TV-serie: Twin Peaks (1990-2017)
Old but gold. Det går ikke en eneste høst (eller vinter) uten at jeg drømmer meg bort i David Lynchs univers. I år har jeg startet på Twin Peaks atter en gang. Den fiksjonelle småbyen Twin Peaks er tilsynelatende perfekt, frem til Laura Palmer blir funnet død, rullet inn i plastikk, og men likevel ubeskrivelig vakker. Hvordan kunne noe så grufullt skje? Fasaden forvitrer gradvis: Twin Peaks styres av mørke krefter, dop og prostitusjon. Heldigvis kommer FBI Agent Cooper til unnsetning. Rolleinnehaver Kyle MacLachlan har aldri vært kjekkere. Moten og soundtracket er også i særklasse. Ryktet sier at Gorbatsjov beordret Bush om å røpe hvem morderen er (til tross for en verden i kald krig). Resten av oss måtte vente helt frem til 2017 før tredje og siste sesong entret TV-skjermene.
Låt: «Requiem Pour Un C…» – Serge Gainsbourg (1996)
Her slenger jeg meg på Martins anbefaling fra forrige utgaves Se og hør, her og nå: «Lemon Incest» var ikke min kopp te, men denne derimot, får meg til å føle noe. Den er sexy, preget av en viss fransk mystikk og perfekt å høre på når man går gatelangs i regnet. Jeg har ingen forutsetning for å si hva låten faktisk handler om, men den treffer likevel. Perfekt for alle som skulle ønske de var i Paris, men er stuck med REMA1000 sine frosne croissanter i stedet.
Podkast: Gi meg alle detaljene – Linnea Myhre (2020)
Nå som alle gossip-kanaler på Jodel er bannlyst, må man søke informasjon andre steder. Heldigvis gir Linnea Myhre deg alle detaljene om «Norges største kjendiskatastrofer og happenings». Perfekt for alle som elsker det tidlige 2000-tallet, og som ønsker å dra tilbake til en tid hvor Britney Spears, lavtlivs-bukser og «Sommerflørt» var det største i verden. Det var også en tid hvor glamourmodeller fantes (tilsvarer dagens Onlyfans-jenter), og sexskandaler ble faket. Hvem skulle trodd at Robbie Williams hverken lå med alle jentene i Spice Girls, eller våre kjære Aylar Lie og Lene Alexandra? Rett og slett skuffende.
Album: Kind of Blue – Miles Davis (1959)
Enda en klassiker! Før landet stengte ned igjen var jeg så heldig å få se Mathias Eick (med band) fremføre Miles Davis’ Kind of Blue fra start til slutt. Miles Davis var blant de mest innflytelsesrike jazzmusikerne fra forrige århundre, og var aldri redd for å eksperimentere med forskjellige sjangre: På Kind of Blue tok Davis farvel med bebopen, og rettet kursen inn i et nytt lyrisk, modalt og melodisk spor. Selv om albumet har passert 60 år er det fortsatt like nydelig. Min personlige favoritt er «So What», men de resterende fire låtene er også verdt å lytte til.
Pastaoppskrift: Sofia Woods Pasta à la Vodka
Da jeg handlet inn siste ingrediens, Absolutt Vodka, passet jeg på å påpeke til kassedamen at jeg skulle lage pasta. Jeg vet ikke med deg, men det føltes ekstra skamfullt å kjøpe en hel flaske vodka midt i en pandemi. Men, det var verdt det! Alt du trenger for å lage denne himmelske retten er én løk, (mye) hvitløk, chiliflak, tomatpuré, 0.5 dl vodka, 2.5 dl matfløte, 1 dl pastavann, 2 dl revet parmesan, salt, pepper, basilikum, og 300 g valgfri pasta. Søk opp Sofia Woods matblogg for flere detaljer. Dersom du ønsker å ha en ekstra luksuriøs middag lager du pastaen selv: Bland 4 egg med 5 dl pastamel, kna den godt, la den hvile i kjøleskapet i tretti minutter, og til slutt kjevle den ut. I motsetning til den tørkede varianten, trenger vår hjemmelagde pasta kun et par minutter i kokende vann. Takk meg senere!
LES OGSÅ: Se og hør, her og nå #42