Alle har hørt historien. Norges herrelandslag, med stjerner som Kjetil Rekdal, Henning Berg og Tore André Flo, ligger under 1-0 mot Brasil når kampen nærmer seg slutten. Kampen er avgjørende for at Norge skal ta seg videre fra gruppespillet i VM i Frankrike i 1998. De møter et uhyre sterkt Brasil, som vant VM fire år tidligere. 

Så skjer det utenkelige: Tore André Flo utligner i det åttitredje minutt, før samme mann skaffer straffe tre minutter senere. Kjetil Rekdal setter den kaldt i nettet bak Brasils keeper Cláudio Taffarel, og det som tilsynelatende er tidenes norske underdog-seier er et faktum. Hele landet går amok, og det hele toppes av Arne Scheie som holder på å få hjerteinfarkt i kommentatorboksen. Oppmerksomheten rundt fotball-Norges kjæreste nitti-minutter vil ingen ende ta – folk snakker like varmt om kampen tjueto år senere. Dette må da være Norges største fotballsensasjon?

Men tre år tidligere vant Norge fotball-VM. Sverige i 1995 ringer ingen bjeller noen steder. 2-0-seieren i finalen mot Tyskland, med mål av Riise og Pettersen, er det lite oppmerksomhet rundt. Faktisk må man grave en del rundt på nettet for å i det hele tatt finne ut av hvem som scoret i denne finalen. Og ja, det er snakk om kvinnefotball, forresten.

Triumfen i 1995
I de innledende rundene i turneringen havnet Norge i gruppe med England, Canada og Nigeria. Allerede i den første kampen viste Norge muskler da de knuste Nigeria 8-0, før England ble senket 2-0. Kampen mot Canada stod i stil med de foregående kampene, og Norge overkjørte igjen – denne gangen 7-0. Det norske landslaget tok seg altså videre fra gruppespillet med en målforskjell på +17, og dette uten å slippe inn ett eneste mål. I utslagsrundene kom Norge seg videre fra kvartfinalen med en 3-1-seier over Danmark før USA ble slått 1-0 i semifinalen. Finalen endte som nevnt tidligere 2-0 mot Tyskland med scoringer av Hege Riise og Marianne Pettersen, begge rett før pause. Med dette var Norges første VM-triumf i fotball et faktum, og uten noe hjelp fra herrene (som ikke har vært i et større internasjonalt mesterskap siden 2000), er det foreløpig det siste.

I de senere årene har det norske kvinnelandslaget slitt med å dominere den internasjonale kvinnefotballen slik de gjorde på midten av 90-tallet. Andre nasjoner som Frankrike, Tyskland og USA har rykket ifra, og det er tretten år siden sist Norge nådde semifinalen i VM. Anita Waage, som var en del av landslagstroppen i 1995 ble i 2013 spurt om hun trodde Norge ville klare å komme seg opp i verdenstoppen igjen. Hun svarte: «Helt ærlig, så tror jeg ikke det. Vi var veldig tidlig ute med satsing på kvinnesiden, men nå blir det satset mye mer seriøst og organisert av de større nasjonene. Forspranget vi hadde er borte».

Kvinnefotballens utvikling
Så hvorfor hører man ikke mer om Norges første, og kanskje siste VM-tittel i fotball? Trond Johannessen, som er sportskommentator i VG og som har fulgt det norske kvinnelandslaget i både VM og EM siden 2015, mener det er tankevekkende at man ikke hører mer om VM-gullet i 1995, men heller ikke svært overraskende.

– VM-gullet i 1995 var stort da det skjedde, men triumfene til kvinnelandslaget ble nok likevel ikke dyrket av de store massene i folket, og derfor ble heller ikke statusen den samme i ettertid. Norge var en av få nasjoner som satset på kvinnelandslaget på den tiden, og det var ingen stor sensasjon at Norge ble verdensmestere. 

Han forteller videre at de norske kvinnene hadde vært med i teten helt fra de uoffisielle mesterskapene startet på 80-tallet, og at på den tiden ble fotball for kvinner nesten sett på som en ny idrett.

 Har oppmerksomhet og holdninger rettet mot kvinnefotball har endret seg siden 1995?

– Jeg tror dette handler litt om tid. Fotball for kvinner trenger ytterligere noen år før de blir respektert på samme måte som herrene. Fortsatt er det en følelse av at det er menn som ser litt ned på kvinnene, hvilket er særdeles urettferdig når nivået er så høyt. Men jeg tror at dette er i ferd med å løsne, svarer han.

Likestillingslandet Norge
Han begrunner det med at kvinnefotballen stadig blir bedre, media gir det mer oppmerksomhet, de store herreklubbene satser på lag på kvinnesiden og alt blir mer profesjonelt. 

– VM i Frankrike i fjor var strålende. Men selv om Norge altså kom helt til kvartfinalen, også det bedre enn herrene i 1998, er det fortsatt ingen som snakker noe særlig om det nå, så det er fortsatt en lang vei å gå, sier Johannessen.

Svaret på hvorfor VM-gullet i 1995 ikke har fått mer oppmerksomhet er altså sannsynligvis fordi kvinnefotballen bare var i oppstartsfasen på dette tidspunktet. Likestillingslandet Norge lå mye lenger fremme på kvinnefotballfronten enn de fleste andre land, og nivået på motstanderne var derfor tilsvarende. 1995-mesterskapet var kun det andre offisielle verdensmesterskapet for kvinner arrangert av FIFA, og tilskuertallene var heller ikke enorme – litt over fire tusen per kamp. Dette var omtrent det samme som i Eliteserien for herrer samme år. 

Til sammenligning ble herresidens kjæreste nitti-minutter, Brasilkampen i 1998, sett av litt over seksti tusen. Baksiden av Brasilkampen som ingen prater om, er at Brasil allerede var videre fra gruppespillet uavhengig av utfallet i kampen mot Norge. Det norske landslaget røk også ut av turneringen i første utslagsrunde i åttendedelsfinalen mot Italia. Kvinnesiden har til sammenligning vunnet hele mesterskapet.