«KRIMO KARIM» står det på veggen, ved siden av døren jeg nå har glant på fire timer, risset sirlig inn med loddrette bokstaver. Krimo Karim. Jeg ser personen for meg. Hen må være mektig stolt av tjuv-navnet sitt. Kanskje hen komponerte det akkurat her, på denne cella jeg nå sitter å funderer på hvorfor jeg ble sperret inne. Hva har jeg gjort, for sitte inne foran lås og slå, på dette stusselige kammerset med fliser og signalgul madrass? Jo, jeg har yppet med politiet, brutt norsk lov og orden. Jeg har med vilje trosset politiets ordre om å fjerne meg fra en ulovlig demonstrasjon foran Olje- og energidepartementet. Men hvorfor tolkes loven slik at jeg – og 53 andre fredelige demonstranter – nå sitter inne og venter skyhøye bøter for det vi har gjort? Hvorfor er det ikke politikerne som står ansvarlige for økte utslipp og naturødeleggelser som sitter her og soner?
18. oktober 2016 ble staten saksøkt for oljeboring i Barentshavet, som er erklært utenfor den sårbare iskanten. Det var miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom som sto bak det som blir kalt Klimasøksmålet. De mener at staten har brutt Grunnlovens paragraf 112 (som kort sagt handler om at staten skal verne om naturen og miljøet for fremtidige generasjoner), og at tildelingen av lisenser i Barentshavet er i strid med Parisavtalen. Staten ble frifunnet, både i tingretten, november 2017 og i lagmannsretten, november 2019. Miljøvernorganisasjonene har ikke gitt seg. Tirsdag 4. november går saken til Høyesterett.
Hvorfor mener miljøbevegelsen at oljeletingen er så brutalt uetisk? Jo, fordi vi allerede har funnet mer olje enn det vi kan bruke om vi skal overholde mål fra klimaavtalen. Regjeringen viser ingen tegn til at vi står i en klimakrise. Staten har blitt frifunnet fordi retten mener utdeling av lisens til oljeleting ikke er brudd på grunnlovens paragraf 112. Hva om regjeringen ikke hadde satt igang med drastiske tiltak under koronaepidemien? Hadde de da blitt felt? Det er en interessant sammenlikning med tanke på hvordan paragraf 112 lyder «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.»
At menneskers helse står i fare er en del av klimakrisen som kanskje ikke er synlig nok. Men når vi snakker om økte klimagassutslipp, global oppvarming og masseutryddelse av arter er det faktisk oss selv det til syvende og sist går ut over. Den endelige dommen for klimasøksmålet kan være avgjørende for hvor Norge stiller seg i beredskapsplan for en krise som er langt mer alvorlig på lang sikt enn den vi står overfor i dag. Jeg venter fortsatt på den dagen «Slik gjør du [Bergen] frisk igjen – dette er de nye klimatiltakene» er overskrifter på landets aviser. Jeg venter fortsatt på den dagen loven blir tolket dithen, at klimakriminalitet er verre enn ordensforstyrrelser. Skal dette skje, er myndighetene nødt til å fortelle sannheten og iversette tiltak. Jeg kan ikke formulere det bedre enn slik grunnloven formulerer det selv:
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.
LES OGSÅ: Verdens dag for modige spørsmål