I 2016 ble Simon Alejandro bedt om å arrangere en klubbkveld på Landmark. Fem år senere, og mange svette og stemningsfulle klubbkvelder siden, feirer Jungelen bursdag. Til anledningen har de booket norsk-etiopiske Gutu Abera.

– På gutterommet hjemme var det en slags oppslagstavle, en plakat på veggen som det stod Jungelen på, der alle som var innom måtte signere. Det var egentlig slik det navnet oppstod. I 2016 hang jeg en del på Landmark, og hun som var kurator der, Maria Rusinovskaya, visste at jeg holdt på med DJ-ing og kjente musikere. Hun spurte om jeg ville sette opp et arrangement, holde en klubbkveld der. Da kjørte jeg på. 

Klubbscenen i Bergen har vært dominert av house og techno. Var Jungelen noe Bergen trengte?

– Jeg prøver egentlig bare å presentere det jeg selv liker, det jeg blir mest giret på når jeg hører en DJ eller ser et band. Jeg tror rett og slett alle kan få til noe kult så lenge man presenterer noe man selv digger.

Hva var din inspirasjon til klubbkonseptet? 

– Jeg var allerede stor fan av to andre klubber, som jeg hadde vært mye på. Sofrito i London, et veldig kult plateselskap og klubbkonsept, og Jassbox i Bergen, drevet av Espen Horne. Jeg var inspirert av måten de gjorde ting på – musikken som ble spilt, og stemningen de kveldene. Da jeg startet Jungelen hentet jeg inspirasjon fra disse, og prøvde å skape noe eget. Det kom masse folk, og da begynte egentlig ballen å rulle. 

Jeg vil høre mer om Sofrito i London.

– De var blant de første i Europa til å spille afrikansk, latinamerikansk og karibisk musikk i en klubbsetting, de er pionerer. Estetikken var sykt fet, de hadde sin helt egen stil på hvordan ting så ut, dekorasjonene, og hvordan stemningen var. Sofrito – helsikke! De har også gitt ut masse fet musikk!

Simon Alejandro har i mange år vært et kjent navn i det bergenske hip hop-miljøet som rapper.

Hvor kommer egentlig lidenskapen for afrikansk, latinamerikansk og karibisk musikk fra?

– Det er noe jeg har plukket opp de siste årene, og spesielt da jeg bodde i Montpellier og Paris. I Paris gikk jeg ut hele tiden, var på fester og hørte mye livemusikk og DJs. Linken til det karibiske, da snakker jeg egentlig spesifikt om de franske karibiske stedene som Guadeloupe og Martinique – gamle franske kolonier. En god del mennesker derfra bor i Frankrike, og de har kafeer og barer på loppemarkedene. Hver lørdag i Paris pleide jeg å stikke på loppemarked og kjøpe plater og spise ris med hundesaus, som de kaller det.

Dermed var oppholdet i Frankrike med på å forme klubbkonseptet.

– Jeg ble oppslukt av å starte en klubb som representerte meg og hva jeg likte. Dermed var det karibisk, afrikansk, og latinamerikansk musikk som ble identiteten til Jungelen. Uten Paris og Montpellier hadde kanskje konseptet blitt noe annet.

Jung, Jungelen Ung, er det nyeste prosjektet. En plattform og frisone for unge i Bergen mellom 13-26, uavhengig av bakgrunn og kjønn. 

– Jeg startet opp med dette i 2019, men det ble seriøst når korona kom, for da kunne jeg ikke arrangere klubbkveld lenger.

Selv om korona har vært en katastrofe for kulturbransjen, ser Alejandro flere lysglimt.

– Det positive er at jeg virkelig har fått tid til å satse på og starte opp Jung. Jeg er veldig glad for det. For min del har covid egentlig snudd helt opp ned på jobben min. Man forstår at nettverket av venner, musikere, DJs og aktører rundt omkring, er viktig – kanskje enda viktigere nå. I tillegg har jeg fått tid til å jobbe med litt andre prosjekter, men det er egentlig hemmelig. 

Hvorfor har Jungelen blitt så populært?

– Det er enkelt å være med, tror jeg. På klubbkveldene er det jo skammye dansing og god stemning, men det er ikke sånn at du må være en god danser eller kunne noe fra før. Terskelen er lav for å bli med på et arrangement. Innholdet presenteres på en inkluderende måte, og hele stemningen rundt Jungelen er åpen og varm. Det har vært nøkkelen. «Alle» har spilt der, altså mange lokale musikere, DJs og artister har spilt der hvert år, danset, styrt lyd og lys, vært med på merch-bilder, hjulpet til å rigge. Nå har vi drevet på med det i fem år. Mange har bidratt, og er derfor knyttet til Jungelen på en eller annen måte.

Hvordan ville jubileet sett ut i en koronafri verden?

– Vanligvis har vi to etasjer på Landmark, og vanligvis er det 500-600 personer som kommer på bursdagsfeiringene. Det er skamgøy og man får muligheten til å gjøre det litt større. I fjor hadde vi artister fra Aarhus, Paris, København, Montpellier – en stor familiesamling – rett før lockdown.

På lørdag er det duket for streamingkonsert med Gutu Abera.

– Han har vært i studio siste året og spilt inn ny, egenkomponert etiopisk musikk. Han har tatt inspirasjon fra 70-tallet vil jeg si – man kan se det på hvordan han kler seg. Det blir live dansemusikk fra Etiopia. Også blir det DJ-sets torsdag, fredag og lørdag, pluss konsert på lørdagen, med Malte Sanggaard, Kamuflars og meg selv. 

Hvorfor er klubb, musikk og dans det noe vi savner under pandemien?

– Det er fordi man møter folk der. Det er uformelt. Det er langt borte fra jobb og skole, og det savner man. Vi får meldinger fra folk hver uke som spør om når vi skal ha klubb igjen. De skriver at de savner å danse, og at de savner å høre ny musikk. Vi får folk til å åpne ørene, og skjønne at det er mye kult fra Kapp Verde, Guadeloupe eller Etiopia, og de blir sånn: Dette har jeg ikke hørt, men det er jo helt sinnsykt fett!

LES OGSÅ: Bergens egen Dolly Parton