Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
MUSIKKSTOFF
Månedens debutant: Flying Rabbit
27.01.2021

Dette multikulturelle Oslo-bandet inspireres blant annet av tyrkisk psykedelisk musikk. Nå slipper de sin første EP med navnet «Eclectic Playground».

Flying Rabbit er Oslo-bandet som består av seks medlemmer fra fire forskjellige land. 15. januar slapp de sin første EP med navnet «Eclectic Playground». For de av oss som ikke vet hva «eclectic» eller «eklektisk» betyr, er det dette svaret Store Norske Leksikon gir: «begrepet brukes om uttrykk som blander elementer fra ulike områder eller stiler for å skape nye løsninger». Tittelen hinter altså om at Flying Rabbit er et band som liker å mikse og utforske forskjellige musikksjangre.

– Vi får ofte spørsmål om hvilken musikksjanger vi tilhører.

Til tross for at dette er deres første EP, er de på ingen som helst måte nybegynnere i musikkverden. De har sterk tilknytning til jazz-scenen i Oslo, erfaring fra andre band, og et lidenskapelig forhold til musikk på tvers av sjangre. Vi møtte vokalist Emily Brannigan og gitarist Jacob Kronen samme dag som utgivelsen av EP-en «Eclectic Playground».  

 Dere slapp deres første EP i dag. Hvordan føles det?

Det føles veldig bra å endelig få gitt det ut. Vi har ventet skikkelig lang tid faktisk. Det har blitt utsatt lenge på grunn av korona i håp om at ting skulle åpne opp snart, noe det ikke har gjort, sier Jacob.

Skal dere feire?

Man får jo ikke feiret ordentlig slik som situasjonen er nå, men vi tenkte å slå det sammen med bursdagen til Emily i morgen. Vi tenkte å dra til en ås i nærheten og feire med grilling, aking og champagne.

Når startet dere med prosjektet?

Vi startet faktisk med å skrive sanger for fem til seks år siden, men prosjektet kom ikke helt i gang før for to år siden, da vi møtte trommeslageren vår. Det «kickstartet» prosjektet, og vi fikk mye mer inspirasjon til å komme ordentlig i gang.

Hvordan ville dere beskrevet musikken deres?

Jeg tror jeg ville sagt allsidig og lekent. Fordi vi har gitt opp å tilskrive oss en sjanger. Det er faktisk noe vi har slitt med, å putte musikken vår i en boks. Vi får ofte spørsmål om hvilken musikksjanger vi tilhører. Er det rock, pop eller indie? Og hver gang tenker jeg at ingen av dem helt passer. 

Hun forteller videre at hun ikke vet hva slags sjanger de spiller. Fordelen med det er at man ikke blir begrenset til én musikkstil, noe hun ser på som svært positivt. Hun forteller også at både hun og Jacob har jobber innen TV- og filmproduksjon, og at de gjerne prøver å fortelle en fortelling i hver sang. – Jeg vet ikke om lytterne oppfatter det slik, men det er ofte slik vi går frem når vi lager sanger, sier Emily.

 Dere har medlemmer fra Wales, England og Sverige. Hvordan i all verden endte dere opp som Oslo-band?

Vi to ble et par i Wales for åtte år siden, mens Jacob studerte der. Så flyttet vi til Norge og startet et jazz-band. Flying Rabbit er altså vårt prosjekt nummer to. De andre i bandet er nære venner av oss som vi har møtt gjennom jazz- og musikkinteresse, sier Emily. Jacob fortsetter: – Jazzmiljøet i Oslo er ganske tett, så det er lett å møte nye folk. Vi er egentlig vel så mye venner som bandmedlemmer. Øvingene våre går egentlig bare ut på chilling, drikking og jamming.

Ikke å kunne arrangere release-gig, mener Jacob er noe av det kjipeste med å gi ut nytt materiale i en pandemi. Han forteller at de hadde konsert i forbindelse med at de slapp sin første singel i mai: 

Vi kunne bare ha femti gjester, og alle måtte sitte ned på hver sin stol hele konserten. Etter hvert ble stemningen så god at folk reiste seg og begynte å danse. Når vi kom til den siste sangen, som også er på EP-en («Don’t Oppress Me»), glemte folk seg helt. Vaktene stormet inn, og vi holdt på å bli kastet ut, forteller han.

Hvor ser dere bandet om fem år?

Forhåpentligvis så har vi et par album til. Vi vil også gjerne spille på festivaler og slikt. Ha gigs hvor vi kan samle mange folk, og ha et stort publikum. Folk som danser og digger musikken vår. Det er det vi vil hvert fall, sier Jacob.

 Er det noen festivaler eller steder dere drømmer om å spille på?

Emily svarer at det er noen veldig bra festivaler i Storbritannia som hun tror bandet kunne passet bra inn på.

– Når det kommer til festivaler i Norge, så gjerne de litt mindre og mer alternative. Det er mange kule festivaler i Norge, spesielt oppe i nord. Det virker som om alle er oppe i nord. Hvorfor er alle oppe i nord?

Simon Berndt, One Horse Town Illustration Studio

 Hva slags musikk henter dere inspirasjon fra?

I det siste har jeg hørt mye på tyrkisk psykedelisk musikk, sier Jacob.

Det er nisje!

Haha, ja! Men det er kult! Det er mange bra moderne band nå om dagen. Som blander sjangre. Funk, jazz, dance. Vi henter også inspirasjon fra seksti- og syttitalls musikk. Som Shocking Blue og Jefferson Airplane. Vi vil ikke falle inn i kun én kategori.

Flying Rabbit slipper også et helt album senere i 2021, og sier at vi kan forvente mer som det som er på EP-en. De sier i tillegg har de hentet inspirasjon fra et litt bredere spekter, deriblant spansk musikk, Ennio Morricone og Midtøsten. Vi gratulerer dem med utgivelse av en svært bra EP, og gleder oss til fortsettelsen. 

 

LES OGSÅ: Månedens debutant: David Grytten

MUSIKKSTOFF
Månedens debutant: Flying Rabbit

Dette multikulturelle Oslo-bandet inspireres blant annet av tyrkisk psykedelisk musikk. Nå slipper de sin første EP med navnet «Eclectic Playground».

Flying Rabbit er Oslo-bandet som består av seks medlemmer fra fire forskjellige land. 15. januar slapp de sin første EP med navnet «Eclectic Playground». For de av oss som ikke vet hva «eclectic» eller «eklektisk» betyr, er det dette svaret Store Norske Leksikon gir: «begrepet brukes om uttrykk som blander elementer fra ulike områder eller stiler for å skape nye løsninger». Tittelen hinter altså om at Flying Rabbit er et band som liker å mikse og utforske forskjellige musikksjangre.

– Vi får ofte spørsmål om hvilken musikksjanger vi tilhører.

Til tross for at dette er deres første EP, er de på ingen som helst måte nybegynnere i musikkverden. De har sterk tilknytning til jazz-scenen i Oslo, erfaring fra andre band, og et lidenskapelig forhold til musikk på tvers av sjangre. Vi møtte vokalist Emily Brannigan og gitarist Jacob Kronen samme dag som utgivelsen av EP-en «Eclectic Playground».  

 Dere slapp deres første EP i dag. Hvordan føles det?

Det føles veldig bra å endelig få gitt det ut. Vi har ventet skikkelig lang tid faktisk. Det har blitt utsatt lenge på grunn av korona i håp om at ting skulle åpne opp snart, noe det ikke har gjort, sier Jacob.

Skal dere feire?

Man får jo ikke feiret ordentlig slik som situasjonen er nå, men vi tenkte å slå det sammen med bursdagen til Emily i morgen. Vi tenkte å dra til en ås i nærheten og feire med grilling, aking og champagne.

Når startet dere med prosjektet?

Vi startet faktisk med å skrive sanger for fem til seks år siden, men prosjektet kom ikke helt i gang før for to år siden, da vi møtte trommeslageren vår. Det «kickstartet» prosjektet, og vi fikk mye mer inspirasjon til å komme ordentlig i gang.

Hvordan ville dere beskrevet musikken deres?

Jeg tror jeg ville sagt allsidig og lekent. Fordi vi har gitt opp å tilskrive oss en sjanger. Det er faktisk noe vi har slitt med, å putte musikken vår i en boks. Vi får ofte spørsmål om hvilken musikksjanger vi tilhører. Er det rock, pop eller indie? Og hver gang tenker jeg at ingen av dem helt passer. 

Hun forteller videre at hun ikke vet hva slags sjanger de spiller. Fordelen med det er at man ikke blir begrenset til én musikkstil, noe hun ser på som svært positivt. Hun forteller også at både hun og Jacob har jobber innen TV- og filmproduksjon, og at de gjerne prøver å fortelle en fortelling i hver sang. – Jeg vet ikke om lytterne oppfatter det slik, men det er ofte slik vi går frem når vi lager sanger, sier Emily.

 Dere har medlemmer fra Wales, England og Sverige. Hvordan i all verden endte dere opp som Oslo-band?

Vi to ble et par i Wales for åtte år siden, mens Jacob studerte der. Så flyttet vi til Norge og startet et jazz-band. Flying Rabbit er altså vårt prosjekt nummer to. De andre i bandet er nære venner av oss som vi har møtt gjennom jazz- og musikkinteresse, sier Emily. Jacob fortsetter: – Jazzmiljøet i Oslo er ganske tett, så det er lett å møte nye folk. Vi er egentlig vel så mye venner som bandmedlemmer. Øvingene våre går egentlig bare ut på chilling, drikking og jamming.

Ikke å kunne arrangere release-gig, mener Jacob er noe av det kjipeste med å gi ut nytt materiale i en pandemi. Han forteller at de hadde konsert i forbindelse med at de slapp sin første singel i mai: 

Vi kunne bare ha femti gjester, og alle måtte sitte ned på hver sin stol hele konserten. Etter hvert ble stemningen så god at folk reiste seg og begynte å danse. Når vi kom til den siste sangen, som også er på EP-en («Don’t Oppress Me»), glemte folk seg helt. Vaktene stormet inn, og vi holdt på å bli kastet ut, forteller han.

Hvor ser dere bandet om fem år?

Forhåpentligvis så har vi et par album til. Vi vil også gjerne spille på festivaler og slikt. Ha gigs hvor vi kan samle mange folk, og ha et stort publikum. Folk som danser og digger musikken vår. Det er det vi vil hvert fall, sier Jacob.

 Er det noen festivaler eller steder dere drømmer om å spille på?

Emily svarer at det er noen veldig bra festivaler i Storbritannia som hun tror bandet kunne passet bra inn på.

– Når det kommer til festivaler i Norge, så gjerne de litt mindre og mer alternative. Det er mange kule festivaler i Norge, spesielt oppe i nord. Det virker som om alle er oppe i nord. Hvorfor er alle oppe i nord?

Simon Berndt, One Horse Town Illustration Studio

 Hva slags musikk henter dere inspirasjon fra?

I det siste har jeg hørt mye på tyrkisk psykedelisk musikk, sier Jacob.

Det er nisje!

Haha, ja! Men det er kult! Det er mange bra moderne band nå om dagen. Som blander sjangre. Funk, jazz, dance. Vi henter også inspirasjon fra seksti- og syttitalls musikk. Som Shocking Blue og Jefferson Airplane. Vi vil ikke falle inn i kun én kategori.

Flying Rabbit slipper også et helt album senere i 2021, og sier at vi kan forvente mer som det som er på EP-en. De sier i tillegg har de hentet inspirasjon fra et litt bredere spekter, deriblant spansk musikk, Ennio Morricone og Midtøsten. Vi gratulerer dem med utgivelse av en svært bra EP, og gleder oss til fortsettelsen. 

 

LES OGSÅ: Månedens debutant: David Grytten

Neste artikkel
Tjen mer eller dra hjem