Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
LESERINNLEGG
Hvor stor betydning har samenes nasjonaldag?
06.02.2021

I dag er samenes nasjonaldag. Politiker Aina Madelen Nordsletta Aslaksen, fra det nyetablerte ungdomspartiet til Nordkalottfolket, skriver til Stoff hvorfor denne dagen er viktig og bør feires.

Nasjonaldagen er viktig fordi den synliggjør samene. Fordi den markerer oss. Den viser at vi fortsatt er her, at vi fortsatt eksisterer.

«Hvorfor er samenes nasjonaldag en viktig dag?» Er et spørsmål som dukker opp hvert år når det nærmer seg 6. februar. Svarene er mange. Det korte svaret for mitt vedkommende er at nasjonaldagen er viktig fordi den synliggjør samene. Fordi den markerer oss. Den viser at vi fortsatt er her, at vi fortsatt eksisterer. Det er den ene dagen i året hvor man stolt kan vise sin samiske identitet. Og for mange er det den eneste dagen i året de kan pynte seg med gákti.

Spesielt i år er samenes nasjonaldag veldig viktig. Vanligvis er dagen en stor festdag med begivenheter landet rundt. Arrangementer fra nord til sør, deriblant konserter, forestillinger, politiske tilstelninger, og samlingspunkt for samene i de forskjellige byene og bygdene. Men på grunn av koronasituasjonen kan ikke disse arrangeres fysisk, og dermed er mye avlyst.

For ja, gjennomføringen av samenes nasjonaldag blir faktisk annerledes i år. Selv om hverken regjeringen eller de store mediehusene har gått ut og sagt noe om det, slik har gjort månedsvis i forkant av 17.mai, sommerferie og jul. Noe av feiringen vil arrangeres digitalt, men det er på langt nær like mange arrangementer i år som tidligere år. På noen måter er dette en fordel, ved at de arrangementene som fortsatt går kanskje når ut til flere, selv om de nok hadde nådd ut til enda flere om de største avisene også ville publisere saker om det.

Men hva med alle de arrangementene som avlyses? Hva med artistene, skuespillerne og kunstnerne som ikke får framført, utstilt og solgt verkene sine? De taper mye av inntekten sin på koronanedstengningene. Det er flere kommuner og organisasjoner rundt om i landet som vanligvis arrangerer en eller annen form for feiring av samenes nasjonaldag årlig. Det er budsjettert midler til disse arrangementene. Disse kommunene og organisasjonene sparer en god del på reiseutgifter, kost og losji, artisthonorarer og lignende nå. Hvor går de pengene nå som arrangementene er avlyst? De midlene kommer nok mer til gode for kulturarbeiderne, enn en eventuell videohilsen der det offentlige gratulerer oss med nasjonaldagen ville gjøre.

Forhåpentligvis kommer det en tid etter pandemien hvor vi igjen kan samles som vanlig. En tid hvor vi igjen kan feire samenes nasjonaldag som normalt. Hvis kulturlivet vårt overlever denne pandemien, vel og merke. Kulturarbeiderne taper nå både inntekt og støtte, og dersom de ikke får inn tilstrekkelig med midler, kan de ikke fortsette med arbeidet sitt. De kan ikke fortsette å leve på sultegrensen i håp om bedre tider snart, så de igjen skal få dratt på ulike arrangementer. Hvordan støttes disse kulturarbeiderne nå?

Vanligvis er det slik at mange får sydd sin første gákti og kjøper alt tilbehør i forkant av samenes nasjonaldag.

For ikke å snakke om samiske duodjiutøvere. Nå som ting ikke arrangeres fysisk lenger, er det et fåtall mennesker som pynter seg med gákti og annet tradisjonelt håndverk. Dette taper også duodjiutøverne mye inntekt på. Vanligvis er det slik at mange får sydd sin første gákti og kjøper alt tilbehør i forkant av samenes nasjonaldag. Og veldig mange velger også å oppgradere antrekket og utstyret de har fra før. Det er mye arbeid som går til produksjon av duodji-produkter. Godt, autentisk håndarbeid og perfeksjon koster. Dette er summer som nå går tapt. Disse summene kan påvirke duodjiutøverne i stor grad.

Om ikke det kommer en støtteordning for duodjiutøverne som påvirkes av pandemien, frykter jeg at mye autentisk duodji forsvinner. Jeg frykter at flere av våre flinke duodjiutøvere må slutte med det viktige arbeidet sitt, og at vi da ser en større forekomst av falsk duodji.

Vår generasjon er også den første generasjonen som har vokst opp med å feire nasjonaldagen. For oss er det naturlig å gå på de forskjellige arrangementene, og det iført ekte samisk duodji. Vi ville gledelig støttet både kulturarbeidere og duodjiutøvere om vi kunne.

For selv om nasjonaldagen er en festdag for oss, så er vi ikke unntatt arbeidet med å forsvare oss.

Vi er også den første generasjonen som får høste alle godene som de tidligere generasjonene har kjempet for. Selv om det fortsatt er langt igjen å gå, før vi er på et optimalt stadie. For selv om nasjonaldagen er en festdag for oss, så er vi ikke unntatt arbeidet med å forsvare oss. Forsvare kulturen vår. Forsvare språket vårt. Forsvare nasjonaldrakten vår. Forsvare identiteten vår. Ja, til og med vår eksistens blir stilt spørsmål ved.

Selvfølgelig er det ikke slik at alle stiller negativt ladede spørsmål, men mange oppleves krenkende. Og når man får de samme type spørsmål hvert år, av utallige personer, så går man lei. I tillegg er det ofte slike spørsmål som man tenker bør være grunnleggende kunnskap blant utenforstående.

Derfor mener vi at det er på tide med en offentlig og nasjonal ressurs. En som aller helst er nivådelt, så både barnehager og skoler kan benytte seg av den. Så absolutt alle i landet har tilgang til den samme riktige og objektive informasjonen. For slik det er nå så må ofte vi selv opptre som oppslagsverk for de som har lite kunnskap om samer. Og når informasjonen ikke kommer fra offentlig hold så blir den fort subjektiv. Noe som kan føre til enda flere fordommer, som igjen kan føre til mer hets, diskriminering og rasisme.

I tillegg er det nå slik at barnehager og skoler ikke har en felles portal hvor de kan hente informasjon og opplegg til undervisning. Det har åpnet for at flere lager slikt opplegg og sprer eller selger det. Da har ikke vi en måte å kvalitetssikre denne informasjonen. Det er veldig mange som har en oppfatning om at samer ikke er et reelt urfolk, og at vår eksistens ikke er sann. Og det er ingenting som hindrer dem i å framstille sine synspunkter og teorier som sannhet. Hva om de lager et slikt opplegg for barnehagene og skolene? Hva gjør vi om x antall barn og unge vokser opp med falsk informasjon om samene?

Samenes nasjonaldag er også den dagen hvor resten av befolkningen har størst mulighet og engasjement for å tilegne seg kunnskap om oss.

Samenes nasjonaldag er en viktig dag på mange måter. Ikke bare for markeringen av folkets identitet. Men det er også en utrolig viktig kulturbærer for oss. I form av både kulturarrangementer og i form av duodji-produktene vi bærer. Samenes nasjonaldag er også den dagen hvor resten av befolkningen har størst mulighet og engasjement for å tilegne seg kunnskap om oss.

Så mitt ønske for nasjonaldagen i år er at det offentlige tar grep for å støtte opp om disse faktorene. Både Sametinget, Stortinget, regjeringen, kommunene og de store mediehusene kan spille store roller i arbeidet med å vise betydningen av samenes nasjonaldag. Mitt ønske er at kulturarbeiderne får nok støtte til å kunne fortsette med arbeidet sitt. Og at vi får en ressurs som sikrer at alle får tilstrekkelig med kunnskap om samer.

Så vi en vakker dag skal få en feiring hvor vi kan gå på konsert og teater igjen. En feiring hvor vi slipper å gå i falsk gákti. En feiring hvor vi slipper å forsvare oss mot falsk informasjon om vår egen kultur.

 

LES OGSÅ: Det kreves radikale tiltak

LESERINNLEGG
Hvor stor betydning har samenes nasjonaldag?

I dag er samenes nasjonaldag. Politiker Aina Madelen Nordsletta Aslaksen, fra det nyetablerte ungdomspartiet til Nordkalottfolket, skriver til Stoff hvorfor denne dagen er viktig og bør feires.

Nasjonaldagen er viktig fordi den synliggjør samene. Fordi den markerer oss. Den viser at vi fortsatt er her, at vi fortsatt eksisterer.

«Hvorfor er samenes nasjonaldag en viktig dag?» Er et spørsmål som dukker opp hvert år når det nærmer seg 6. februar. Svarene er mange. Det korte svaret for mitt vedkommende er at nasjonaldagen er viktig fordi den synliggjør samene. Fordi den markerer oss. Den viser at vi fortsatt er her, at vi fortsatt eksisterer. Det er den ene dagen i året hvor man stolt kan vise sin samiske identitet. Og for mange er det den eneste dagen i året de kan pynte seg med gákti.

Spesielt i år er samenes nasjonaldag veldig viktig. Vanligvis er dagen en stor festdag med begivenheter landet rundt. Arrangementer fra nord til sør, deriblant konserter, forestillinger, politiske tilstelninger, og samlingspunkt for samene i de forskjellige byene og bygdene. Men på grunn av koronasituasjonen kan ikke disse arrangeres fysisk, og dermed er mye avlyst.

For ja, gjennomføringen av samenes nasjonaldag blir faktisk annerledes i år. Selv om hverken regjeringen eller de store mediehusene har gått ut og sagt noe om det, slik har gjort månedsvis i forkant av 17.mai, sommerferie og jul. Noe av feiringen vil arrangeres digitalt, men det er på langt nær like mange arrangementer i år som tidligere år. På noen måter er dette en fordel, ved at de arrangementene som fortsatt går kanskje når ut til flere, selv om de nok hadde nådd ut til enda flere om de største avisene også ville publisere saker om det.

Men hva med alle de arrangementene som avlyses? Hva med artistene, skuespillerne og kunstnerne som ikke får framført, utstilt og solgt verkene sine? De taper mye av inntekten sin på koronanedstengningene. Det er flere kommuner og organisasjoner rundt om i landet som vanligvis arrangerer en eller annen form for feiring av samenes nasjonaldag årlig. Det er budsjettert midler til disse arrangementene. Disse kommunene og organisasjonene sparer en god del på reiseutgifter, kost og losji, artisthonorarer og lignende nå. Hvor går de pengene nå som arrangementene er avlyst? De midlene kommer nok mer til gode for kulturarbeiderne, enn en eventuell videohilsen der det offentlige gratulerer oss med nasjonaldagen ville gjøre.

Forhåpentligvis kommer det en tid etter pandemien hvor vi igjen kan samles som vanlig. En tid hvor vi igjen kan feire samenes nasjonaldag som normalt. Hvis kulturlivet vårt overlever denne pandemien, vel og merke. Kulturarbeiderne taper nå både inntekt og støtte, og dersom de ikke får inn tilstrekkelig med midler, kan de ikke fortsette med arbeidet sitt. De kan ikke fortsette å leve på sultegrensen i håp om bedre tider snart, så de igjen skal få dratt på ulike arrangementer. Hvordan støttes disse kulturarbeiderne nå?

Vanligvis er det slik at mange får sydd sin første gákti og kjøper alt tilbehør i forkant av samenes nasjonaldag.

For ikke å snakke om samiske duodjiutøvere. Nå som ting ikke arrangeres fysisk lenger, er det et fåtall mennesker som pynter seg med gákti og annet tradisjonelt håndverk. Dette taper også duodjiutøverne mye inntekt på. Vanligvis er det slik at mange får sydd sin første gákti og kjøper alt tilbehør i forkant av samenes nasjonaldag. Og veldig mange velger også å oppgradere antrekket og utstyret de har fra før. Det er mye arbeid som går til produksjon av duodji-produkter. Godt, autentisk håndarbeid og perfeksjon koster. Dette er summer som nå går tapt. Disse summene kan påvirke duodjiutøverne i stor grad.

Om ikke det kommer en støtteordning for duodjiutøverne som påvirkes av pandemien, frykter jeg at mye autentisk duodji forsvinner. Jeg frykter at flere av våre flinke duodjiutøvere må slutte med det viktige arbeidet sitt, og at vi da ser en større forekomst av falsk duodji.

Vår generasjon er også den første generasjonen som har vokst opp med å feire nasjonaldagen. For oss er det naturlig å gå på de forskjellige arrangementene, og det iført ekte samisk duodji. Vi ville gledelig støttet både kulturarbeidere og duodjiutøvere om vi kunne.

For selv om nasjonaldagen er en festdag for oss, så er vi ikke unntatt arbeidet med å forsvare oss.

Vi er også den første generasjonen som får høste alle godene som de tidligere generasjonene har kjempet for. Selv om det fortsatt er langt igjen å gå, før vi er på et optimalt stadie. For selv om nasjonaldagen er en festdag for oss, så er vi ikke unntatt arbeidet med å forsvare oss. Forsvare kulturen vår. Forsvare språket vårt. Forsvare nasjonaldrakten vår. Forsvare identiteten vår. Ja, til og med vår eksistens blir stilt spørsmål ved.

Selvfølgelig er det ikke slik at alle stiller negativt ladede spørsmål, men mange oppleves krenkende. Og når man får de samme type spørsmål hvert år, av utallige personer, så går man lei. I tillegg er det ofte slike spørsmål som man tenker bør være grunnleggende kunnskap blant utenforstående.

Derfor mener vi at det er på tide med en offentlig og nasjonal ressurs. En som aller helst er nivådelt, så både barnehager og skoler kan benytte seg av den. Så absolutt alle i landet har tilgang til den samme riktige og objektive informasjonen. For slik det er nå så må ofte vi selv opptre som oppslagsverk for de som har lite kunnskap om samer. Og når informasjonen ikke kommer fra offentlig hold så blir den fort subjektiv. Noe som kan føre til enda flere fordommer, som igjen kan føre til mer hets, diskriminering og rasisme.

I tillegg er det nå slik at barnehager og skoler ikke har en felles portal hvor de kan hente informasjon og opplegg til undervisning. Det har åpnet for at flere lager slikt opplegg og sprer eller selger det. Da har ikke vi en måte å kvalitetssikre denne informasjonen. Det er veldig mange som har en oppfatning om at samer ikke er et reelt urfolk, og at vår eksistens ikke er sann. Og det er ingenting som hindrer dem i å framstille sine synspunkter og teorier som sannhet. Hva om de lager et slikt opplegg for barnehagene og skolene? Hva gjør vi om x antall barn og unge vokser opp med falsk informasjon om samene?

Samenes nasjonaldag er også den dagen hvor resten av befolkningen har størst mulighet og engasjement for å tilegne seg kunnskap om oss.

Samenes nasjonaldag er en viktig dag på mange måter. Ikke bare for markeringen av folkets identitet. Men det er også en utrolig viktig kulturbærer for oss. I form av både kulturarrangementer og i form av duodji-produktene vi bærer. Samenes nasjonaldag er også den dagen hvor resten av befolkningen har størst mulighet og engasjement for å tilegne seg kunnskap om oss.

Så mitt ønske for nasjonaldagen i år er at det offentlige tar grep for å støtte opp om disse faktorene. Både Sametinget, Stortinget, regjeringen, kommunene og de store mediehusene kan spille store roller i arbeidet med å vise betydningen av samenes nasjonaldag. Mitt ønske er at kulturarbeiderne får nok støtte til å kunne fortsette med arbeidet sitt. Og at vi får en ressurs som sikrer at alle får tilstrekkelig med kunnskap om samer.

Så vi en vakker dag skal få en feiring hvor vi kan gå på konsert og teater igjen. En feiring hvor vi slipper å gå i falsk gákti. En feiring hvor vi slipper å forsvare oss mot falsk informasjon om vår egen kultur.

 

LES OGSÅ: Det kreves radikale tiltak

Neste artikkel
Månedens debutant: Flying Rabbit