Natt til 3. oktober dukket det opp et nytt bilde signert gatekunstneren AFK i krysset mellom Hans Holmboes gate og Fosswinckels gate. Bildet er titulert «Lady Justice – Interactive». Samme dag skriver AFK på sin Facebook-side:
– Exposing war crimes should always be legal. Committing and hiding them should not.
Dette er en referanse til den pågående rettssaken mot australske Julian Assange, tidligere talsperson for Wikileaks. Assange er siktet for atten tiltalepunkter knyttet til spionasje og medvirkning til hacking av Pentagons databaser. Konsekvensen av en eventuell domfellelse er at Assange dømmes til 175 år i amerikansk fengsel.
Cablegate-lekkasjen
Mandag 29. november 2010 publiserte Wikileaks en rekke graderte filer fra det amerikanske utenriksdepartementets databaser. Dette er kjent som Cablegate-lekkasjen. Den amerikanske soldaten og etterretningsanalytikeren Chelsea Manning lekket dokumentene til Assange. Her befant det seg blant annet videoopptak av amerikanske soldater i Apache-helikoptre, som uprovosert skyter forsvarsløse sivile på gaten i Bagdad under en militær operasjon i 2007.
Opptakene sjokkerte verden over. Flere store aviser samarbeidet med Wikileaks om å spre avsløringene. Norske aviser publiserte også Wikileaks sitt arbeid. Aftenposten sto i spissen for dette. I desember 2010 fikk de tilsendt en rekke dokumenter fra en anonym kilde utenfor Wikileaks. Aftenposten delte dem med internasjonale aviser og laget en egen søkemotor til dokumentene.
Voldtektsanklagene i Sverige
Samme måned, elleve dager før publikasjonene til Wikileaks, ble Assange siktet for voldtekt av to kvinner i Sverige. Politiet ga Assange lov til å reise ut av landet mens saken var under etterforskning. Han dro til England. Det engelske rettsvesenet tok Assange inn til avhør fordi Sverige ville ha ham utlevert. Rettsprosessen i England fortsatte, og Assange holdt seg lavt i terrenget, på en herregård utenfor London i nesten to år.
– Voldtektsanklagene har nok bidratt til at Assange har møtt økt motstand i mange medier. Han ble derimot aldri dømt i denne saken. Det er også flere opplysninger som har blitt presentert feilaktig eller utelatt i media mot Assanges favør, sier Gisle Selnes, litteraturprofessor ved UiB.
Selnes er en av dem som har engasjert seg i Assange-saken, blant annet i Klassekampen og Morgenbladet. Han sier at Assange gikk fra å være den store helten som avdekket amerikanske krigsforbrytelser til å bli medias skyteskive på grunn av voldtektsanklagene i Sverige.
– Når en først blir et offer for medias vendetta er det vanskelig å snu situasjonen i sin favør, sier professoren.
Jurist, politiker og tidligere forhørsdommer, Eva Joly, kjemper for frikjennelse av Assange. Joly har holdt foredrag om dette foran flere internasjonale forsamlinger for å belyse det hun mener er en urettferdig rettsprosess. Da hun var medlem av Europaparlamentet tok hun opp saken på et av møtene.
– Resultatet ble at samtlige av de kvinnelige medlemmene forlot salen. Dette demonstrerer inntrykket folk har av Assange som sexforbryter og voldtektsmann. Jeg tror ikke at amerikanske myndigheter har manipulert de to kvinnene som anklaget Assange, men jeg tror definitivt at de har prøvd å utnytte voldtektssaken for å svekke Assanges rykte. Dette er en vellykket agenda, sier Joly.
Fra Ecuadors ambassade til en britisk fengselscelle
I 2012 fikk Assange innvilget midlertidig asyl hos Ecuadors ambassade i London. Innenfor ambassadens fire vegger måtte han tilbringe de neste syv årene. USA ville også få tak i Assange for å dømme ham for spionasje.
I 2017 ble Sveriges arrestordre opphevet fordi etterforskningen ble for vanskelig å gjennomføre da Assange oppholdt seg på ambassaden. Britene ville fortsatt arrestere ham fordi de hadde en utleveringsavtale med USA. Ecuador ga Assange statsborgerskap, men ombestemte seg senere og opphevet asylet på ambassaden 11. april 2019. Britisk politi arresterte Assange og satt ham i et britisk høysikkerhetsfengsel. Sverige gjenopptok etterforskningen samme år, men henla saken for andre gang i november 2019 på grunn av utilstrekkelig bevismateriale mot Assange.
– Gjennom et spansk etterretningsbyrå har CIA overvåket Assange siden 2017, inne på Ecuadors ambassade. De har avlyttet alt fra toalettbesøk til Assange sine advokatsamtaler. Dette har ikke fått konsekvenser fordi ingen tør å stå opp mot CIA, sier Joly.
Hennes største bekymring er hvordan britene i dag behandler Assange som om han er en terrorist. Hun forteller at han sitter i isolasjon, er totalt nedbrutt, suicidal og en skygge av seg selv.
– Dette er et brudd på FN-sambandets menneskerettigheter, sier Joly.
Rettssaken
7. september i år startet rettssaken i London. Assange er tiltalt for atten punkter knyttet til spionasje, oppfordring til hacking, og innbrudd i Pentagons databaser. Tingrettsdommeren Vanessa Baraitser har makten til å ta den endelige avgjørelsen. Nå er rettssaken avsluttet og Baraitsers avgjørelse offentliggjøres 4. januar. Uansett hva utfallet blir, forventer begge sider at den andre parten anker saken.
Selnes mener at det er feil å dømme Assange for Cablegate-lekkasjen. Han anser Wikileaks fremgangsmåter som legitime og nødvendige.
– Er det ikke nødvendig at journalister foretar denne typen gravejournalistikk for å dele opplysninger verden har rett til å vite om? Materialet Wikileaks publiserte i 2010 har aldri vært sikkerhetsklassifisert på høyeste nivå. Det er mange som har hatt tilgang til det, selv om det ikke har blitt delt med offentligheten før Wikileaks tok på seg denne oppgaven, sier Selnes.
Også Joly mener Assange ikke kan dømmes for hacking og spionasje.
– Det foreligger ingen beviser for at Assange har medvirket til å knekke et passord for å få tilgang til dokumentene, understreker Joly.
Det har også kommet frem at tingrettsdommeren Baraitser sin ektemann er tilknyttet selskaper som har vært offer for avsløringer gjort av Wikileaks. Kan dette påvirke utfallet?
– Baraitser er en ukjent og lite kompetent dommer uten erfaring med store saker. Hun er nok veldig usikker, noe som forsterkes av hennes personlige forhold til Wikileaks, påstår Joly.
Joly forteller at når dommen offentliggjøres kommer Assange og hans advokater til å anke saken om de blir dømt. I teorien kan det engelske rettssystemet nekte anken, men Joly tror ikke at dette blir utfallet. Hun håper på en mer rettferdig og ryddig prosess når saken tas videre til en høyere domstol.
Manglende dekning i norske aviser
Rettssaken får lite dekning i norske aviser, ifølge Selnes og Joly. Begge går hardt ut mot norsk presse, særlig mot Aftenposten. Selnes påpeker at Klassekampen er den eneste norske avisen som har fulgt med fra innsiden av rettssalen.
– Det er uforståelig at den samme pressen som hjalp Wikileaks med å spre avsløringene i 2010 ikke er deltakende når konsekvensene av arbeidet til Assange skal avgjøres, sier Selnes.
Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten, er ikke enig i denne kritikken.
– VG, NRK, Dagbladet, DN – vi har dekket dette mer enn samtlige. Det virker som at Joly og co tror at Aftenposten fikk materiale fra Wikileaks og «skylder» Assange et forsvar, sier Eilertsen.
17. oktober skriver Aftenposten på lederplass at Assange bør frifinnes. Eva Joly mener denne uttalelsen kommer i siste liten og blir oversett da Aftenposten ikke har dekket saken godt nok fra dag til dag.
Gisle Selnes er enig i denne påstanden, men påpeker at den manglende mediedekningen også skyldes at slike saker koster mer å skrive enn avisene får utbytte for.
– Journalister skriver heller om store skandaler, som publiseringer av dokumentene Wikileaks offentliggjorde i 2010, enn å belyse konsekvensene menneskene bak disse lekkasjene må gjennomgå. Heksejakten mot Assange har pågått i ti år med repetitive anklager som ikke lenger har noen nyhetsverdi, sier han.
Konsekvensen av utlevering
Selv om Assange-saken ikke er den største saken i dagens mediebilde, mener de som støtter Assange at konsekvensene av en eventuell dom er store.
Hva skjer om Assange utleveres til USA?
– Ved å fengsle ham statuerer USA et eksempel: Uavhengige journalister kan straffes for publiseringer av informasjon verden fortjener å ha tilgang til. Dette skremmer andre journalister med like hensikter som Assange. Folk kan bli redde for at undersøkende journalistikk på dette nivået er for risikabelt til at det er verdt å drive med, sier Selnes.
Eva Joly kaller en utlevering for et steg mot amerikansk verdensherredømme.
– At amerikanske lover skal bestemme i Europa er en skummel utvikling, og er veldig farlig for den europeiske ytringsfriheten. Ved å straffeforfølge folk som snakker om amerikanske krigsforbrytelser ut ifra materialer de er blitt tilsendt, bryter Europa med sine holdninger til pressefrihet. Dette er vanvittig, sier Joly.
Hun sier at det er viktig for oss alle at Assange ikke blir utlevert fordi dommen bryter med ytringsfriheten vår.
– For vår ære er det også viktig at Assange ikke dør i fengsel. Det skal ikke være nødvendig å ofre liv for å avsløre alvorlige krigsforbrytelser. At det europeiske rettssystemet kan påvirkes i så stor grad av USA er en ekstremt skummel utvikling, avslutter Joly med en alvorlig mine.