Tåregass ble satt på agendaen i august, etter at nordmenn demonstrerte mot den islamfiendtlige organisasjonen SIAN. Flere av demonstrasjonene kom ut av kontroll, og politiet så seg nødt til å bruke tåregass for å oppløse massene. I etterkant ble det diskutert om det var riktig av politiet å bruke gass. Dette avdekket et hull i norsk offentlig diskusjon, for hvilke reguleringer finnes egentlig for bruk av tåregass, og hvilken risiko innebærer det å bli eksponert?

Kjemisk våpen

Genève-protokollen med forbud mot bruk av kjemiske og biologiske våpen i krig ble vedtatt i 1925. Den inkluderer tåregass. Likevel er myndigheters bruk av tåregass på egen befolkning fortsatt tillatt for å håndheve loven.

Det finnes om lag femten ulike typer tåregass. De som brukes i Norge er CS-gass og OC-gass, bedre kjent som pepperspray. Når man sier tåregass i dagligtale sikter man til CS-gass, og denne typen har vært i bruk internasjonalt siden 1958. Middelet er egentlig et pulver, men måten det brukes på gjør at det er mer vanlig å kalle det gass. De tilsiktede effektene er irriterte tårekanaler, hosting, kvalme, og smerter i hud, øyne og lunger.

Nok kunnskap?

Det finnes kun et fåtall studier av helseeffektene ved eksponering for CS-gass. Studiene som konkluderer med at gassen ikke er permanent skadelig, er ifølge British Medical Journal ikke direkte overførbare for en gjennomsnittlig befolkning, og derfor står mange spørsmål ubesvarte. Dette er fordi testpersonene i disse studiene er unge, friske personer i militæret. Derfor er det begrenset med informasjon om hvordan mer utsatte grupper vil reagere. 

En studie fra 2014 – utført i den amerikanske hæren – tyder likevel på at risikoen for akutt luftveissykdom øker i ukene etter eksponering. 

Den ideelle forskningsorganisasjonen Physicians for Human Rights (PHR) står bak flere rapporter om CS-gass. I tillegg til de intenderte virkningene, fant PHR gjennom testing av friske personer at eksponering for gassen fører til midlertidig økt blodtrykk og forhøyet puls. I sjeldne tilfeller kan dette føre til hjerteinfarkt hos mennesker med hjerteproblemer. Hvis man har luftveisproblemer, kan det å bli utsatt for gassen føre til astmaanfall, for lavt oksygenopptak, og i verste fall kvelning. I tillegg fant PHR at eksponering for tåregass også kan få psykiske konsekvenser. Bruk av gass i anspente situasjoner knyttes opp mot angstlidelser og PTSD.

Avhengig av mengde

Grunnen til at CS-gass likevel kan brukes av politimyndigheter i Norge er at giftigheten er ganske lav i forhold til andre kjemikalier. Det skal relativt store mengder til før alvorlige virkninger inntreffer. Dette betyr at stoffet i konsentrert form er farlig, men ikke spesielt potent. Mengden gass man utsettes for er derfor avgjørende. I Norge er mengden virkestoff i tåregass lovregulert, men hvor mye demonstranter kan bli eksponert for i en reell situasjon vil variere ut fra bruk, vær, bekledning, avstand, vind, tid, osv.

Når det kommer til veldig høye doser av CS-gass, oppstår disse vanligvis innendørs eller på steder med lite luftgjennomstrømming. I slike tilfeller har PHR rapportert fare for både midlertidig og permanent blindhet, økt fare for ulike typer kroniske pusteproblemer, samt kjemisk forbrenning i hals og lunger som kan føre til respirasjonssvikt.

Etter «perleopprøret» i Bahrain i 2011, hvor myndighetene gikk tungt inn med ulike typer tåregass over flere måneder, gjennomførte PHR et feltarbeid for å kartlegge helseeffekter. I denne situasjonen ble tåregass brukt daglig, også i boligområder. De fant blant annet at antallet spontanaborter økte i de belastede områdene. Situasjonen er et bilde på hvilke konsekvenser misbruk av middelet kan få.

– Kan ikke ta hensyn til helseplager

I Norge har tåregass det siste året blitt brukt i forbindelse med demonstrasjoner som har kommet ut av kontroll. I flere avisinnlegg definerer de tåregass som «ikke farlig, men svært ubehagelig». Det finnes en instruks med vilkår for bruk, men denne er ikke offentlig tilgjengelig.

Driftsenhetsleder for fellesoperative tjenester i Vest politidistrikt, Kjetil Rekdal, forteller om hvordan politiet forholder seg til tåregass som verktøy.

– I enhver forberedt aksjon kommuniserer vi godt med arrangører og andre samarbeidspartnere slik at helsepersonell er i beredskap. Det skal ikke brukes tåregass uten at folk advares på forhånd. Vi forsøker alltid å løse situasjonen på en annen lempeligere måte, men dersom demonstrantene ikke etterkommer politiets pålegg, ser vi oss nødt til å bruke gass, sier han.

Rekdal forteller at alle politibetjenter som er bevæpnet med gass har spesialkompetanse og gjennomgått kurs. Når de kaller tåregass ufarlig, legger de korrekt bruk av våpenet til grunn. 

– Hvis man deltar på en demonstrasjon må man selv ta ansvar for sin egen helse. Vi har ikke mulighet til å ta hensyn til alle personlige helseplager blant de oppmøtte i situasjonene hvor tåregass er aktuelt. 

Rekdal minner om at hensikten med å bruke tåregass er å spre massene. Derfor er det vanskelig å unngå at tredjepersoner som ikke har gjort noe galt også blir eksponert.

– Det er beklagelig om folk som har en annen hensikt enn å lage bråk ikke har fått med seg beskjeden, og dermed blir truffet av gass. Det er veldig vanskelig å sikre at alle i en uoversiktlig demonstrasjon får med seg advarslene, forklarer han.

Maktpyramide 

Tåregass er rangert som nummer fem i rekken av maktmidler politiet kan bruke, etter fysisk skadepotensiale. Denne rangeringen kalles maktpyramiden. Til sammenligning vurderes bruken av batong, slag og spark, samt skytevåpen med større skaderisiko enn gassvåpen. Tilstedeværelse, verbale kommunikasjonsteknikker, verbal makt, transport og pågripelsesteknikker har et mindre skadepotensiale. Rekdal understreker at politiet alltid prøver å klare seg med midlene nederst i pyramiden.

– Det stemmer at tåregass er et av de mildeste fysiske maktmidlene vi har tilgjengelig. I ytterste konsekvens kan folk bli skadet av at vi benytter maktmidler, uavhengig av hvilket maktmiddel det er snakk om. Det er en risiko vi er klar over, og som vi ønsker å unngå. Alternativet vi har til tåregass i dag er batong og langkøller. 

Rekdal påpeker at det er viktig å huske politiets rolle under demonstrasjoner.

– Vår oppgave er å sørge for at alle parter får oppfylt sin lovfestede ytringsfrihet, og å opprettholde lov og orden. Vi tar aldri stilling til budskapet i en demonstrasjon. Hvis noen kommer med lovstridige ytringer, så straffeforfølges dette i etterkant. Det har kommet en ny rutine for håndtering av demonstrasjoner, så hva vi skal reagere på er ganske regulert, opplyser Rekdal.

Juridiske rammer

– Vi har en bred hjemmel for bruk av tåregass i Norge, sier jurist Torjus Kydland.

Han skrev masteroppgave om politiets rettslige rammer for bruk av tåregass i 2019. Han forteller at ifølge politiets lovfestede våpeninstruks, kan tåregass brukes ved alvorlige ordensforstyrrelser når det fremstår som nødvendig for å opprettholde eller gjenopprette ro, orden eller sikkerhet, eller i situasjoner som er særlig farlige for tjenestepersonen eller andre.

– Det er opp til hva politibetjenten vurderer der og da. Hvis de har objektive grunner til å bruke tåregass, så holder det. Slik loven er nå, trenger ikke demonstrasjonen å være voldelig, men det må være et voldspotensial. Altså en mulighet for at demonstrantene kan komme til å bli voldelige. Det er fastsatt av den europeiske menneskerettighetsdomstolen, forklarer Kydland.

Uklar lov

Han forteller videre at et mer presist lovverk enn våpeninstruksen ikke finnes.

– Det er interessant at verken internasjonale eller norske domstoler har avklart hva som er innenfor og utenfor norsk lov når det gjelder hvordan gassen kan brukes. Sammenlignet med politi i andre land har norsk politi veldig lite erfaring med bruk av tåregass. Det kan være en av grunnene til at grensene ikke har blitt avklart i domstolen, sier juristen.

Det mangler spesielt vurderinger angående tredjepersoner som blir truffet. Forbipasserende har ikke mulighet til å ta informerte valg med hensyn til egen helse på lik linje med demonstranter. At maktbruken går ut over uskyldige er utfordrende å ta stilling til.

Det er imidlertid land som kan sammenlignes med Norge, som har avklarte grenser. Danmark er et eksempel, opplyser Kydland. De har behandlet loven i retten og besluttet å godta at tredjepersoner rammes i slike situasjoner.

– Riksadvokaten i Danmark har sagt at det er problematisk at gass for eksempel siver inn i vinduer eller at en bestemor står på siden og blir truffet. Men for at politiet skal kunne gjøre jobben sin må man tåle det. 

– Snille domstoler

Kydland forteller at domstolene i Norge som regel er forståelsesfulle overfor politiet. De vet at dersom de dømmer for strengt, kan politiet forholde seg for passive i situasjoner der de burde agere, noe som vil skade samfunnet som helhet. Dette er en balansegang som rettsvesenet alltid må ta stilling til.

– Det er ofte et spørsmål om ressurser. Hvis det er få politibetjenter til stede, er det lettere for at de mister kontrollen og må ty til tåregass. Politiet må jo også sikre et trygt arbeidsmiljø for sine ansatte. Det handler ofte om styrkeforholdet mellom politiet og demonstrasjonen. Måten loven er skrevet på er ment å gjøre det lettere for politiet å gjøre jobben sin, sier Kydland.

Kan det være samfunnsmessig fordelaktig å legge inn flere restriksjoner?

– Man kunne lagt inn vilkår om at demonstrantene må utøve vold. En alvorlig ordensforstyrrelse kan også være ikke-voldelig, og da er ikke tåregass et heldig virkemiddel. Men hvis vi skal snakke om et forbud, mener jeg at vi må se på alternativene. Vannkanoner og gummikuler mot demonstranter er heller ikke bra. Slik jeg vurderer det, er tåregass et nødvendig onde, svarer juristen. 

Han legger til at det er verdt å merke seg hvor lite som er skrevet om tåregass i norsk akademia. 

– Hele emnet er et åpent hull som bare venter på diskusjon, sier han.