Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
01.12.2020
LESESTOFF
Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre #43

…dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Selma Moren – Debattansvarlig i Dagsavisen

Foto: Amanda Iversen Orlich

Jeg fikk en åpenbaring en gang.

Det var i den blå sofaen på NRK, den som står utenfor Dagsnytt 18-studioet. Den du sitter og venter i før du skal inn å debattere.

Det var snakk om to minutter. Likevel hadde jeg brukt hvert bidige sekund siden de inviterte meg til å tenke på «hvorfor meg», og om jeg kom til å falle av stolen eller kaste opp på programleder Espen Aas.

Jeg kom skjelvende opp trappa på Marienlyst, og ble ikke ofret et blikk av de som skulle inn før meg. Det var to politikere, og selv om de straks skulle debattere mot hverandre, storkoste de seg. Dresskledde, bredbeinte og lattermilde. Jeg satte meg ned, med «unnskyld for at jeg eksisterer»-holdningen min, sjokkert over hvordan de kunne være så bakoverlente og selvtilfredse, sekunder før de skulle inn i en alvorlig debatt.

Til slutt brøt jeg inn og spurte om de ikke skulle inn nå – på live TV og radio. De skvatt opp, tørka av seg gliset og gjennomførte en helt okei debatt. 

Fra den dagen av bestemte jeg meg for å aldri takke nei til noe, selv om jeg var redd for å kaste opp på Espen Aas. Det er ikke bare verden som bestemmer hvem som fortjener en plass i den blå sofaen. Du bestemmer litt du også.

 

Viktor Bugge – Knappetrekker/kunstpresser i musikkselskapet Frekt

Foto: Privat

Det er lett at hodet koker. Man føler at ting er viktigere enn de egentlig er og gjør ting som kort tid etterpå fremstår som katastrofale. Når terskelen for å ta opp datamaskinen i lommen er så lav som den er, er det helt kritisk at du klarer å skille det viktige fra det uviktige. Du må bygge intuisjon på hvilke ting som haster, og hvilke ting som kan vente, eller droppes helt: Gi faen, men bry deg som faen! Si det du skal gjøre, og gjør det du sier du skal. Avpass farten. Sov hvis du føler for det! Dans og skipp. Si ifra om dyr mat er drit. Skriv skikkelig. Se opp, ned og til sidene. Lær deg verktøyene du bruker godt. Alltid sjekk internt før eksternt. Bygg et trygt rede. Omgi deg med bra folk og behold de der. Ikke tøff deg. Forstå, ikke pugg. Hjelp folk til å forstå det du forstår. Vær skilpadde når det trengs – hare når det trengs. Og husk at du når som helst kan bytte sittestilling.

 

Veronica Westhrin – NRKs korrespondent i Washington, D.C.

Foto: Privat

Lytt til gode råd, men følg eget hjerte. Reis, opplev, utforsk, lær. Ta deg fri. Noen dager, måneder, år. Opplev nye steder, nye land. Bruk beina, hesteryggen, tog, båt, buss. Og fly, om du må. Skru av telefonen mest mulig. Fyll ryggsekken med bøker om stedene du besøker, og andre klassikere du burde ha lest, men aldri rakk lese. Lonely Planet-boken er uansett et must. Bo hjemme hos lokale familier. Bli kjent med folk. Lær språket og kulturen. Besøk museer, teatre. Meld deg på et salsakurs, keramikkurs. Eller noe helt annet. Tenk litt mindre på hva andre måtte mene, og litt mer på hva du vil. Når du sitter der og er 50 er det ingen som bryr seg om du begynte å jobbe et år eller to senere fordi du tok et utradisjonelt valg. Kanskje er det nettopp de utradisjonelle valgene som bringer deg videre.

Eller gjør som Rolf Jacobsen:

Se oftere mot nord.

Gå mot vinden, du får rødere kinn.

Finn den ulendte stien. Hold den.

LES OGSÅ: Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre #42

LESESTOFF
Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre #43

…dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Selma Moren – Debattansvarlig i Dagsavisen

Foto: Amanda Iversen Orlich

Jeg fikk en åpenbaring en gang.

Det var i den blå sofaen på NRK, den som står utenfor Dagsnytt 18-studioet. Den du sitter og venter i før du skal inn å debattere.

Det var snakk om to minutter. Likevel hadde jeg brukt hvert bidige sekund siden de inviterte meg til å tenke på «hvorfor meg», og om jeg kom til å falle av stolen eller kaste opp på programleder Espen Aas.

Jeg kom skjelvende opp trappa på Marienlyst, og ble ikke ofret et blikk av de som skulle inn før meg. Det var to politikere, og selv om de straks skulle debattere mot hverandre, storkoste de seg. Dresskledde, bredbeinte og lattermilde. Jeg satte meg ned, med «unnskyld for at jeg eksisterer»-holdningen min, sjokkert over hvordan de kunne være så bakoverlente og selvtilfredse, sekunder før de skulle inn i en alvorlig debatt.

Til slutt brøt jeg inn og spurte om de ikke skulle inn nå – på live TV og radio. De skvatt opp, tørka av seg gliset og gjennomførte en helt okei debatt. 

Fra den dagen av bestemte jeg meg for å aldri takke nei til noe, selv om jeg var redd for å kaste opp på Espen Aas. Det er ikke bare verden som bestemmer hvem som fortjener en plass i den blå sofaen. Du bestemmer litt du også.

 

Viktor Bugge – Knappetrekker/kunstpresser i musikkselskapet Frekt

Foto: Privat

Det er lett at hodet koker. Man føler at ting er viktigere enn de egentlig er og gjør ting som kort tid etterpå fremstår som katastrofale. Når terskelen for å ta opp datamaskinen i lommen er så lav som den er, er det helt kritisk at du klarer å skille det viktige fra det uviktige. Du må bygge intuisjon på hvilke ting som haster, og hvilke ting som kan vente, eller droppes helt: Gi faen, men bry deg som faen! Si det du skal gjøre, og gjør det du sier du skal. Avpass farten. Sov hvis du føler for det! Dans og skipp. Si ifra om dyr mat er drit. Skriv skikkelig. Se opp, ned og til sidene. Lær deg verktøyene du bruker godt. Alltid sjekk internt før eksternt. Bygg et trygt rede. Omgi deg med bra folk og behold de der. Ikke tøff deg. Forstå, ikke pugg. Hjelp folk til å forstå det du forstår. Vær skilpadde når det trengs – hare når det trengs. Og husk at du når som helst kan bytte sittestilling.

 

Veronica Westhrin – NRKs korrespondent i Washington, D.C.

Foto: Privat

Lytt til gode råd, men følg eget hjerte. Reis, opplev, utforsk, lær. Ta deg fri. Noen dager, måneder, år. Opplev nye steder, nye land. Bruk beina, hesteryggen, tog, båt, buss. Og fly, om du må. Skru av telefonen mest mulig. Fyll ryggsekken med bøker om stedene du besøker, og andre klassikere du burde ha lest, men aldri rakk lese. Lonely Planet-boken er uansett et must. Bo hjemme hos lokale familier. Bli kjent med folk. Lær språket og kulturen. Besøk museer, teatre. Meld deg på et salsakurs, keramikkurs. Eller noe helt annet. Tenk litt mindre på hva andre måtte mene, og litt mer på hva du vil. Når du sitter der og er 50 er det ingen som bryr seg om du begynte å jobbe et år eller to senere fordi du tok et utradisjonelt valg. Kanskje er det nettopp de utradisjonelle valgene som bringer deg videre.

Eller gjør som Rolf Jacobsen:

Se oftere mot nord.

Gå mot vinden, du får rødere kinn.

Finn den ulendte stien. Hold den.

LES OGSÅ: Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre #42

Neste artikkel
Samleobjekter i sentrum