Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
23.10.2020
MUSIKKSTOFF
Storslått og ambisiøs indiepop

Et av Norges mest lovende indieband slipper debutalbum.

For halvannet år siden ga de ut sin første låt. Fire singler og femten konserter senere slipper fremadstormende Marbles debutplaten sin. 

– Vi lager fengende dansbar indiepop med en dose galskap, men vi lager også rolige RnB-greier. Greien vår er at vi alltid prøver å overraske. Det skal være vanskelig å vite hva som kommer i neste spor, sier trommeslager Marius Ringen.

Og å overraske, det klarer de. Fra den sløye og bakpå «Forever in Love» til den langt hurtigere diskolåten «Butterfly». Det selvtitulerte debutalbumet byr på en blanding av delikate vokalmelodier, lekne synther og energiske trommer.  

 

Fra psykedelisk rock til synthpop
Vi ringer dem for å snakke om musikken deres. På andre siden av skjermen sitter trommeslager Marius Ringen og keyboardist Adrian Sandberg i øvingslokalet i Oslo. Bandet gjør de siste forberedelsene før konsert på Ingensteds i Oslo om tre dager. Uken etter venter slippkonsert på samme sted.

Marbles startet med Adrian Sandberg og brødrene Marcus og Ferdinand Widmer, som alle er fra Kolbotn. Den gang spilte de psykedelisk musikk. Da de begynte å studere, tok de en lang pause, og prosjektet døde derfor litt ut.

– Så kom Marius inn for tre år siden, og det ble litt mer disco, litt mer dansbart og diggbare greier. Så fant vi ut at «shit, her er det noe» og så har vi bare jobbet som pokker siden det. Vi har forkastet så masse forskjellig for å komme til det punktet vi er nå, sier Adrian.

Synthpop-kvartetten består av gitarist Marcus Widmer, vokalist Ferdinand Widmer, trommis Marius Ringen og Adrian Sandberg på synth. På konserter er Axel Øksby med på bass. 

– Den største milepælen må være å slippe albumet nå. For min del har arbeidet med albumet vært hele livet i et halvt år, sier Adrian Sandberg.

Musikken komponeres stort sett av Ferdinand, men også Adrian bidrar.

– Vi har en blanding av at Ferdinand ofte kommer med demoer som er typ seksti prosent ferdige. Deretter jammer vi på det og så begynner jeg å produsere det. Noe er også oppkom fra øvinger. «Butterfly» har vi for eksempel skrevet på øvingsrommet, sier han.

Dagen før albumet kommer ut ble låten «Butterfly» listet på P3. 

 

Beste og verste konsert
Den aller første konserten deres spilte de på Skippergata i Oslo i 2019. Med null forventninger til at folk skulle dukke opp, var de spent på hvordan det skulle gå. Scenen bygget de selv.

– Det må være den feteste konserten vi har spilt. Det ble stappfullt, og publikum digget det. Det var første gang vi skjønte at det vi gjorde funket. Vi kjørte på med den sommerlige diskovibben med masse visuals og lyse klær, og hadde et ordentlig lekent show, sier Marius.

Mye har skjedd siden den gang. Tidligere i år ble låten deres «Woman» listet på P3, og i sommer spilte de konsert for bortimot 200 personer på Festival uten navn i Oslo.

– Ofte handler det om hvilke settinger man spiller i, og den settingen var dritfet, sier han.

Da Marbles spilte på Vill Vill Vest i 2019 var det ikke like fet setting. Det var langt mellom menneskene og mye skriving i notatblokker. Bergens Tidende ga dem tre av seks hjerter, og skrev at de «faller litt sammen live». 

– Det er vår dårligste gig så langt, sier Adrian.

Anmelderen savnet dynamikk, innlevelse og tilstedeværelse og mente at vokalen var flat og sur. 

– Vi ble jo skuffet, men i etterkant skjønte vi at det ikke var så bra. Etter den konserten har vi jobbet hardt med bedre dynamikk, mer bevegelse på scenen og å vise i større grad at vi elsker å drive med det vi gjør, sier Marius. 

Motivasjonen til å forbedre liveopptredener kulminerte i en vellykket konsert foran bortimot 200 publikummere i sommer. 

– Konserten på Festival uten navn i Oslo var definitivt et gjennombrudd på hvordan vi vil fremstå live. Vi koste oss sinnsykt på scenen, sier Adrian.

 

Gjør det selv
Med arkitektur, fysikk, prosjektledelse og musikkstudier, er bandet en variert og velutdannet gjeng. Og ressursene de sitter på bruker de for alt det er verdt. Det kan være alt fra platecover til produksjon.

– Grafisk design fikser Ferdinand med hjelp fra Marcus. Sosiale medier og vår visuelle profil tar jeg meg av, med hjelp fra en ekstern fotograf, mens Adrian er produsent, sier trommeslager Marius.

Med bachelor i utøvende musikk og lydproduksjon, sørger Adrian for at lydbildet sitter som et skudd. På konserter viser de visuals som vokalist Ferdinand har laget.

– Det koster evig mye penger hvis man skal få de tingene gjort, så vi har bestemt oss for å gjøre det selv, sier Marius.

Bandet har ingen planer om å gire ned innsatsen etter debutalbumet er sluppet. I tiden fremover er planen å spille på Bylarm, komme inn på noen hissige lister og å fortsette å lage ny musikk.

– Det blir spennende å se hva vi gjør etter albumet. Vi vil jo alltid overraske.

Albumet kan du høre på Spotify eller der du strømmer musikk. Albumet trykkes også opp på vinyl.

 

MUSIKKSTOFF
Storslått og ambisiøs indiepop

Et av Norges mest lovende indieband slipper debutalbum.

For halvannet år siden ga de ut sin første låt. Fire singler og femten konserter senere slipper fremadstormende Marbles debutplaten sin. 

– Vi lager fengende dansbar indiepop med en dose galskap, men vi lager også rolige RnB-greier. Greien vår er at vi alltid prøver å overraske. Det skal være vanskelig å vite hva som kommer i neste spor, sier trommeslager Marius Ringen.

Og å overraske, det klarer de. Fra den sløye og bakpå «Forever in Love» til den langt hurtigere diskolåten «Butterfly». Det selvtitulerte debutalbumet byr på en blanding av delikate vokalmelodier, lekne synther og energiske trommer.  

 

Fra psykedelisk rock til synthpop
Vi ringer dem for å snakke om musikken deres. På andre siden av skjermen sitter trommeslager Marius Ringen og keyboardist Adrian Sandberg i øvingslokalet i Oslo. Bandet gjør de siste forberedelsene før konsert på Ingensteds i Oslo om tre dager. Uken etter venter slippkonsert på samme sted.

Marbles startet med Adrian Sandberg og brødrene Marcus og Ferdinand Widmer, som alle er fra Kolbotn. Den gang spilte de psykedelisk musikk. Da de begynte å studere, tok de en lang pause, og prosjektet døde derfor litt ut.

– Så kom Marius inn for tre år siden, og det ble litt mer disco, litt mer dansbart og diggbare greier. Så fant vi ut at «shit, her er det noe» og så har vi bare jobbet som pokker siden det. Vi har forkastet så masse forskjellig for å komme til det punktet vi er nå, sier Adrian.

Synthpop-kvartetten består av gitarist Marcus Widmer, vokalist Ferdinand Widmer, trommis Marius Ringen og Adrian Sandberg på synth. På konserter er Axel Øksby med på bass. 

– Den største milepælen må være å slippe albumet nå. For min del har arbeidet med albumet vært hele livet i et halvt år, sier Adrian Sandberg.

Musikken komponeres stort sett av Ferdinand, men også Adrian bidrar.

– Vi har en blanding av at Ferdinand ofte kommer med demoer som er typ seksti prosent ferdige. Deretter jammer vi på det og så begynner jeg å produsere det. Noe er også oppkom fra øvinger. «Butterfly» har vi for eksempel skrevet på øvingsrommet, sier han.

Dagen før albumet kommer ut ble låten «Butterfly» listet på P3. 

 

Beste og verste konsert
Den aller første konserten deres spilte de på Skippergata i Oslo i 2019. Med null forventninger til at folk skulle dukke opp, var de spent på hvordan det skulle gå. Scenen bygget de selv.

– Det må være den feteste konserten vi har spilt. Det ble stappfullt, og publikum digget det. Det var første gang vi skjønte at det vi gjorde funket. Vi kjørte på med den sommerlige diskovibben med masse visuals og lyse klær, og hadde et ordentlig lekent show, sier Marius.

Mye har skjedd siden den gang. Tidligere i år ble låten deres «Woman» listet på P3, og i sommer spilte de konsert for bortimot 200 personer på Festival uten navn i Oslo.

– Ofte handler det om hvilke settinger man spiller i, og den settingen var dritfet, sier han.

Da Marbles spilte på Vill Vill Vest i 2019 var det ikke like fet setting. Det var langt mellom menneskene og mye skriving i notatblokker. Bergens Tidende ga dem tre av seks hjerter, og skrev at de «faller litt sammen live». 

– Det er vår dårligste gig så langt, sier Adrian.

Anmelderen savnet dynamikk, innlevelse og tilstedeværelse og mente at vokalen var flat og sur. 

– Vi ble jo skuffet, men i etterkant skjønte vi at det ikke var så bra. Etter den konserten har vi jobbet hardt med bedre dynamikk, mer bevegelse på scenen og å vise i større grad at vi elsker å drive med det vi gjør, sier Marius. 

Motivasjonen til å forbedre liveopptredener kulminerte i en vellykket konsert foran bortimot 200 publikummere i sommer. 

– Konserten på Festival uten navn i Oslo var definitivt et gjennombrudd på hvordan vi vil fremstå live. Vi koste oss sinnsykt på scenen, sier Adrian.

 

Gjør det selv
Med arkitektur, fysikk, prosjektledelse og musikkstudier, er bandet en variert og velutdannet gjeng. Og ressursene de sitter på bruker de for alt det er verdt. Det kan være alt fra platecover til produksjon.

– Grafisk design fikser Ferdinand med hjelp fra Marcus. Sosiale medier og vår visuelle profil tar jeg meg av, med hjelp fra en ekstern fotograf, mens Adrian er produsent, sier trommeslager Marius.

Med bachelor i utøvende musikk og lydproduksjon, sørger Adrian for at lydbildet sitter som et skudd. På konserter viser de visuals som vokalist Ferdinand har laget.

– Det koster evig mye penger hvis man skal få de tingene gjort, så vi har bestemt oss for å gjøre det selv, sier Marius.

Bandet har ingen planer om å gire ned innsatsen etter debutalbumet er sluppet. I tiden fremover er planen å spille på Bylarm, komme inn på noen hissige lister og å fortsette å lage ny musikk.

– Det blir spennende å se hva vi gjør etter albumet. Vi vil jo alltid overraske.

Albumet kan du høre på Spotify eller der du strømmer musikk. Albumet trykkes også opp på vinyl.

 

Neste artikkel
Overfladisk gravejournalistikk fra NRK