24 timer med stress og hodepine
Denne våren måtte UiB komme med nye løsninger for gjennomføring av eksamen. Alle har ikke vært like heldige.
3. november 2020

Jeg våkner brått. Klokken er 06.40. Har jeg oppdatert Macen? Jeg finner den og slår den nervøst på. Heldigvis ingen uventede oppdateringer. Det har jeg ikke tid til i dag.  

07.42. Jeg er så spent og nervøs at jeg ikke klarer å sitte stille. Hva slags oppgaver kommer vi til å få? Og hvor mange må vi svare på? Burde jeg lånt flere bøker på biblioteket? Har jeg lastet ned riktig versjon av Inspera? Jeg har i hvertfall printet ut alle de anbefalte tekstene fra litteraturlisten. De ligger i en pen bunke foran meg. 

08.58. Jeg reiser meg opp, veiver med armene, går en runde rundt i rommet. 08.59. Jeg setter meg ned igjen. Tar en slurk vann. Hjertet banker. Refresh Inspera. 09.00. Oppgavene har kommet! Jeg trykker så fort jeg kan på «åpne oppgaver». Jeg har bare 24 timer på å levere to store oppgaver. Hva skal jeg fokusere på? Hva skal jeg velge vekk?

17.00. Jeg blar i en bok. Jeg skriver. Blar gjennom en annen bok. River meg i håret, åpner en ny Red Bull. Åtte timer har gått. Jeg har vært på do to ganger, ellers har jeg sittet klistret til dataskjermen. Linsene mine er knusktørre. Nakken min er stivere enn den gangen jeg sovnet på gulvet etter en fest i 2015. Burde jeg kanskje åpne et vindu og lufte litt? Nei, jeg har ikke tid til det! Kanskje ta meg en fem minutters pause? Har ikke tid til det! 

18.12. Jeg flytter Macen opp på kjøkkenbenken og prøver å skrive derfra. Jeg står bøyd over skjermen. Nei, det var vondt. Legger bena opp på bordet og plasserer Macen i fanget. Nei, det var også vondt. Kroppen verker, jeg klarer ikke sitte stille, men har ikke tid til å finne en behagelig stilling.

18.59. Endelig ferdig. Jeg er strålende fornøyd. Tar meg friheten til å ta ett minutts pause og ser ut av vinduet. Naboen har vært på Rema 1000 og kjøpt middag. Jeg ser ned på klokken. Den er 19.00. På tide å starte med oppgave to. Sukk. Et helt nytt tema. Hjernen min verker.

«Selv om det er 24-timers eksamen er det ikke forventet at dere skal sitte i 24 timer», sa professoren vår til oss før eksamen. «Se på det som en vanlig arbeidsøkt». Jeg har full forståelse for at UiB måtte komme opp med nye løsninger denne våren. Jeg kan også forstå at vi må besvare flere oppgaver for å vise breddekunnskap i faget. Men hvorfor 24 timer? Hvorfor ikke 48 timer, så jeg iallfall kunne lest gjennom med opplagte øyne etter en natt med søvn? Eller kanskje fått færre oppgaver, så jeg kunne levert etter 12 timer? Jeg brukte 19 timer på min første eksamen med dette opplegget, 18 timer på den andre. Jeg trodde jeg hadde opplevd å være sliten i hodet etter en lang arbeidsøkt, trodde jeg hadde opplevd stiv nakke. Det var før jeg hadde 24-timers eksamen.

LES OGSÅ: Medisinernes Seksualopplysning om samtykkeloven