Det koker i den danske koronadebatten. Og det med god grunn. 16. november besluttet den danske regjeringen at all mink skulle avlives grunnet smittefare fra en mutert versjon av koronaviruset. Hurtig avliving ville bli belønnet. Minkbøndene har fortvilt på vegne av eget livsgrunnlag, men også på en uverdig død for millioner av mink. Bildene fra massegraver der mink tyter opp fra jordsmonnet gjør ikke saken mindre horribel. 

Håndtering av viruset har skapt store reaksjoner og en regjeringskrise med flere følgefeil. Men hva er det vi egentlig reagerer på? Dagbladet og VG var raskt på banen med å rapportere om uverdige forhold under avlivningen. Det kommer også fram at regjeringen har handlet med tvangsbestemmelser uten lovmessig grunnlag, noe som har fått minkbønder til å rase. På toppen av det hele viser det seg også at dumping av minken skjer i et lokalt badevann, som medfører en fare for forurensning av dette vannet.

Det er klart at alle Skandaler med stor S får stor plass i tabloidavisene. NRK på sin side valgte å gi saken ganske så ensrettet fokus på det økonomiske tapet av arbeidsplasser, samt smittefaren ved det muterte viruset. Det er tydelig at økonomisk tap trumfer tap av dyreliv og dyrevelferd i nyhetsbildet, for ikke å nevne tap av et sunt miljø der mink ble dumpet. Bør vi ikke kreve mer av et statlig medie som skal håndtere nyhetsbildet på en nyansert og ansvarlig måte?

Jeg er kritisk til NRK sin dekning av skandalen, men kanskje mest bekymret over kortsiktig fokus i denne saken. Dessverre er det få som er på banen for å rapportere om uverdige forhold i forkant av denne krisen, eller som har stilt spørsmål om hva som skjer videre i minkbransjen. Vi gremmes av bildene der mink ligger døde og stablet etter gassavlivning. Vi snur oss når videoene av lastebiler tømmer dyrekroppene i massegraver. Men hvorfor er dette så mye verre enn den industrien vi allerede vet har foregått bak lukkede dører? 

Minken har levd i uverdige forhold så lenge industrien har eksistert, og selv om avlingen har vært spesielt uverdig under minkkrisen, kan ikke dette overskygge bransjens utgangspunkt. Minken som naturlig lever i territorier på cirka to og en halv kilometer, med tilgang til vann, vekster og jaktmuligheter, blir sperret inne i små nettingbur, der atferdsproblemer er et vedvarende fenomen.  

Under masseavlivningen har sytten millioner dyreliv gått tapt, og enda flere ville det blitt om bransjen hadde fortsatt. Danmarks pelsindustri er en av verdens ledende, og inntil minkkrisen oppstod hadde de den største avlen av mink. Nå ser det ut til at hele industrien avvikles for godt – det er i det minste lov å håpe. I Norge er det vedtatt å avvikle hele pelsdyrindustrien innen 1. februar 2025. Hva er neste steg for vår egen del? Stiller vi oss kritiske til den danske håndteringen av minkkrisen, burde vi også stille oss kritiske til utenlandsk oppdrett av pelsdyr. Å forby import av pels burde da være en selvfølge.

LES OGSÅ: Leder: Klimasøksmålet til Høyesterett