ikke alle får positivt utbytte av mindfulness. For noen er ikke meditasjon til hjelp, og noen opplever mer ubehag og angst som bivirkninger. Da er det viktig å huske at det er metoden som har sviktet, ikke personen.

– Det finnes mange gode måter å jobbe med seg selv og finne ro i seg selv, som yoga, tai chi og selvhypnose. Mindfulness er en av dem, men det er ikke den rette metoden for alle.

Mindfulness-miljøene har også blitt kritisert for å overdrive de positive virkningene.

 – Mye av kritikken dreier seg om at en ikke må søke løsningene på individnivå når problemet befinner seg på samfunnsnivå. Altså, hvis en arbeidsplass er innrettet på en måte som gjør folk unødig stresset, så blir det ikke riktig å introdusere mindfulness for å rette opp i dette. Da er jobben problemet. 

Binder forteller videre at enkeltindivider til alle tider har søkt metoder for å få det bedre med seg selv. 

– Men da er det viktig å huske at et samfunn uten psykisk lidelse eller personlige utfordringer er en utopi og ikke et mål, sier professoren.

 

Et verktøy, ingen mirakelkur

Etter å ha kjent på at mindfulness fungerte, valgte Anna Tungodden å utforske selve roten til meditasjonspraksisen. Da ble hun introdusert til den tibetanske formen for meditasjon. 

– I denne retningen er meditasjonsøktene litt annerledes enn vanlig i mindfulness. Den tibetanske retningen følger en tradisjonell filosofi og et spirituelt system. Mindfulness er derimot aspekter av meditasjon som er videreutviklet for å passe inn i en vestlig kontekst, opplyser hun.

Tungodden lærte om mindfulness og meditasjon på psykologistudiet og forteller at det er flere psykologistudenter som har blitt inspirert til å prøve ut praksisen. 

Tror du mindfulness er en god medisin mot dårlig psykisk helse?

– Nei, jeg tror ikke det er så enkelt. For noen er mindfulness et veldig godt verktøy, men det er ingen mirakelkur som vil hjelpe alle, sier hun.

Tungodden håper mindfulness vil bli forsket mer på, fordi det er et spennende tema. Hun har lest på mulige bivirkninger som depresjon og økt suicidalitet, og tror dette kan ha å gjøre med at tanker fort blir overveldende for enkelte under meditasjon.

– Er en nysgjerrig på meditasjon og mindfulness er det jo bare å prøve ut. Da vil jeg anbefale å laste ned en meditasjonsapp, eller delta på gruppemeditasjon som arrangeres av Sammen (red.anm. Studentsamskipnaden i Bergen). Jeg har i hvert fall fått livet mitt mer på stell etter at jeg begynte med det, sier hun.

Neste artikkel
Leder: Verdens dag for modige spørsmål