Stoff møter Guilty Garden inne på Bergen Kjøtt – den tidligere kjøttfordelingsfabrikken i Skuteviken, som det siste tiåret har vært et verksted for kunstnere og musikere. Her inne, i Duper-studio, spilte bandet inn debutplaten sin på to intense uker i fjor sommer. Etter planen kommer den til sommeren, introdusert av tre singelslipp utover våren. 

Bandet består av Simen Walle, Eirik Marinius Sandvik, Vegard Lemme og Sverre Sæbø. Guttene leverer en rockete sound med elementer fra sjangre som folk, jazzrock og noiserock.  

Guilty Garden er et navn som vekker assosiasjoner, blant annet til Bibelen. Hvordan ble det til? 

– Bandnavnet kom vel av at vi jobbet med en låt med samme tittel. I den låten bruker Simen metaforer som hage og gress for å beskrive følelser. Selve navnet klinger bra, og at det vekker assosiasjoner hos folk er jo positivt, sier trommis Vegard Lemme. 

Simen Walle, bandets vokalist og tekstforfatter, har i skrivingen tatt inspirasjon fra Bob Dylan, Nick Cave og deLillos. På den kommende platen har han skapt et tekstunivers som skildrer et turbulent følelsesliv. For eksempel er debutsingelen “Easy to Say” basert på overstimuli i form av sosial angst. Walle påpeker at motsetninger er essensielt når noe skal formidles gjennom tekst.

 –  For å beskrive noe stygt/vakkert er det viktig at det stilles opp mot noe av motsatt art. Jeg har prøvd å bruke ulike metaforer for å beskrive det vulgære og stygge på en vakker måte, sier Walle. 

 Er det en rød tråd i tematikken på platen?

 – Ja. Musikken reflekterer spekteret en menneskelig sinnstilstand beveger seg gjennom innenfor en kort periode. Den varierer mellom å beskrive alt fra en klaustrofobisk følelse til det å være i et helt fritt rom. Dette gjelder både for tekstene og lydbildet. Vi har både eksplosive, rockete låter og rolige, tankefulle ballader, fortsetter Walle.

Hvordan ble dette prosjektet satt i gang?

 – Det var vel egentlig jeg som ville se hva som skjedde hvis vi fire tok turen inn i et studio. Vi hadde ingen visjon utover at vi ville lage en plate. Det ferdige produktet er et resultat av stemningen som oppstår når vi spiller sammen. Vi er fire musikere med ulik bakgrunn, og alle har bidratt med hvert sitt unike uttrykk, sier Vegard Lemme. 

 Guttene er engasjert i flere grener innenfor det lokale musikkmiljøet. To av dem studerer utøvende jazz, to av dem er musikkprodusenter og alle fire er delaktige i flere andre band- og musikkprosjekter. 

 – Det som er så fett med musikkmiljøet i Bergen er at folk er villige til å samarbeide og utforske ny musikk på tvers av musikalsk bakgrunn, uten å være bundet av sjanger. Alle kjenner alle, og dermed er terskelen lav for å spørre folk om de vil bli med på et nytt prosjekt. Derfor skapes det mye kult og originalt i denne byen, sier gitarist Eirik Marinius Sandvik.  

 Hvilke ambisjoner har dere?

 – Å lage en plate var det første målet vi satte oss, og nå er det i boks. Og så håper vi at folk liker det vi har laget. Det gjenstår jo å se. Videre har vi selvfølgelig ambisjoner om å spille live og dra på turne. Vi savner å spille, sier bassist Sverre Sæbø.

Hvis dere kunne spilt på hvilken som helst scene, hvor ville det vært?

 – Hvilken som helst scene? Royal Albert Hall. Haha. Eller Garage? Det er litt for sent. Men ja, vi hører hjemme på klubbscener. Se for deg et tettpakket, lite, mørkt lokale. Der vil vi spille. 

 Hele prosjektet er laget og spilt inn på veldig kort tid. Guttene forteller at de på denne måten har kunnet utnytte den kreative boblen de befinner seg i fullt ut. Låtene ble mikset knapt to uker etter innspilling, da de fortsatt var på samme sted mentalt som under skapelsesprosessen.

 Når dere skal lage en låt, hvor begynner dere?

 – Det starter ofte med at en av oss har en låtidé med til øvingslokalet, så videreutvikler vi den sammen. Fordelen med å være fire musikere med ulike musikalske erfaringer og tankesett, er at vi utfyller hverandre på nye måter hele tiden. Alle i bandet kommer med ting som de andre får et utrolig kick av, men som man aldri kunne ha kommet på selv, sier Walle.

 Er dere perfeksjonister?

 – Jeg føler at vi er perfeksjonister der det trengs. Som regel trumfer energien at alt lyder teknisk perfekt. Men det kommer selvfølgelig an på konteksten; hvis det for eksempel skal legges på strykere på et parti, er vi kanskje ekstra pirkete. Men vi er først og fremst opptatt av feelingen og energien i musikken. Det er tross alt den som skal fange folk, sier Lemme.

LES OGSÅ: Månedens debutant: Flying Rabbit