Sosonono – Pretending

Jazzet indie møter fransk house

Sosonono har tidligere markert seg med jazzete og innfløkte melodier over innviklede trommerytmer. Med «Pretending» skrotes de skeive rytmene til fordel for klubbete, elektroniske trommer. I kombinasjon med en basslinje ender det opp med å fungere ganske bra. Stemningen er melankolsk, anført av et minimalistisk og luftig gitarlick som gjentas gjennom hele låten. En fengende, men subtil vokalmelodi limer det hele sammen. Sosonono har laget en perfekt høstlåt.

Hedda Mae – Carry On

Poppet R&B-ballade med en dæsj funk (og modulasjon)

Det er sukkersøtt, det svinger og det fenger. Sistesporet «Carry On» på Hedda Maes debut-EP henter inspirasjon fra litt av hvert, men spesielt fra 90-tallets funk og R&B. Med cheesy keyboardlyder, funky synther og analoge trommemaskiner spiller hun på alle de rette klisjeene, og det er derfor låten er så fet. Og hun modulerer. Hvis du liker denne, bør du sjekke ut de andre låtene på Introducing: Hedda Mae, som er første av tre i en EP-trilogi. Spennende.

Frede Gabriel – Play

Intimt og unikt lydbilde

Nordlendingen Frede Fauchald har laget videokronikker for Humornieu, driver det merkverdige prosjektet Elektrisk Sparkesykkel og jobber som pedagog. I desember gir han ut debutalbum som singelen «Play» er en del av. Stakkato gitarklimpring og hakkete vokal setter stemningen fra første stund. Det er vakkert, intimt og originalt. Musikalske detaljer fra piano, bratsjer og celloer pryder bakgrunnen, og gjør mye for totalopplevelsen. Mot slutten går låten over i et forfriskende lekent parti med en psykedelisk melodi som sender tankene tilbake til tidlig Pink Floyd.

Fieh – Armageddon

Mer jazz i monitor

Bandet som aldri slutter å imponere. I fjor var Fieh på soundtracket til FIFA20, i år tar de del i plateselskapet Blue Notes prosjekt Re:imagined. I godt selskap med artister som Jorja Smith og Jordan Rakei, har det legendariske plateselskapet samlet samtidens mest fremstående jazz-, soul- og RnB-artister til å covre gamle jazzklassikere. Låten «Armageddon», opprinnelig skrevet av Wayne Shorter i 1964, kler Fieh godt. Med særskilt bra driv svinger trommene låten i gang, mens Sofie Tollefsbøls smakfulle vokalmelodier leder an. Bandets lekne og polerte neo-soul-vibber er tonet ned til fordel for et mer modent, akustisk og jazzet uttrykk. 

Apex – Lindstrøm & Prins Thomas Remix (Jaga Jazzist)

Suggererende og dansbar space disco

I november slipper Lindstrøm & Prins Thomas sitt første samarbeidsalbum på ti år. Prinsene av norsk elektronisk disco varmer opp til slippet med en remiks, denne gang av en låt fra Jaga Jazzists nyeste album. Har du sansen for repetitiv elektronisk klubbmusikk som bruker lang tid på å bygge opp klimakset, og hvor veien er viktigere enn målet, er dette låten for deg. Men vær forsiktig, for dette er på grensen til hypnotisk. Hvis du lukker øynene midtveis i låten er det fare for at du plutselig svever rundt som spenningen i et kretskort. Dersom du liker denne, er originallåten også ganske fet.

Marbles – Forever in Love

Drømmende og seig indiepop

Det lovende indiebandet fra Nordre Follo ga ut sin første singel i 2019 og har spilt en haug med konserter siden det. I oktober slapp de det selvtitulerte debutalbumet Marbles. Til tross for at det er andre låter på albumet med større hitpotensiale, er det åpningslåten «Forever in Love» som fanger meg. Eller, rettere sagt den mektige og til dels ustemte synthen som sparker låten i gang. Den får oppmerksomheten min, men det er resten av lydbildet som gjør at jeg digger det: Langdryge vokalmelodier som tidvis krydres med vakre harmonier, hypnotiserende arpeggiosynther og en enkel gitarmelodi med mye klang.

Bård Berg – Moonlight (feat. Bethany)

Stemningsfull og groovy house

Jazztrommis, DJ og produsent Bård Berg har de siste årene markert seg på Oslos elektroniske musikkscene. Musikken kan best beskrives som en blanding av hip hop, jazz og house, ofte i form av myke, flytende beats. Med «Moonlight» gir han også uttrykk for sine skarpe popinstinkter, og viser seg som en av de mer innovative houseprodusentene her til lands. Etter et behagelig og popaktig vers med silkemyk vokal fra Bethany Forseth-Reichberg (Mall Girl), dropper refrenget som en bombe, og plutselig står du på dansegulvet i en svett klubb. Drevet fremover av delikate housetrommer, dyp bass og et lekent gitarriff, som like gjerne kunne vært hentet fra en diskolåt, er dette farlig groovy.

Det er ikke bare syv norske artister som har sluppet ny og kul musikk. Boy Pablo debuterte nettopp med albumet Wachito Rico, som er fullspekket med sukkersøt indiepop. Hvis du vil ha mer indiepop, bør du også høre «Someone Toulouse» av Jonas Hibiki, som for øvrig slipper album om ikke lenge. Rapperen Eirik Aas prøver ut en ny retning med låten «Nero», som er langt mørkere enn tidligere, og gjør det på utmerket vis. Razika-trommeslager Embla Karidotter går nye veier og debuterer med singelen «Burn the City Down», en smakfull og nedpå ballade fra Embla and the Karidotters. Det er tydelig at en ny bergensbølge skyller innover landet.

Spilleliste: