Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
LESERINNLEGG
Formelle uklarheter
24.02.2021

Når du først har fått avslag på en søknad til forvaltningen, hadde det jo, i det aller minste, vært digg å skjønne hvorfor.

I TV-kampanjen «klart språk» fra Kommunesektorens Organisasjon (KS), kommer det fram at en av tre ikke forstår offentlige brev. Så sent som februar i fjor ville du kanskje fnyst og tenkt «Det angår jo ikke meg! Jeg kan jo norsk», før du red videre på din høye hest. Så kom covid-19, og gjorde mange av oss bedre kjent med den språklige Rubik’s kube som er offentlige brev. Pandemien fikk fingrene til forvaltningens ansatte til å løpe over tastaturet som trommestikkene til et buekorps på 17. mai. Og mange måtte kjenne på ydmykelsen av å fylle ut skjemaer og lese vedtak man egentlig ikke forstår. Finnes det en kur for byråkratspråk og formelle uklarheter?

 

Et anerkjent problem

Selv om korona-situasjonen kanskje har helt bensin på bålet, kan ikke pandemien ta hele skylden. Knotete og byråkratisk språk i forvaltningen har lenge vært et problem. Regjeringen har et mål om å gjøre forvaltningen mindre skummel for personen i gata. Oversatt til byråkrat-norsk: Hjelp, uklart språk koster staten ca. 300 millioner kroner i året!

KS’ «klart språk»-ordning trådte i kraft våren 2016, og oppfordrer de som mottar offentlige brev til å kreve klart språk. Ordningen omfatter også «klarsprak.no», der offentlige ansatte kan dele sine beste brev med hverandre. Tanken er utvilsomt god, men er det nok? 

 

Skaper et skille 

Etter Jussformidlingens erfaring har forvaltningens gamle språkvaner vært vonde å vende. Knotete formuleringer rammer fortsatt mange, og de som er hardest rammet er trolig de som får unødig formalistiske vedtak fra Nav. I mange tilfeller fremstår det som at saksbehandlerne i Nav har glemt at vedtakene ofte retter seg mot ressurssvake personer. 

Det er ikke til å stikke under kontorstolen at noe av problemet stammer fra avstanden den enorme mengden skjemaer har skapt mellom saksbehandleren og søkeren. Det gjennomgående tema virker likevel å være et ønske om at brevene skal være formelle fremfor forståelige. Jussformidlingen får mange henvendelser fra personer som trenger hjelp til å forstå brev fra Nav og andre offentlige instanser. Av hensyn til leseren unngår jeg å ta med eksempler på offentlige brev med fire til fem innskutte bisetninger, doble og triple nektelser og passiv s-er. Kort fortalt: brevene kan ikke sies å være, i beste fall, det motsatte av uheldig formulert. 

Klagefristene for vedtak som er fattet av Nav er normalt seks uker. Andre deler av forvaltningen opererer med en tre ukers klagefrist. Slik klagefristene er formulert i dag tar de ikke høyde for at mange bruker deler av denne tiden på å forstå innholdet i vedtaket. Jussformidlingen er av den oppfatning at det vil være hensiktsmessig å avbryte klagefristen i de tilfeller der klager trenger hjelp til å forstå vedtakets innhold. Dette vil gi klageren mer tid til å sette seg inn i vedtaket. Kanskje noen saksbehandleres øyne til og med åpnes for muligheten til å skrive enklere, mer forståelig norsk som følge?

 

Ufrivillig hersketeknikk

Mange instanser er smittet av byråkratspråk. Mange virker å ha glemt at denne skrivestilen stammer fra jurister og byråkraters ønske om å være akademiske og formelle – en slags hersketeknikk som kan forvirre og ekskludere «uvitende lekfolk». Det er derfor svært uheldig at denne typen formuleringer har smittet over til de som demokratiet er avhengig av at formulerer seg klart. Vi mener det burde være mulig å være forståelig fremfor formell, uten at det går utover yrkesstoltheten.

 

LES OGSÅ: Det kreves radikale tiltak

LESERINNLEGG
Formelle uklarheter

Når du først har fått avslag på en søknad til forvaltningen, hadde det jo, i det aller minste, vært digg å skjønne hvorfor.

I TV-kampanjen «klart språk» fra Kommunesektorens Organisasjon (KS), kommer det fram at en av tre ikke forstår offentlige brev. Så sent som februar i fjor ville du kanskje fnyst og tenkt «Det angår jo ikke meg! Jeg kan jo norsk», før du red videre på din høye hest. Så kom covid-19, og gjorde mange av oss bedre kjent med den språklige Rubik’s kube som er offentlige brev. Pandemien fikk fingrene til forvaltningens ansatte til å løpe over tastaturet som trommestikkene til et buekorps på 17. mai. Og mange måtte kjenne på ydmykelsen av å fylle ut skjemaer og lese vedtak man egentlig ikke forstår. Finnes det en kur for byråkratspråk og formelle uklarheter?

 

Et anerkjent problem

Selv om korona-situasjonen kanskje har helt bensin på bålet, kan ikke pandemien ta hele skylden. Knotete og byråkratisk språk i forvaltningen har lenge vært et problem. Regjeringen har et mål om å gjøre forvaltningen mindre skummel for personen i gata. Oversatt til byråkrat-norsk: Hjelp, uklart språk koster staten ca. 300 millioner kroner i året!

KS’ «klart språk»-ordning trådte i kraft våren 2016, og oppfordrer de som mottar offentlige brev til å kreve klart språk. Ordningen omfatter også «klarsprak.no», der offentlige ansatte kan dele sine beste brev med hverandre. Tanken er utvilsomt god, men er det nok? 

 

Skaper et skille 

Etter Jussformidlingens erfaring har forvaltningens gamle språkvaner vært vonde å vende. Knotete formuleringer rammer fortsatt mange, og de som er hardest rammet er trolig de som får unødig formalistiske vedtak fra Nav. I mange tilfeller fremstår det som at saksbehandlerne i Nav har glemt at vedtakene ofte retter seg mot ressurssvake personer. 

Det er ikke til å stikke under kontorstolen at noe av problemet stammer fra avstanden den enorme mengden skjemaer har skapt mellom saksbehandleren og søkeren. Det gjennomgående tema virker likevel å være et ønske om at brevene skal være formelle fremfor forståelige. Jussformidlingen får mange henvendelser fra personer som trenger hjelp til å forstå brev fra Nav og andre offentlige instanser. Av hensyn til leseren unngår jeg å ta med eksempler på offentlige brev med fire til fem innskutte bisetninger, doble og triple nektelser og passiv s-er. Kort fortalt: brevene kan ikke sies å være, i beste fall, det motsatte av uheldig formulert. 

Klagefristene for vedtak som er fattet av Nav er normalt seks uker. Andre deler av forvaltningen opererer med en tre ukers klagefrist. Slik klagefristene er formulert i dag tar de ikke høyde for at mange bruker deler av denne tiden på å forstå innholdet i vedtaket. Jussformidlingen er av den oppfatning at det vil være hensiktsmessig å avbryte klagefristen i de tilfeller der klager trenger hjelp til å forstå vedtakets innhold. Dette vil gi klageren mer tid til å sette seg inn i vedtaket. Kanskje noen saksbehandleres øyne til og med åpnes for muligheten til å skrive enklere, mer forståelig norsk som følge?

 

Ufrivillig hersketeknikk

Mange instanser er smittet av byråkratspråk. Mange virker å ha glemt at denne skrivestilen stammer fra jurister og byråkraters ønske om å være akademiske og formelle – en slags hersketeknikk som kan forvirre og ekskludere «uvitende lekfolk». Det er derfor svært uheldig at denne typen formuleringer har smittet over til de som demokratiet er avhengig av at formulerer seg klart. Vi mener det burde være mulig å være forståelig fremfor formell, uten at det går utover yrkesstoltheten.

 

LES OGSÅ: Det kreves radikale tiltak

Neste artikkel
Når teppet ikke faller