Se, lukt, smak. Det er hovedreglene til en dreven søppeldykker. Hvordan ligger det så an med de kritiske smaksvurderingene og den kulturelle kapitalen? Det skal jeg forsøke å finne ut ved å anmelde et fullverdige containermåltid. Velkommen til søppeldykkerens hjem, der undertegnede er fungerende matleverandør, kelner, kokk, gjest og anmelder.

Sted: Kollegium Seux Pel 

Pris: 0 kr + egeninnsats

Terningkast: 3

Det containeren hadde å by på:

– tomater

– kaviar

– to esker twistsjokolade

– fiskeburgere

– salatmix

– bringebær

– gulrøtter

– knutekål

– alfalfa-spirer

– revet ost

– kruspersille

– marshmallows

FORRETT

Frisk salat

Du trodde kanskje at friganere knasker på mugne salatblader og skrukkete gulrøtter? Å leve som friganer, på andres rester i et oppgjør med kast-og-bruksamfunnet, virker kanskje ikke som en kulinarisk drøm. Tro om igjen! Noen har kanskje sansen for råvarer som synger på siste vers, men selv blir jeg ekstra fornøyd når jeg har funnet Vasket og Spiseklar salatmix og tomater som er perfekt containermodnet. Denne gangen toppet jeg blandingen med alfalfaspirer – som ga en interessant sprø tekstur på en ellers vanlig salatblanding – rapsolje, salt og nykvernet pepper. Friskere kan man ikke få det, men skal denne forretten få noe pepper, er det nettopp pepperen som ble for mye av det gode. Ellers kunne salaten nytes med vann rett fra springen, som renset smaksløkene før neste rett.

HOVEDRETT

Fiskeburger med potetsalat og

ovnsbakte gulrøtter

Er du travel i eksamenstid? Da kan denne retten passe perfekt for deg. Måltidet er raskt å stelle i stand, men tilrettelegger for langtekkelig nytelse. Fiskeburgeren hadde en fin stekeskorpe og smakte av ekte fisk (faktisk hele 92%!). Mer presist bestod den av hyse, torsk og kvitlaks, samt hvitløk og purre – et godt valg av krydderier fra Coops egne grillprodukter. Den veganske aïoli-potetsalaten, også fra Coops grillserie, var ikke så ille den heller. Med modig bruk av chilli og kruspersille ble den løftet ti hakk. Er det noe som irriterer meg er det at kokker er svært beskjedne med garnityr, og jeg ble nødt til å be om mer kruspersille. Kokken var ikke vond å be, og jeg fikk en god porsjon til den fiffige potetsalaten. Det som likevel utgjør kronjuvelen i hovedretten var de ovnsbakte minigulrøttene. Marinert i olje og ramsløksalt, ga de både herlig duft og godt munntygg. Ramsløken er forøvrig selvplukket, og alt som kan finnes, plukkes og lages på egenhånd, smaker så klart fortreffelig.

DESSERT

Banansplit (ikke gjør dette hjemme)

Bananer er et overskuddsprodukt du finner i store mengder i butikkenes etegilder. Jeg er derfor nokså allsidig i bananbruken. Frukten, eller bæret om du vil, brukes både i smoothies, bananbrød, pannekaker, iskrem og på brødskiva. Nå så jeg muligheten til å utforske en dessert jeg sjelden har foretrukket: banansplitt. Åpen som jeg er for nye inntrykk, ville jeg gi den stekte bananen en siste sjanse. Med knappe ressurser må en søppeldykker «tage hvad hun haver», så denne gangen måtte iskremen erstattes med bringebær, kruspersille (det blir aldri nok kruspersille) og marshmallow. Twisten som ble funnet kasse-vis forrige uke, måtte selvfølgelig også benyttes. For å være helt ærlig endte det ikke godt. Kokken skal ha for forsøket, men den ekle sødmen av stekt banan med twist-sjokolade var ikke spesielt heldig for utslaget på den ellers godt komponerte menyen. Det hjalp noe å bli servert skotsk whisky som plaster på magesåret. Heller ikke denne var av særlig god kvalitet, men den gjorde jobben sin. Ballantine’s Finest Blended Scotch Whisky fra øverste nedstøvede hylle i kollektivet fungerer godt som munnskyll.

Jeg skulle gjerne gitt stedet en femmer for atmosfære, servitrise, forrett og hovedrett, men den uheldige desserten trekker ned opplevelsen drastisk. For dette besøket får den selverklærte kokken kun en treer fra meg. Jeg kommer gjerne igjen, om banansplitt er bannlyst fra menyen!