Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
SAMFUNNSTOFF
Tjen mer eller dra hjem
21.01.2021

Mange internasjonale kunstnere får ikke innvilget arbeidsopphold i Norge. Grunnen: At de ikke tjener nok penger på kunst.

 – Som internasjonal kunstner basert i Norge bekymrer man seg hele tiden for om man må forlate landet. Dersom det skjer er det en mulighet for at man ikke kan drive med kunst lenger, sier sørafrikanske Anthony Charles Morton.

Han ble ferdig med mastergraden sin ved Kunstakademiet i Bergen i 2019. Han beskriver det norske kunstmiljøet som åpent og progressivt, men at dette i stor grad blir overskygget av utfordringene knyttet til å stadig prøve å møte Utlendingsdirektoratets krav for å få visum. 

 

Staten forventer store penger av kunstnere

I dag er det rundt 12 000 faglærte personer i Norge, fra land utenfor EU/EØS. En del av denne gruppen er profesjonelle kunstnere. For disse eksisterer spesifikke regler for hvor og hvordan man kan ta seg lønnet arbeid. Per i dag må denne gruppen faglærte kunstnere kunne dokumentere oppsparte midler på over 253 378 kroner i året fra arbeid innen kunst for å få godkjent oppholdstillatelse. 

Foto: Maiken Larsen Solholmvik

Umiddelbart fremstår ikke dette ut som et problem, men Morton forteller hvor unormalt høy denne inntekten kan være for en kunstner. 

– Kunst er jo ikke en profesjon som er kjent for å gi mange jobber. Derfor er det heller ikke å forvente at man skal få en fast jobb innen kunst som betaler mye etter endt studie, sier Morton.

Morton forklarer at kravet om at opptjente penger skal komme fra feltet man er faglært i fører til en nesten umulig situasjon. Som kunstner har man gjerne perioder med høy inntekt, og andre ganger lav. Morton forklarer at mange i hans situasjon nesten aldri kan være helt sikre på om de når pengekravet for å få visum. 

– Det blir mer press på arbeidet ditt, og det er ingen plass til å gjøre feil eller å ta sjanser innenfor kunstneryrket. Bekymringen for om du får visum eller ikke, er noe du alltid må ha i bakhodet, både i sammenheng med utstillinger og i dagliglivet. Å ikke få store kunstneriske muligheter kan bli utslagsgivende for visumsøknaden din.

– For veldig mange kunstnere består hverdagen av en kombinasjon av kunstnerisk og ikke-kunstnerisk deltidsarbeid.

 

Kunstner = blandet økonomi

Ruben Steinum, styreleder i fagorganisasjonen Norske Billedkunstnere, har siden 2019 arbeidet med å tale de over 3000 medlemmenes sak. Han forklarer at Mortons arbeidssituasjon speiler den til majoriteten av selvstendig næringsdrivende kunstnere i Norge – uavhengig av hvilket statsborgerskap de har.  

– For veldig mange kunstnere består hverdagen av en kombinasjon av kunstnerisk og ikke-kunstnerisk deltidsarbeid. Det er ofte en kombinasjon av småjobber med forskjellig tilknytning til arbeidslivet, og store forskjeller i inntekt mellom kunstnere. Dette har fått merkelappen «lappeteppeøkonomi». Det er en treffende metafor, fordi det sier noe om hvordan du som kunstner må sette sammen inntektsgrunnlaget ditt, og om sårbarheten i kunstneryrket.

Ruben Steinum. Foto: Marthe Thu/NBK

Steinum påpeker at de fleste kunstnere ikke tjener til livets opphold på kunsten alene, og dermed trenger å ha en blandet økonomi. 

– Det er viktig å presisere at selv om det er en stor grad av økonomisk usikkerhet i kunstverdenen, er det også normaltilstanden. Dette er måten kunstnere opererer på. 

Når det kommer til kunstnere i Norge med statsborgerskap utenfor EU/EØS, mener Steinum og NBK derfor at UDI har et alt for rigid system. 

– Når UDI ser på søknader om arbeidsopphold fra kunstnere er de nødt til å vurdere disse ut i fra de inntektsmulighetene, og den måten å operere på som er praksis innen billedkunstfeltet. Det må være mulig å få vurdert samlet inntekt fra både lønn og næring, understreker han. 

 

Bergen vet

Kulturbyråden i Bergen, Katrine Nødtvedt, sier på telefon til Stoff at dette er en problematikk kommunen er klar over. 

– I det siste har vi blitt veldig bevisste på dagens regelverk og at det skaper en svært utrygg situasjon etter endt utdanning. Vi ser ofte at denne problemstillingen dukker opp etter endt studie ved Kunstakademiet. Vi skal være glade for at disse kunstnerne ønsker å bli i Bergen.

Instituttleder ved Kunstakademiet i Bergen, Frans Jacobi, uttrykker sin støtte til de internasjonale kunstnerne i Norge. 

– Det er opplagt en fordel for oss å ha internasjonale kunstnere og studenter i Bergen. Å utdanne internasjonale kunstnere er en stor investering, som bør følges opp med å gi dem bedre muligheter til å bli i landet også etter utdannelsen.

Jacobi forteller at masterprogrammene på Kunstakademiet har egne kurs der de forbereder studentene på hvordan det er å ha en profesjonell praksis. Her rettes det særlig fokus på økonomiske aspekter og utfordringer knyttet til kunstneryrket. Inntil nå har ikke internasjonale studenters situasjon vært spesielt i fokus. 

Frans Jacobi. Foto: UiB

– Men det er naturlig for oss å etterhvert oppgradere emnet og tilpasse det til situasjonen de internasjonale studentene våre befinner seg i. Det er et paradoks at vi utdanner så mange utenlandske kunstnere, men ikke gir dem mulighet til å bli her, sier Jacobi.

 

Politiske vedtak må til  

Kulturbyråden er også enig i at noe bør gjøres. 

– Det snakkes ofte om at man ønsker flere med høy utdanning til kommunen vår. For eksempel har vi i lang tid arbeidet for å få flere internasjonale forskere hit. Kunstnere er vel så viktige ressurser, men på grunn av strenge regelverk forhindres de med statsborgerskap utenfor EU/EØS i denne yrkesgruppen dessverre å virke og leve i Norge, sier Nødtvedt. 

Katrine Nødtvedt. Foto: Nina Blågestad

Nødtvedt uttrykker et ønske om å selv lage et initiativ opp mot staten for å bedre situasjonen til disse kunstnerne. For øyeblikket har også Arbeids- og sosialdepartementet sendt et forslag om endringer i reglene for oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende på høring. 

Morton arbeider sammen med en støttegruppe for kunstnere og kulturarbeidere med statsborgerskap utenfor EU/EØS, kalt «Verdensrommet», for å svare på denne høringen. Dersom tiltakene som er foreslått blir realisert, kan dette ha stor påvirkning på arbeidsforholdene til internasjonale kunstnere med enkeltmannsforetak i Norge. Arbeids- og sosialdepartementet skriver i en e-post til Stoff at de ikke har anledning til å svare på våre henvendelser. 

For Morton og Verdensrommet er uansett løsningen åpenbar. 

– Egentlig er det jo ganske lett. Internasjonale kunstnere må få lov til å ha en blandet inntekt på lik linje med kunstnere fra Norge, sier Morton.

 

LES OGSÅ: Med gaten som galleri

SAMFUNNSTOFF
Tjen mer eller dra hjem

Mange internasjonale kunstnere får ikke innvilget arbeidsopphold i Norge. Grunnen: At de ikke tjener nok penger på kunst.

 – Som internasjonal kunstner basert i Norge bekymrer man seg hele tiden for om man må forlate landet. Dersom det skjer er det en mulighet for at man ikke kan drive med kunst lenger, sier sørafrikanske Anthony Charles Morton.

Han ble ferdig med mastergraden sin ved Kunstakademiet i Bergen i 2019. Han beskriver det norske kunstmiljøet som åpent og progressivt, men at dette i stor grad blir overskygget av utfordringene knyttet til å stadig prøve å møte Utlendingsdirektoratets krav for å få visum. 

 

Staten forventer store penger av kunstnere

I dag er det rundt 12 000 faglærte personer i Norge, fra land utenfor EU/EØS. En del av denne gruppen er profesjonelle kunstnere. For disse eksisterer spesifikke regler for hvor og hvordan man kan ta seg lønnet arbeid. Per i dag må denne gruppen faglærte kunstnere kunne dokumentere oppsparte midler på over 253 378 kroner i året fra arbeid innen kunst for å få godkjent oppholdstillatelse. 

Foto: Maiken Larsen Solholmvik

Umiddelbart fremstår ikke dette ut som et problem, men Morton forteller hvor unormalt høy denne inntekten kan være for en kunstner. 

– Kunst er jo ikke en profesjon som er kjent for å gi mange jobber. Derfor er det heller ikke å forvente at man skal få en fast jobb innen kunst som betaler mye etter endt studie, sier Morton.

Morton forklarer at kravet om at opptjente penger skal komme fra feltet man er faglært i fører til en nesten umulig situasjon. Som kunstner har man gjerne perioder med høy inntekt, og andre ganger lav. Morton forklarer at mange i hans situasjon nesten aldri kan være helt sikre på om de når pengekravet for å få visum. 

– Det blir mer press på arbeidet ditt, og det er ingen plass til å gjøre feil eller å ta sjanser innenfor kunstneryrket. Bekymringen for om du får visum eller ikke, er noe du alltid må ha i bakhodet, både i sammenheng med utstillinger og i dagliglivet. Å ikke få store kunstneriske muligheter kan bli utslagsgivende for visumsøknaden din.

– For veldig mange kunstnere består hverdagen av en kombinasjon av kunstnerisk og ikke-kunstnerisk deltidsarbeid.

 

Kunstner = blandet økonomi

Ruben Steinum, styreleder i fagorganisasjonen Norske Billedkunstnere, har siden 2019 arbeidet med å tale de over 3000 medlemmenes sak. Han forklarer at Mortons arbeidssituasjon speiler den til majoriteten av selvstendig næringsdrivende kunstnere i Norge – uavhengig av hvilket statsborgerskap de har.  

– For veldig mange kunstnere består hverdagen av en kombinasjon av kunstnerisk og ikke-kunstnerisk deltidsarbeid. Det er ofte en kombinasjon av småjobber med forskjellig tilknytning til arbeidslivet, og store forskjeller i inntekt mellom kunstnere. Dette har fått merkelappen «lappeteppeøkonomi». Det er en treffende metafor, fordi det sier noe om hvordan du som kunstner må sette sammen inntektsgrunnlaget ditt, og om sårbarheten i kunstneryrket.

Ruben Steinum. Foto: Marthe Thu/NBK

Steinum påpeker at de fleste kunstnere ikke tjener til livets opphold på kunsten alene, og dermed trenger å ha en blandet økonomi. 

– Det er viktig å presisere at selv om det er en stor grad av økonomisk usikkerhet i kunstverdenen, er det også normaltilstanden. Dette er måten kunstnere opererer på. 

Når det kommer til kunstnere i Norge med statsborgerskap utenfor EU/EØS, mener Steinum og NBK derfor at UDI har et alt for rigid system. 

– Når UDI ser på søknader om arbeidsopphold fra kunstnere er de nødt til å vurdere disse ut i fra de inntektsmulighetene, og den måten å operere på som er praksis innen billedkunstfeltet. Det må være mulig å få vurdert samlet inntekt fra både lønn og næring, understreker han. 

 

Bergen vet

Kulturbyråden i Bergen, Katrine Nødtvedt, sier på telefon til Stoff at dette er en problematikk kommunen er klar over. 

– I det siste har vi blitt veldig bevisste på dagens regelverk og at det skaper en svært utrygg situasjon etter endt utdanning. Vi ser ofte at denne problemstillingen dukker opp etter endt studie ved Kunstakademiet. Vi skal være glade for at disse kunstnerne ønsker å bli i Bergen.

Instituttleder ved Kunstakademiet i Bergen, Frans Jacobi, uttrykker sin støtte til de internasjonale kunstnerne i Norge. 

– Det er opplagt en fordel for oss å ha internasjonale kunstnere og studenter i Bergen. Å utdanne internasjonale kunstnere er en stor investering, som bør følges opp med å gi dem bedre muligheter til å bli i landet også etter utdannelsen.

Jacobi forteller at masterprogrammene på Kunstakademiet har egne kurs der de forbereder studentene på hvordan det er å ha en profesjonell praksis. Her rettes det særlig fokus på økonomiske aspekter og utfordringer knyttet til kunstneryrket. Inntil nå har ikke internasjonale studenters situasjon vært spesielt i fokus. 

Frans Jacobi. Foto: UiB

– Men det er naturlig for oss å etterhvert oppgradere emnet og tilpasse det til situasjonen de internasjonale studentene våre befinner seg i. Det er et paradoks at vi utdanner så mange utenlandske kunstnere, men ikke gir dem mulighet til å bli her, sier Jacobi.

 

Politiske vedtak må til  

Kulturbyråden er også enig i at noe bør gjøres. 

– Det snakkes ofte om at man ønsker flere med høy utdanning til kommunen vår. For eksempel har vi i lang tid arbeidet for å få flere internasjonale forskere hit. Kunstnere er vel så viktige ressurser, men på grunn av strenge regelverk forhindres de med statsborgerskap utenfor EU/EØS i denne yrkesgruppen dessverre å virke og leve i Norge, sier Nødtvedt. 

Katrine Nødtvedt. Foto: Nina Blågestad

Nødtvedt uttrykker et ønske om å selv lage et initiativ opp mot staten for å bedre situasjonen til disse kunstnerne. For øyeblikket har også Arbeids- og sosialdepartementet sendt et forslag om endringer i reglene for oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende på høring. 

Morton arbeider sammen med en støttegruppe for kunstnere og kulturarbeidere med statsborgerskap utenfor EU/EØS, kalt «Verdensrommet», for å svare på denne høringen. Dersom tiltakene som er foreslått blir realisert, kan dette ha stor påvirkning på arbeidsforholdene til internasjonale kunstnere med enkeltmannsforetak i Norge. Arbeids- og sosialdepartementet skriver i en e-post til Stoff at de ikke har anledning til å svare på våre henvendelser. 

For Morton og Verdensrommet er uansett løsningen åpenbar. 

– Egentlig er det jo ganske lett. Internasjonale kunstnere må få lov til å ha en blandet inntekt på lik linje med kunstnere fra Norge, sier Morton.

 

LES OGSÅ: Med gaten som galleri

Neste artikkel
Velspilt samspill om skilsmisse