Klimakrisen har blitt nedprioritert gjennom hele min levetid. Samtidig blir budskapet fra klimaforskerne tydeligere og tydeligere: Verden trenger hurtige, dyptgripende endringer. Med forskning i ryggen står vi som MDG-politikere og forsvarere av gjennomgripende forslag rakrygget når reaksjonene hagler fordi vi krever klimatiltak som monner. Mange ganger har jeg blitt konfrontert av BTs lesere i kommentarfeltene med at tiltakene vi foreslår er «urealistiske» og «virkelighetsfjerne». En liknende kritikk kom fra statsminister Erna Solberg i 2017 da hun uttalte i VG at «Norge vil stoppe opp med MDGs politikk». Dermed fortsetter det å være en en gigantisk kløft mellom de endringene vi vet må skje og hvordan dette blir fulgt opp i praksis.
Uavhengig av om statsministeren har vært Gro, Kjell Magne, Jens eller Erna, har regjeringen forsømt, utsatt eller nedprioritert helt nødvendige tiltak. Det er uholdbart og urettferdig. Konsekvensene av en varmere klode er at polisen smelter, at vi får mer ekstremvær, mer tørke og stigende havnivå. Det er et levelig klima og en beboelig klode vi står i fare for å miste. Mennesker verden over rammes allerede av et endret klima, og det vil også vi i Norge kjenne på. Vi kan unngå de verste scenarioene, men da må vi ta klimakrisen på alvor og kutte utslipp i det tempoet og den størrelsen som trengs.
I min første uke som klimabyråd leverte vi et klimabudsjett som viser hvordan Bergen kan kutte sine utslipp fram mot 2030. Et samlet bystyre, utenom FrP, satte i 2016 et fossilfritt 2030 som mål for kommunen, og klimabudsjettet peker på tiltakene som må til for at vi skal nå dette målet. Noen av tiltakene som listes opp av kommunen omtales som «radikale tiltak». La oss innrømme det først som sist, å be bergenserne resirkulere eller ta en kjøttfri dag er ikke nok for å nå klimamålene. Kommunen må gå mer drastisk til verks – forbud mot fossilbiler og påbud om biodrivstoff for fly er noen av tiltakene som foreslås i klimabudsjettet.
Som byens øverste ansvarlige for klimapolitikken er jeg heller ikke fornøyd med måten vi måler utslippene på, fordi jeg vet at mye havner utenfor. Hvem tar ansvar for å kutte klimagassutslippene fra skip som passerer kommunens grenser til sjøs, eller utslippene fra produksjonen av varer i andre land som nordmenn gjør krav på med vårt skyhøye forbruk? Og hva med størsteparten av utslippene knyttet til flyturene til og fra Oslo på Flesland? At det er vanskelig å kutte utslipp er en dårlig unnskyldning som våre tidligere statsledere og politikere har tatt i bruk. Vi må ta den vanskelige samtalen sammen, politikere, næringsliv og innbyggere, om hvilke tiltak som skal innføres og når de skal innføres. Sånn ruster vi byen for de helt nødvendige endringene som må komme.
LES OGSÅ: 24 timer med stress og hodepine