Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
KULTURSTOFF
Grønne planter og melodiøs synth
01.12.2020

Plantasia: Er det dette albumet du bør spille for plantene dine? Og kan det også være en terapeutisk plate for å stresse ned i eksamensperioden?

Tidligere i år kom jeg over et interessant musikkfenomen. Et albumcover viser en tegning av to smilende figurer som klemmer en potteplante de nesten går i ett med. Jeg trykker play, og svevende sanger med navn som «Concerto for Philodendron & Pothos» og «Swingin’ Spathiphyllums» strømmer ut i rommet.

Mother Earth’s Plantasia – Music for plants and the people who love them er et album fra 70-tallet, men takket være Youtubes algoritmer har albumet fått sin renessanse. Grønne planter har blitt en stor trend i urbane miljøers hus og hjem, og Plantasia har dermed gått rett inn i tidsånden. Mens jeg leter etter mer informasjon om albumet finner jeg ut at det visstnok påvirker planters vekst. Er dette reelt? Og hva slags andre virkninger kan lystig 70-talls-elektronika ha på planter og menneskene som elsker dem?

Fra plantebutikk til kultfenomen

Det var komponisten og elektronika-pionéren Mort Garson som i 1976 ga ut albumet. Plantasia ble først solgt i plantebutikken Mother Earth’s Plant Boutique i California. Kjøpte du en plante der, fikk du Plantasia på kjøpet for å spille albumet for plantene. Hver sang passer til ulike plantefamilier: «You Don’t Have to Walk a Begonia», «Music to Soothe the Savage Snake Plant» eller «Baby’s Tears Blues». Tanken er at potteplantene dine vil få et bedre liv om du spiller denne musikken for dem. 

Da platen kom ut på 70-tallet ble den ikke særlig populær, men i løpet av de siste årene har Plantasia fått tilnærmet kultstatus. På grunn av den økende populariteten valgte Sacred Bones Records å gi ut platen på nytt, og den selges i dag sammen med plantefrø som kan dyrkes til albumets lystige toner

 

Hva sier forskerne?

I tidsskriftene Nature og Frontiers in Plant Science har forskere funnet eksempler på såkalt «lydvibrasjonsrespons» hos planter. Fra før er det kjent at planter kan reagere på stimuli som berøring og vibrasjoner, men det er vanskelig å si om det er en unik respons på lyd. 

Siden musikk er en så kompleks sammensetning av forskjellige frekvenser, amplituder og toner, kan man ikke si hva det er plantene faktisk reagerer på. Forskerne har så langt ikke klart å konkludere med hvorvidt musikk virker inn på plantevekst. På vegne av vårt eget lille nisjemagasin har jeg valgt å ta saken i egne hender. På to uker utførte jeg et hypotetisk forsøk på effekten av plantemusikk.

 

Eksperiment: Musikk som vekstmiddel?

Da jeg startet mitt eget forskningsprosjekt kjøpte jeg inn to like filodendroner, plasserte dem i tilnærmet like omgivelser (les: i vinduskarmen) og vannet dem akkurat like mye i løpet av en to ukers periode. Den ene planten spiller jeg hele Plantasia for hver morgen, og den andre ikke. Jeg har kalt planten som har hørt på Plantasia for «Frans», og den andre for «Geir». Før jeg begynte eksperimentet, målte jeg lengden på det lengste bladet på hver plante: Frans målte 15 cm, og Geir målte 20 cm.

I løpet av perioden har begge planter kun vokst én centimeter. Det kan se ut som musikken ikke har noen effekt likevel. Mulige feilkilder kan være eksperimentets korte prøvetid, at plantene fikk ulik mengde sollys, eller at bråk fra gaten har overdøvet Platanias lystige toner. Én forskjell er imidlertid at man kan se at bladene til Geir henger mer ned enn den andre. Det kan være tilfeldig, eller så kan det være at Frans ble sterkere av å høre på plantemusikk? Forskning har så langt ikke klart å bevise at musikk påvirker plantevekst. Heller ikke med min egen forskning er jeg nærmere å avgi en konklusjon. 

 

Frans. Foto: Idun Kjøl Wiig
Geir. Foto: Idun Kjøl Wiig

Musikk med terapeutisk effekt

Det er altså usikkert om Plantasia kan ha noen effekt på plantene mine. Men hva med effekten for «the people who love them»? Det er en kjent sak at musikk har stor effekt på mennesker – også utover at det er fint å lytte til. Mange bruker det til å gire seg opp, roe seg ned, gjøre seg sentimental eller glad. Nå i eksamensperioden bruker man gjerne musikk for å konsentrere seg på lesesalen, eller som et deilig og avslappende avbrekk når man kommer hjem. Musikk kan også ha stor effekt på helsen vår, og musikkterapi er forskningsområdet som studerer nettopp denne sammenhengen mellom musikk og helse.

Ifølge Brynjulf Stige, professor i musikkterapi ved Universitetet i Bergen, er det en rekke komponenter som spiller inn når man skal finne ut hvilken type musikk som passer til hver enkelt person og situasjon.

Hvordan kan musikk hjelpe på eksamensstress og slitne studenter?

– Mange opplever at de stresser ned og blir mer konsentrert når de setter på rolig bakgrunnsmusikk som de liker. Mens for andre vil bakgrunnsmusikk være forstyrrende. Så her må du rett og slett prøve deg fram og finne ut hva som fungerer for deg.

 Lystige toner, humørfylte melodier og beroligende rytmer. Plantasias instrumentelle sanger skaper en rolig atmosfære uansett situasjon. Hva slags musikk som roer en ned kan likevel variere fra person til person. Stige forteller at det handler blant annet om preferanse og identitet. Det er imidlertid ikke bare kulturell bakgrunn og personlig smak som spiller inn på hvilken musikk som virker avslappende. Stige forklarer at musikkens virkning også kan ha en biologisk funksjon.

– Det er ikke tilfeldig at en musikksjanger som vuggeviser er preget av sanger med forutsigbare melodier i et mellomleie, og en rolig puls med rundt femti til seksti slag per minutt. Som voksne kan vi kanskje savne det å bli vugget av og til, men da er musikken en mulighet, forteller Stige.

Det er fortsatt verken bevist eller motbevist om musikken i Plantasia påvirker planters ve og vel, men selv om plantene dine kanskje ikke får noen effekt av nisjealbumet fra 70-tallet, får kanskje du det? Det kommer jo selvfølgelig an på om du liker å høre på melodiøs elektronika som høres ut som en blanding av soundtrackene til Super Mario Bros og Det var en gang et menneske. Uansett  kan det ikke skade å sette på litt hyggelig synth-elektronika innimellom, verken for kropp, sjel eller potteplanter.

LES OGSÅ: Mediterer seg lykkelig

KULTURSTOFF
Grønne planter og melodiøs synth

Plantasia: Er det dette albumet du bør spille for plantene dine? Og kan det også være en terapeutisk plate for å stresse ned i eksamensperioden?

Tidligere i år kom jeg over et interessant musikkfenomen. Et albumcover viser en tegning av to smilende figurer som klemmer en potteplante de nesten går i ett med. Jeg trykker play, og svevende sanger med navn som «Concerto for Philodendron & Pothos» og «Swingin’ Spathiphyllums» strømmer ut i rommet.

Mother Earth’s Plantasia – Music for plants and the people who love them er et album fra 70-tallet, men takket være Youtubes algoritmer har albumet fått sin renessanse. Grønne planter har blitt en stor trend i urbane miljøers hus og hjem, og Plantasia har dermed gått rett inn i tidsånden. Mens jeg leter etter mer informasjon om albumet finner jeg ut at det visstnok påvirker planters vekst. Er dette reelt? Og hva slags andre virkninger kan lystig 70-talls-elektronika ha på planter og menneskene som elsker dem?

Fra plantebutikk til kultfenomen

Det var komponisten og elektronika-pionéren Mort Garson som i 1976 ga ut albumet. Plantasia ble først solgt i plantebutikken Mother Earth’s Plant Boutique i California. Kjøpte du en plante der, fikk du Plantasia på kjøpet for å spille albumet for plantene. Hver sang passer til ulike plantefamilier: «You Don’t Have to Walk a Begonia», «Music to Soothe the Savage Snake Plant» eller «Baby’s Tears Blues». Tanken er at potteplantene dine vil få et bedre liv om du spiller denne musikken for dem. 

Da platen kom ut på 70-tallet ble den ikke særlig populær, men i løpet av de siste årene har Plantasia fått tilnærmet kultstatus. På grunn av den økende populariteten valgte Sacred Bones Records å gi ut platen på nytt, og den selges i dag sammen med plantefrø som kan dyrkes til albumets lystige toner

 

Hva sier forskerne?

I tidsskriftene Nature og Frontiers in Plant Science har forskere funnet eksempler på såkalt «lydvibrasjonsrespons» hos planter. Fra før er det kjent at planter kan reagere på stimuli som berøring og vibrasjoner, men det er vanskelig å si om det er en unik respons på lyd. 

Siden musikk er en så kompleks sammensetning av forskjellige frekvenser, amplituder og toner, kan man ikke si hva det er plantene faktisk reagerer på. Forskerne har så langt ikke klart å konkludere med hvorvidt musikk virker inn på plantevekst. På vegne av vårt eget lille nisjemagasin har jeg valgt å ta saken i egne hender. På to uker utførte jeg et hypotetisk forsøk på effekten av plantemusikk.

 

Eksperiment: Musikk som vekstmiddel?

Da jeg startet mitt eget forskningsprosjekt kjøpte jeg inn to like filodendroner, plasserte dem i tilnærmet like omgivelser (les: i vinduskarmen) og vannet dem akkurat like mye i løpet av en to ukers periode. Den ene planten spiller jeg hele Plantasia for hver morgen, og den andre ikke. Jeg har kalt planten som har hørt på Plantasia for «Frans», og den andre for «Geir». Før jeg begynte eksperimentet, målte jeg lengden på det lengste bladet på hver plante: Frans målte 15 cm, og Geir målte 20 cm.

I løpet av perioden har begge planter kun vokst én centimeter. Det kan se ut som musikken ikke har noen effekt likevel. Mulige feilkilder kan være eksperimentets korte prøvetid, at plantene fikk ulik mengde sollys, eller at bråk fra gaten har overdøvet Platanias lystige toner. Én forskjell er imidlertid at man kan se at bladene til Geir henger mer ned enn den andre. Det kan være tilfeldig, eller så kan det være at Frans ble sterkere av å høre på plantemusikk? Forskning har så langt ikke klart å bevise at musikk påvirker plantevekst. Heller ikke med min egen forskning er jeg nærmere å avgi en konklusjon. 

 

Frans. Foto: Idun Kjøl Wiig
Geir. Foto: Idun Kjøl Wiig

Musikk med terapeutisk effekt

Det er altså usikkert om Plantasia kan ha noen effekt på plantene mine. Men hva med effekten for «the people who love them»? Det er en kjent sak at musikk har stor effekt på mennesker – også utover at det er fint å lytte til. Mange bruker det til å gire seg opp, roe seg ned, gjøre seg sentimental eller glad. Nå i eksamensperioden bruker man gjerne musikk for å konsentrere seg på lesesalen, eller som et deilig og avslappende avbrekk når man kommer hjem. Musikk kan også ha stor effekt på helsen vår, og musikkterapi er forskningsområdet som studerer nettopp denne sammenhengen mellom musikk og helse.

Ifølge Brynjulf Stige, professor i musikkterapi ved Universitetet i Bergen, er det en rekke komponenter som spiller inn når man skal finne ut hvilken type musikk som passer til hver enkelt person og situasjon.

Hvordan kan musikk hjelpe på eksamensstress og slitne studenter?

– Mange opplever at de stresser ned og blir mer konsentrert når de setter på rolig bakgrunnsmusikk som de liker. Mens for andre vil bakgrunnsmusikk være forstyrrende. Så her må du rett og slett prøve deg fram og finne ut hva som fungerer for deg.

 Lystige toner, humørfylte melodier og beroligende rytmer. Plantasias instrumentelle sanger skaper en rolig atmosfære uansett situasjon. Hva slags musikk som roer en ned kan likevel variere fra person til person. Stige forteller at det handler blant annet om preferanse og identitet. Det er imidlertid ikke bare kulturell bakgrunn og personlig smak som spiller inn på hvilken musikk som virker avslappende. Stige forklarer at musikkens virkning også kan ha en biologisk funksjon.

– Det er ikke tilfeldig at en musikksjanger som vuggeviser er preget av sanger med forutsigbare melodier i et mellomleie, og en rolig puls med rundt femti til seksti slag per minutt. Som voksne kan vi kanskje savne det å bli vugget av og til, men da er musikken en mulighet, forteller Stige.

Det er fortsatt verken bevist eller motbevist om musikken i Plantasia påvirker planters ve og vel, men selv om plantene dine kanskje ikke får noen effekt av nisjealbumet fra 70-tallet, får kanskje du det? Det kommer jo selvfølgelig an på om du liker å høre på melodiøs elektronika som høres ut som en blanding av soundtrackene til Super Mario Bros og Det var en gang et menneske. Uansett  kan det ikke skade å sette på litt hyggelig synth-elektronika innimellom, verken for kropp, sjel eller potteplanter.

LES OGSÅ: Mediterer seg lykkelig

Neste artikkel
Brosteinstelegrafen